{"id":108072,"date":"2025-12-09T06:06:08","date_gmt":"2025-12-09T06:06:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/108072\/"},"modified":"2025-12-09T06:06:08","modified_gmt":"2025-12-09T06:06:08","slug":"arets-ord-2025-er-tekoligark-nrk-vestland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/108072\/","title":{"rendered":"\u00c5rets ord 2025 er tekoligark \u2013 NRK Vestland"},"content":{"rendered":"<p>Elon Musk, Mark Zuckerberg, Jeff Bezos. En eksklusiv klubb som eier og kontrollerer noen av de viktigste verkt\u00f8yene i livene v\u00e5re.<\/p>\n<p>De har til felles at de er s\u00f8kkrike, og at de har stor politisk makt.<\/p>\n<p>De har ogs\u00e5 til felles at de alle kan beskrives med \u00e5rets ord for 2025.<\/p>\n<p><strong>Nemlig tekoligark.<\/strong><\/p>\n<p>Vinneren av \u00e5rets ord er ikke akkurat p\u00e5 alles lepper i den daglige talen. Men kanskje det blir det, n\u00e5 som det er \u00e5rets nyord, k\u00e5ret av Spr\u00e5kr\u00e5det.<\/p>\n<p>De g\u00e5r gjennom utallige ord hvert \u00e5r for \u00e5 finne det som skal bli \u00e5rets ord.<\/p>\n<p>Dette skriver Spr\u00e5kr\u00e5det om \u00e5rets ord<\/p>\n<p>En oligark er en hersker i et oligarki, et f\u00e5mannsvelde. Ordet oligark brukes ogs\u00e5 om s\u00f8kkrike personer med stor politisk makt. Tekoligarker har opparbeidet seg gigantiske formuer gjennom \u00e5 eie store og dominerende teknologiselskaper som driver digitale plattformer og utvikler kunstig intelligens. Med sin n\u00e6rmest totale kontroll over den digitale teknologien har de stor makt og innflytelse over hele verden.<\/p>\n<p>Makt og innflytelse f\u00e5r de ogs\u00e5 gjennom n\u00e6re forbindelser med mektige politikere. Vi fikk se et tydelig eksempel p\u00e5 det da mange av de mest kjente tekoligarkene satt p\u00e5 rekke og rad bak Donald Trump da han ble innsatt som president i USA i januar.<\/p>\n<p>I 2025 har vi for alvor forst\u00e5tt at et samfunn som gj\u00f8r seg avhengig av de store teknologiselskapenes l\u00f8sninger, er et s\u00e5rbart samfunn. \u00c5rets ord kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte debatten om digital selvr\u00e5derett i Norge.<\/p>\n<p>Spr\u00e5kr\u00e5det og Gisle Andersen, professor ved Norges Handelsh\u00f8yskole, st\u00e5r bak k\u00e5ringen.<\/p>\n<p>De har et system som analyserer massevis av avistekst fra norske nettaviser. Til slutt sitter de med en liste p\u00e5 over 100 ord. S\u00e5 skal vinneren k\u00e5res.<\/p>\n<p>Andersen forklarer at det viktigste i k\u00e5ringen er at ordet har satt sitt preg p\u00e5 det \u00e5ret som har g\u00e5tt. <\/p>\n<p>\u2013 Vi er ogs\u00e5 opptatt av at ordet skal fungere godt p\u00e5 norsk og at det er relativt mye brukt. Det skal ogs\u00e5 ha en viss levekraft. At vi tror at det kan ha en fremtid i spr\u00e5ket, at det ikke bare er et blaff, sier han. <\/p>\n<p>    <img alt=\"En person if\u00f8rt en r\u00f8d jakke og sykkelhjelm st\u00e5r ved et vindu. Bakgrunnen viser bygninger med forskjellige farger. En annen person i lyse kl\u00e6r st\u00e5r i n\u00e6rheten med en sykkel. Det er gr\u00e5v\u00e6r og tr\u00e6r utenfor. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" width=\"1600\" height=\"2133\"  loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Det m\u00e5 jo v\u00e6re Musk og disse gutta man tenker p\u00e5 da! De gj\u00f8r seg jo gjeldende p\u00e5 mange fronter, sier Jan Blom om \u00e5rets ord. <\/p>\n<p><img alt=\"En person med hjelm og r\u00f8d jakke holder opp en h\u00e5nd, tydelig i fokus. Omgivelsene ser ut til \u00e5 v\u00e6re urbane, med bygninger i bakgrunnen. Det er overskyet v\u00e6r, noe som gir et dempet lys. Personen st\u00e5r n\u00e6r et vindu med reflekterende glass. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" width=\"1600\" height=\"2133\"  loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Selv om han gir tommel opp, mener Blom ordet kunne v\u00e6rt bedre. <\/p>\n<p>\u2013 Jeg kunne godt tenke meg et triveligere ord. Oligarker har en tendens til \u00e5 bli for h\u00f8y p\u00e5 seg selv, s\u00e5 det var ikke akkurat favorittordet mitt.<\/p>\n<p><img alt=\"En person st\u00e5r p\u00e5 en gate i en by, kledd i en gr\u00f8nn ytterjakke. Det er gr\u00e5tt v\u00e6r, og flere personer kan sees i bakgrunnen. Bygninger og fortau omgir omr\u00e5det. Personen har langt, m\u00f8rkt h\u00e5r og b\u00e6rer en ryggsekk. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" width=\"1600\" height=\"2133\"  loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>\u2013 Det var kjedelig.\u00a0 Det finnes s\u00e5 mange mer fantastiske ord.\u00a0 Men \u00e5rets ord? OK, s\u00e5 ble det det, sier Jessica Wirenst\u00e5l. <\/p>\n<p><img alt=\"To voksne personer st\u00e5r ute i regnet. Den ene mannen har p\u00e5 seg en bl\u00e5 jakke og en rutete caps, mens kvinnen har gr\u00e5tt h\u00e5r og en gr\u00f8nn jakke med flerfarget skjerf. I bakgrunnen sees en byggeplass med en lastebil parkert. Omgivelsene er preget av urbane elementer, som bygninger og en hvit stakittgjerde. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" width=\"1600\" height=\"2133\"  loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>\u2013 Jeg reagerer ikke noe veldig p\u00e5 det, det er veldig fremmed og sier meg ikke noe, sier Sigmund Haugen. <\/p>\n<p>\u2013 Det er de som tjener veldig mye penger i en helt ny klasse, sier Anna Marie Haugen. <\/p>\n<p>\u2013 Det er sikkert greit nok, svarer ektemannen. <\/p>\n<p><img alt=\"En person med flettet h\u00e5r st\u00e5r foran en gate med biler og busser. Vedkommende har p\u00e5 seg en gr\u00e5 jakke og en gr\u00f8nn skjerf. Det regner, og bakken er v\u00e5t. Bakgrunnene gir en urban kontekst til bildet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" width=\"1600\" height=\"2133\"  loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>\u2013 Det blir spennende \u00e5 h\u00f8re hva de har lagt i begrunnelsen for at det ble \u00e5rets ord. S\u00e6rlig gitt at det er s\u00e5 mye annet som kunne v\u00e6rt like relevant, kanskje. Det er ikke et ord man h\u00f8rer s\u00e5 ofte, sier Lys Linda Mushemgezi. <\/p>\n<p><strong>Andersen sier at fenomenet er en risiko og et samfunnsproblem.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Vi tror at omtalen av personene som tekoligarker er en veldig treffende betegnelse. Det er noen enkelte personer som er veldig rike og har veldig stor politisk makt.<\/p>\n<p>Han trekker blant annet frem at tekoligarker sto p\u00e5 rekke bak eller ved Trump p\u00e5 innsettelsen hans som president.\n<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Portrettbilde av Gisle Andersen, professor ved NHH\" title=\"Foto: Marit Hommedal\"\/><\/p>\n<p class=\"\"> Gisle Andersen, professor ved Norges Handelsh\u00f8yskole, har sammen med Spr\u00e5kr\u00e5det k\u00e5ret \u00e5rets nyord. <\/p>\n<p>Foto: Marit Hommedal<\/p>\n<p>\u2013 Det viser hvilken tett forbindelse det er med den amerikanske ledelsen, Trump og disse tekoligarkene. Det er snakk om at veldig mye makt er samlet p\u00e5 veldig f\u00e5 hender. Det tror vi er noks\u00e5 viktig at folk er klar over, sier han. <\/p>\n<p><strong>P\u00e5 listen over ord som var med i konkurransen finner vi ogs\u00e5 koseligere ord, som \u00e5 b\u00e5le.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Da tar vi det ned til det n\u00e6re og det hjemlige. Vi hadde det som het friluftslivets \u00e5r i 2025. Da hadde man slagordet \u00abhele Norge b\u00e5ler\u00bb. Det er for det f\u00f8rste koselig, men det er ogs\u00e5 interessant spr\u00e5klig sett. Her har substantivet b\u00e5l blitt til et verb. Det er kjekt at et s\u00e5nn ord kan v\u00e6re med p\u00e5 listen.<\/p>\n<p><strong>Disse ordene n\u00e5dde topplisten: <\/strong><\/p>\n<p>    \u2190<\/p>\n<ul data-scroll-container=\"\" role=\"list\">\n<li><img alt=\"Bildet viser en hvit tallerken med tre grillspyd, hver med en kj\u00f8ttbolle. Kj\u00f8ttbollene er brune og ser gyllensteikte ut. Ved siden av spydet er en porsjon med en hvit dressing eller saus. Tallerkenen er plassert p\u00e5 en m\u00f8rk overflate. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Arne Kristian Gansmo \/ NRK\n      <\/p>\n<p>Kj\u00f8ttkakeindeks<\/p>\n<p>Ordet dukket opp i stortingsvalgkampen i 2025. Denne indeksen er et m\u00e5l p\u00e5 sammenhengen mellom hvor ofte man spiser kj\u00f8ttkaker, og hvilket parti man stemmer p\u00e5. Ordet skrev seg fra en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av et anerkjent meningsm\u00e5lingsselskap, og ordet sier noe om et interessant demografisk m\u00f8nster i den norske befolkningen. <\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"H\u00f8yspentledning i Lillomarka i Nittedal.\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Paul Kleiven \/ NTB\n      <\/p>\n<p>Norgespris<\/p>\n<p>Prisen p\u00e5 str\u00f8m har v\u00e6rt et stort diskusjonstema i Norge i lengre tid, og i h\u00f8st ble norgespris introdusert som en statlig prisordning for str\u00f8m. Ordet fortjener en plass p\u00e5 topp-tre-lista av to grunner. Det har en betydning man ikke kan gjette seg til ut fra summen av delene, og ordet har to betydninger: Det brukes b\u00e5de om str\u00f8mprisordningen og om str\u00f8mprisen som blir fastsatt gjennom ordningen. <\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"F\u00f8deavdelingen p\u00e5 UNN har blitt kritisert i media mye i det siste. Som et resultat har f\u00f8dende f\u00f8rt til \u00e5 bli mer engstelig og nerv\u00f8s til \u00e5 f\u00f8de i Troms\u00f8, men etter gode opplevelser tok m\u00f8dre til de nyf\u00f8dte \u00e5 samlet seg for \u00e5 takke f\u00f8deavdelingen med bildebok og takkebrev.\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Mathias Sommerseth Kjellmo \/ NRK\n      <\/p>\n<p>Frif\u00f8dende<\/p>\n<p>De fleste nyord er substantiv, gjerne sammensatte. Adjektivet frif\u00f8dende, som brukes om personer som f\u00f8der uten lege eller jordmor til stede, er et eksempel p\u00e5 et nytt ord som har dukket opp i den p\u00e5g\u00e5ende diskusjonen om uassisterte f\u00f8dsler.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"Lisa Lorentze Fausa Ramsvik tenner ofte b\u00e5l p\u00e5 tur\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        privat \/ NRK\n      <\/p>\n<p>B\u00e5le<\/p>\n<p>B\u00e5le er et norsk dialektord som s\u00e5 langt har v\u00e6rt lite brukt i skrift. Med slagordet for friluftslivets \u00e5r 2025, \u00abHele Norge b\u00e5ler\u00bb, ble folk flest introdusert for et kort og treffende verb for det \u00e5 brenne b\u00e5l, og det ser ut til \u00e5 ha sl\u00e5tt an blant Norges mange friluftsentusiaster.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"En soldat kaster en drone med en sprengladning festet til undersiden. Soldaten er if\u00f8rt kamuflasje og hjelm, og befinner seg i et skogomr\u00e5de. Droneens propeller snurrer, og det er et klart fokus p\u00e5 kastebevegelsen. Bakgrunnen viser uklare trestammer og grener. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        AP \/ NTB\n      <\/p>\n<p>Dronemur<\/p>\n<p>Dronemur er en av mange sammensetninger som har dukket opp parallelt med at droneteknologien utvikler seg i rasende fart, og at droner spiller en stadig st\u00f8rre rolle i milit\u00e6re operasjoner. Ordet er et billedlig uttrykk for effektive mottiltak mot droneangrep.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"Nikolai Astrup med tuttifruttipose\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Terje Pedersen \/ NTB\n      <\/p>\n<p>Tuttifruttisamarbeidet<\/p>\n<p>Ordet er brukt om samarbeidet mellom de fem partiene p\u00e5 venstresiden som til sammen danner flertall i Stortinget etter valget i 2025. F\u00f8rsteleddet tuttifrutti har italiensk opphav og betegner opprinnelig noe som har smak av ulike frukter. I overf\u00f8rt betydning brukes sammensetningen med politisk slagside mot et samarbeid mellom partier som beskyldes for \u00e5 ha ulike prioriteringer.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"Lars Monsen vandrer ved fangstanlegget p\u00e5 Noiddiid\u010dearru i Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark\"  width=\"3840\" height=\"2156\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Knut-Sverre Horn\n      <\/p>\n<p>\u00d8dested<\/p>\n<p>Fra tid til annen f\u00e5r ord nytt liv gjennom virksomhet fra offentlige myndigheter. Ordet \u00f8dested ble brukt i en kartlegging Kartverket gjorde i mars over hvilket punkt p\u00e5 land i hver kommune som ligger lengst fra menneskelig infrastruktur. Ordet og fenomenet ble mye omtalt i mediene, ikke minst lokalt. I en tid der mange s\u00f8ker seg til uber\u00f8rt natur, kan \u00f8destedet bli et ettertraktet sted.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"Forskning p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 Veterin\u00e6rh\u00f8yskolen\"  width=\"3840\" height=\"2157\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Henning R\u00f8nhovde\n      <\/p>\n<p>Forskerflyktning<\/p>\n<p>Regjeringen har opprettet en ordning som gj\u00f8r at norske forskningsinstitusjoner kan ta imot forskere som ikke kan drive forskningen sin i sitt land. Forskerne blir omtalt som forskerflyktninger. De fleste av dem kommer fra amerikanske institusjoner. De har opplevd det vanskelig \u00e5 v\u00e6re forsker etter at Trump-administrasjonen endret reglene for blant annet tildeling av f\u00f8derale forskningsmidler.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"en h\u00e5nd som holder en stabel med b\u00f8ker\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Truls Skram Ler\u00f8 \/ NRK\n      <\/p>\n<p>Leseskam<\/p>\n<p>Ordet skam brukt som etterledd i sammensatte ord er fortsatt produktivt, sju \u00e5r etter at flyskam og kj\u00f8ttskam ble tatt i bruk i den norske klimadebatten. I \u00e5r har leseskam blitt brukt i et ordskifte om hva slags litteratur det er akseptabelt \u00e5 lese. Et annet skam-ord som har v\u00e6rt en del brukt i \u00e5r, er Tesla-skam.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"Jens Stoltenberg\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Benyamin Farnam \/ NRK\n      <\/p>\n<p>Stoltenback<\/p>\n<p>Da tidligere statsminister Jens Stoltenberg overraskende ble presentert som ny norsk finansminister tidlig p\u00e5 vinteren i \u00e5r, ble det av vittige tunger omtalt som stoltenback, et morsomt teleskopord som bygger p\u00e5 navnet Stoltenberg og ordet comeback.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"To personer st\u00e5r ute foran en butikk. Begge har p\u00e5 seg m\u00f8rkebl\u00e5 boblejakker. Det er gr\u00e5tt v\u00e6r, og vinduet i bakgrunnen viser en lysende dekorasjon. Asfaltert fortau og bygninger er synlige i omgivelsene.\"  width=\"3840\" height=\"2160\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Lea Leivestad Scharff \/ NRK\n      <\/p>\n<p>Mammap\u00f8lse<\/p>\n<p>Et spesielt ytterplagg for kvinner, en lang k\u00e5pe av dun, fikk i vinter den negative karakteristikken mammakorv av en debattant i en svensk avis. B\u00e5de plagget og ordet ble omdiskutert, og debatten ble ogs\u00e5 fanget opp i norske medier. Der fikk plagget den norske betegnelsen mammap\u00f8lse.<\/p>\n<\/li>\n<li><img alt=\"En person med briller som er p\u00e5 mobilen.\"  width=\"3840\" height=\"2156\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>\n        Colourbox\n      <\/p>\n<p>Tullestudium<\/p>\n<p>Da en norsk stortingspolitiker i sommer brukte karakteristikken tullestudium om studier han mente hadde lav samfunnsnytte, tok debatten fyr. F\u00f8rsteleddet tull gj\u00f8r ordet godt egnet til \u00e5 skape litt ekstra temperatur i en debatt om den direkte nytteverdien av ulike studier.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n<p>\u2192<\/p>\n<p>\u2013 Hensikten v\u00e5r er f\u00f8rst og fremst \u00e5 vise frem en del av den nye orddannelsen som skjer naturlig i spr\u00e5ket ved at spr\u00e5kbrukerne er kreative og tar nye ord i bruk, og at nye fenomener oppst\u00e5r. <\/p>\n<p>Det var derimot ikke Andersen sitt favorittord som stakk av med seieren. <\/p>\n<p>\u2013 Det er rett og slett Stoltenbeck. Det er et veldig artig ord, som er kreativt. Det viste seg jo \u00e5 kanskje f\u00e5 en viss betydning i valget. Det er en kreativ nyskaping basert p\u00e5 navnet Stoltenberg, kombinert med det engelske ordet comeback. Som jo viste seg \u00e5 v\u00e6re ganske vesentlig i norsk politikk.<\/p>\n<p>Publisert<\/p>\n<p>09.12.2025, kl. 06.30<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Elon Musk, Mark Zuckerberg, Jeff Bezos. En eksklusiv klubb som eier og kontrollerer noen av de viktigste verkt\u00f8yene&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":108073,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-108072","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115688111605529624","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108072","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=108072"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108072\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/108073"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=108072"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=108072"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=108072"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}