{"id":107843,"date":"2025-12-08T20:28:14","date_gmt":"2025-12-08T20:28:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/107843\/"},"modified":"2025-12-08T20:28:14","modified_gmt":"2025-12-08T20:28:14","slug":"skolegudstjenester-er-ikke-mangfold-fvn-no","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/107843\/","title":{"rendered":"Skolegudstjenester er ikke mangfold – fvn.no"},"content":{"rendered":"

En skole kan ikke kalle deltagelse for alle p\u00e5 \u00e9n religi\u00f8s handling fra et trossamfunn for et uttrykk for mangfold. Mangfold handler ikke om \u00e5 l\u00f8fte frem \u00e9n tradisjon og forvente at alle andre skal tilpasse seg eller melde seg ut.<\/p>\n

Skal man f\u00f8rst hevde at gudstjenester er en naturlig del av skolens arbeid for \u00e5 speile mangfoldet, m\u00e5 man gj\u00f8re som teolog og professor L\u00f8land foresl\u00e5r: gi tilsvarende plass til alle religioner og livssyn. Islam. Hinduisme. Buddhismen. Humanismen. Sikhismen. Og s\u00e5 videre. Det er f\u00e5 som \u00f8nsker det \u2013 og nettopp derfor faller argumentet om \u00abmangfold\u00bb sammen. Skolen skal ikke v\u00e6re en arena for praktisering av religion, men for undervisning om religion.<\/p>\n

\"\"\/ Nettopp i et mangfoldig samfunn b\u00f8r det v\u00e6re skole\u00adguds\u00adtjenester <\/a> <\/p>\n

Og den undervisningen f\u00e5r elevene allerede. Kristendommen har dessuten en s\u00e6rstilling i KRLE-faget, noe Udjus viser til. Det er riktig \u2013 men ogs\u00e5 et godt eksempel p\u00e5 at s\u00e6rordninger ikke automatisk er gode ordninger. Da K-en og 50-prosentkravet ble innf\u00f8rt, var motstanden bred: religi\u00f8se samfunn, ikke-religi\u00f8se organisasjoner, l\u00e6rere, fagmilj\u00f8er og en samlet utdanningssektor advarte mot politisering og faglig skjevhet. Motstanden er der fremdeles. Det er vanskelig \u00e5 bruke dette som argument for at praksiser som skolegudstjenester ogs\u00e5 b\u00f8r beholdes. Tradisjon er ikke et pedagogisk eller inkluderende prinsipp.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Foto:<\/strong> Pavel Storozhuk \/ Human-Etisk Forbund Christian Lomsdalen <\/p>\n

Leder i Human-Etisk Forbund<\/p>\n

I realiteten vet vi at skolegudstjenester skaper splittelse, ikke fellesskap. Forskning viser store variasjoner i b\u00e5de informasjon og tilrettelegging. Noen elever f\u00e5r gode alternativer, andre f\u00e5r matteoppgaver, fjerner tyggis tyggis fra stoler, eller sitter alene. Det er ikke et uttrykk for mangfold \u2013 det er det motsatte. Skolen jobber hele \u00e5ret med inkludering; akkurat i desember velger noen \u00e5 gj\u00f8re unntak.<\/p>\n

Som dokumentert i l\u00e6rerunders\u00f8kelser<\/a> finnes det ingen helhetlig praksis som sikrer likeverdige alternativer. Det er derfor kommuner som Hamar \u2013 etter initiativ fra skolene selv \u2013 velger felles, ikke-religi\u00f8se arrangementer. Dette er fullt i tr\u00e5d med oppl\u00e6ringsloven og Utdanningsdirektoratets egne f\u00f8ringer om likeverd og tilh\u00f8righet.<\/p>\n

For elevenes l\u00e6ring spiller det ingen rolle: Undervisningen om jul, kristendom og tradisjoner skjer uansett i klasserommet. Det skolen m\u00e5 ta ansvar for, er fellesskapet. Og fellesskap bygges ikke gjennom handlinger som krever fritak og som fragmenterer elevgruppen.<\/p>\n

Vil kirken invitere barn til gudstjeneste f\u00f8r jul? Selvsagt. Den d\u00f8ren st\u00e5r alltid \u00e5pen \u2013 etter skoletid, uten sosialt press, og p\u00e5 frivillig basis. Det er et godt utgangspunkt for bes\u00f8k.<\/p>\n

Skolen derimot skal ikke sortere. Den skal samle. Og i et ekte mangfoldssamfunn er nettopp det den viktigste tradisjonen \u00e5 holde fast ved. Derfor trenger vi gode og inkluderende fellessamlinger i skolen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En skole kan ikke kalle deltagelse for alle p\u00e5 \u00e9n religi\u00f8s handling fra et trossamfunn for et uttrykk…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":107844,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,2653,22,23,10673,2142,13,30,28,29,14,16,905,13374,26,27,9252],"class_list":{"0":"post-107843","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-inkludering","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-livssyn","17":"tag-mangfold","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-religion","25":"tag-skolegudstjeneste","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-undervisning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115685838206448516","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107843","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=107843"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107843\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/107844"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=107843"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=107843"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=107843"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}