N\u00e5r Mar\u00eda Corina Machado mottar fredsprisen i Oslo r\u00e5dhus p\u00e5 onsdag, st\u00e5r hjemlandet hennes p\u00e5 den andre siden av kloden i en dyp og splittende politisk og \u00f8konomisk krise.<\/p>\n
Store deler av befolkningen lever i fattigdom, og inflasjonen er p\u00e5 172 prosent. Mer enn hver fjerde innbygger har forlatt landet, og i fengslene sitter nesten 900 politiske fanger. Opposisjonspolitikere lever i skjul eller i eksil, mens den internasjonale straffedomstolen etterforsker myndighetene for mulige forbrytelser mot menneskeheten.<\/p>\n
Det var ikke alltid slik.<\/p>\n
En gang var oljerike Venezuela S\u00f8r-Amerikas rikeste og mest demokratiske land, der det strakte seg fra Karibiens strender til Amazonas skoger. N\u00e5 er landet rangert i andre enden av skalaen p\u00e5 begge deler.<\/p>\n
Hva var det som skjedde med landet p\u00e5 den nordlige spissen av S\u00f8r-Amerika?<\/p>\n
Historien<\/p>\n
Det var en gang et land med majestetiske fjell og massevis av olje, men som slet med store sosiale, \u00f8konomiske og politiske ulikheter og sviktende \u00f8konomi. Slik var Venezuela p\u00e5 1990-tallet.<\/p>\n
<\/p>\n
Petare-nabolaget i hovedstaden Caracas i 2024. <\/p>\n
Foto: JUAN BARRETO \/ AFP \/ NTB<\/p>\n
I alle historier kan man g\u00e5 lenger tilbake \u2013 de begynner aldri der de tilsynelatende starter. Og kanskje starter historien allerede da man fant oljen like under bakken i 1914, dette sorte gullet som b\u00e5de er en velsignelse og en forbannelse for dem som er s\u00e5 heldige \u00e5 finne det, og som for Venezulas del skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re i s\u00e5 enorme mengder at de utgj\u00f8r verdens aller st\u00f8rste oljereserver. Eller kanskje starter den med slutten av det langvarige diktaturet til Juan Vicente G\u00f3mez i 1935, eller med innf\u00f8ringen av demokratiet og partistaten i 1958, der den konsentrerte makten i to partier og ekskluderte andre grupper.<\/p>\n
Men for fredsprisens del, kan man kanskje si at historien starter med det n\u00e5v\u00e6rende regimets politiske begynnelse.<\/p>\n
Chavez til makten<\/p>\n
1980- og 1990-tallet var turbulente ti\u00e5r for Venezuela. Landet slet med \u00f8konomiske kriser som f\u00f8lge av lave globale oljepriser, \u00f8konomisk vanstyre og mye korrupsjon. De sosio\u00f8konomiske og politiske forskjellene var store, og mange f\u00f8lte at landets politiske elite ikke tjente dem.<\/p>\n
I den miksen tr\u00e5dte en karismatisk milit\u00e6r offiser frem, en s\u00f8nn av fattige landsbyl\u00e6rere og med en lidenskap for baseball. Noen beskriver ham som en populistisk politiker, andre som de fattiges redningsmann. Han var en mann som \u00f8nsket endring \u2013 og makt.<\/p>\n
\u2013 Hugo Ch\u00e1vez kom til makten som en populistisk outsider. Det hang sammen med at \u00f8konomien og demokratiet var i forvitring, og han traff tids\u00e5nden. Det var d\u00e5rlige \u00f8konomiske tider gjennom hele 80- og 90-tallet i Venezuela, og det profitterte han p\u00e5 som utenfra. han var ikke besudlet av partipolitikk og korrupsjon og s\u00e5nne ting, sier Leiv Marsteintredet, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.<\/p>\n
Chavez hadde v\u00e6rt involvert i to mislykkede kuppfors\u00f8k tidligere.<\/p>\n
\u2013 Dette var blodige og illegale kupp, men det var p\u00e5 et vis kupp som hadde en stor grad av sympati i befolkningen, fordi det var en f\u00f8lelse av at demokratiet ikke tjente folket, og at han ville gj\u00f8re noe med det, sier Marsteintredet.<\/p>\n
I 1998 vant Ch\u00e1vez presidentvalget for partiet Movimiento V Rep\u00fablica (‘Bevegelsen for den femte republikk) med 65 prosent av stemmene. Han ble innsatt som <\/strong>president \u00e5ret etter. <\/p>\n En ung Hugo Ch\u00e1vez gir sin f\u00f8rste tale som president. <\/p>\n Foto: RICKEY ROGERS \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n De f\u00f8rste \u00e5rene gikk ikke spesielt bra for presidenten. Han satte i gang med et politisk prosjekt som b\u00e5de ville nasjonalisere og omfordele goder, men statskassen var slunken. <\/p>\n P\u00e5 mange vis ble Ch\u00e1vez imidlertid reddet av hendelser langt borte, i et \u00f8rkenlandskap p\u00e5 andre siden av kloden. Da USA i 2003 invaderte Irak, skj\u00f8t nemlig oljeprisen i v\u00e6ret. Det tjente Venezuela p\u00e5 \u2013 og plutselig hadde Ch\u00e1vez mye mer penger i statskassen som kunne komme folket til gode. Populariteten hans skj\u00f8t fart i takt med at folk opplevde en bedring i sine \u00f8konomiske k\u00e5r. <\/p>\n \u2013 Hadde Venezuela opplevd s\u00e5 lave oljepriser i noen \u00e5r til, s\u00e5 ville vi ikke ha snakket om Ch\u00e1vez i dag, det er jeg ganske sikker p\u00e5, sier Marsteintredet.<\/p>\n Popul\u00e6r \u2013 men autorit\u00e6r<\/p>\n I begynnelsen \u00f8nsket Ch\u00e1vez at staten skulle bli b\u00e5de mer demokratisk og at \u00f8konomiske goder skulle bli jevnere fordelt, sier Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og milj\u00f8 ved Universitetet i Oslo<\/p>\n Han satte i gang med bygging av infrastruktur og utbedring av helse- og utdanning for fattige. Han var i begynnelsen ikke uttalt kommunist eller sosialist, men forbildet hans var heller den venezuelanske frigj\u00f8ringshelten Sim\u00f3n Bol\u00edvars \u2013 og Tony Blair, dav\u00e6rende statsminister i Storbritannia.<\/p>\n Ch\u00e1vez ideologi endret seg etter hvert, og han sentrerte etter hvert ogs\u00e5 mer makt i egne hender. Spesielt etter et kuppfors\u00f8k fra eliten i 2002, da presidenten fors\u00f8kte \u00e5 nasjonalisere oljeselskapet, ble prosjektet hans radikalisert.<\/p>\n Hugo Ch\u00e1vez sammen med Cubas Fidel Castro. <\/p>\n Foto: JOSE GOITIA \/ AP \/ NTB<\/p>\n Han endret blant annet landets grunnlov slik at presidenten ikke kunne avsettes av nasjonalforsamlingen. Han fjernet begrensninger p\u00e5 gjenvalg og \u00f8kte presidentperiodens lengde.<\/p>\n Like fullt forble Ch\u00e1vez relativt popul\u00e6r.<\/p>\n \u2013 Hele tiden var egentlig Ch\u00e1vez ganske popul\u00e6r, opp til 65 prosent oppslutning. De vant valg, selv om det var en del triksing. Det var det i andre s\u00f8ramerikanske land ogs\u00e5, og det var ikke s\u00e5 veldig mye verre triksing. Men selvf\u00f8lgelig hadde Ch\u00e1vez uvanlig mye penger \u00e5 str\u00f8 rundt seg for \u00e5 vinne valg, sier Bull.<\/p>\n Maduro overtar<\/p>\n Ch\u00e1vez d\u00f8de av kreft i 2013, men regimet bestod. Da overtok hans visepresident Nicol\u00e1s Maduro, en tidligere fagforeningsleder, bussj\u00e5f\u00f8r og utenriksminister.<\/p>\n If\u00f8lge demokratiindekser var det under Maduro at det virkelige forfallet i Venezuelas demokrati eskalerte.<\/p>\n I valget i 2015 vant eksempelvis opposisjonen to-tredjedeler av setene i nasjonalforsamlingen, men Maduro s\u00f8rger for at det aldri fikk reell politisk makt.<\/p>\n \u2013 Venezuela har ikke v\u00e6rt et demokrati siden 2015, etter mitt skj\u00f8nn, sier Marsteintredet.<\/p>\n Chavez sammen med dav\u00e6rende utenriksminister Maduro i 2007.<\/p>\n Foto: Matilde Campodonico \/ AP \/ NTB<\/p>\n \u00d8konomisk krise<\/p>\n I tillegg kom den \u00f8konomiske krisen. Ett \u00e5r inn i Maduros styre ble globale oljepriser halvert, noe som rammet Venezuela, som var nesten totalt avhengig av oljeinntektene, hardt.<\/p>\n Men en del av grunnlaget for de \u00f8konomiske problemene ble lagt allerede under Chavez: trykking av penger, store statlige l\u00e5n, for stor avhengighet av oljen, lite effektivt styre av nasjonaliserte selskaper og sektorer.<\/p>\n Amerikanske sanksjoner, kraftig utvidet mellom 2015 og 1017 under president Trumps f\u00f8rste periode, hjalp heller ikke.<\/p>\n \u2013 Det ble et BNP-fall fra 2015 til cirka 2020 som var p\u00e5 75 prosent. Det er det st\u00f8rste i verden i moderne tid for et land som ikke er i krig. Det var i all hovedsak selvp\u00e5f\u00f8rt, og fra 2017 p\u00e5virket selvf\u00f8lgelig sanksjonene som USA kom med en god del, men da var dette allerede i gang, sier Marsteintredet.<\/p>\n P\u00e5 den tiden levde cirka 90 prosent av befolkningen i fattigdom.<\/p>\n \u2013 En l\u00f8nning var p\u00e5 kanskje fem dollar i m\u00e5neden, og den strakk kanskje til en pakke egg hvis du var heldig. Hele \u00f8konomien begynte etter hvert \u00e5 bli svart, fordi folk ikke kunne leve av l\u00f8nningene, sier Bull.<\/p>\n Migranter fra Venezuela og andre land i S\u00f8r-Amerika p\u00e5 vei mot USA. Her i Mexico. <\/p>\n Foto: ISAAC GUZMAN \/ AFP \/ NTB<\/p>\n Migrasjonen til utlandet \u00f8kte \u2013 den har v\u00e6rt s\u00e5 stor at den utgj\u00f8r den h\u00f8yeste i verden fra et land som ikke er i krig. I dag lever rundt 8 millioner venezuelanere utenfor landet, noe som utgj\u00f8r litt mer enn hver fjerde innbygger (av en total befolkning p\u00e5 cirka 28 millioner mennesker). Mange familier er helt avhengig av pengene slekt og venner i utlandet sender tilbake.<\/p>\n Norge mekler<\/p>\n I en slik situasjon ble oppslutningen om Maduro lav \u2013 den l\u00e5 antakelig p\u00e5 litt over 20 prosent.<\/p>\n \u2013 Chavismen mistet st\u00f8tte blant folk flest, fordi staten ikke har noe \u00e5 tilby dem lenger annet enn bankerott. Det er ikke noen utdelinger som det var under Chavez, og de ser bare masse korrupsjon, sier Bull.<\/p>\n Maduro viser hjertetegn til st\u00f8ttespillere i 2025.<\/p>\n Foto: JUAN BARRETO \/ AFP \/ NTB<\/p>\n I denne konteksten \u2013 i denne dype politiske og \u00f8konomiske krisen \u2013 begynte Norge \u00e5 forhandle og tilrettelegge for dialog mellom styresmaktene og opposisjonen. Det resulterte i at man ble enige om et nytt presidentvalg i 2024.<\/p>\n \u2013 Regimet f\u00f8lte seg s\u00e5 presset at de gikk med p\u00e5 det, siden de hadde lav oppslutning og folk hadde det rimelig miserabelt \u00f8konomisk, sier Bull.<\/p>\n Valget i 2024<\/p>\n En av betingelsene i avtalen var at alle kandidater skulle f\u00e5 stille til valg. Men slik gikk det ikke.<\/p>\n Opposisjonspartiene holdt nominasjonsvalg for \u00e5 finne den rette kandidaten, og det ble raskt klart at Mar\u00eda Corina Machado, som reiste rundt i landet og samlet folk til store valgm\u00f8ter, skapte mest engasjement.<\/p>\n \u2013 Folk var desperate og drittlei. De hadde mistet familiemedlemmer til migrasjon. Maria Corina mobiliserte rundt at hun skulle skape endring og h\u00e5p. Og det er jo det hun f\u00e5r Fredsprisen for, sier Bull.<\/p>\n Mar\u00eda Corina Machado under en protest i Caracas i 2025.<\/p>\n Foto: FEDERICO PARRA \/ AFP \/ NTB<\/p>\n Resten av opposisjonen stilte seg bak Machado. Men like etter at hun ble utpekt som opposisjonens presidentkandidat, fikk hun forbud mot \u00e5 stille.<\/p>\n Opposisjonen samlet seg da bak kandidaten Edmundo Gonz\u00e1lez, en 75 \u00e5r gammel pensjonert diplomat.<\/p>\n Valgnatten l\u00e5 han an til \u00e5 vinne. Men midt p\u00e5 natten satte regimet resultatet til side og erkl\u00e6rte Maduro for vinner, med 51 prosent av stemmene.<\/p>\n \u2013 De p\u00e5stod at systemet var hacket fra Nord-Makedonia, sier Bull.<\/p>\n \u2013 F\u00f8r hadde regimet pr\u00f8vd \u00e5 endre spillereglene underveis og vinne med det. N\u00e5r de ikke lenger kunne gj\u00f8re det, s\u00e5 veltet de brettet.<\/p>\n Dette m\u00e5 du vite om Venezuela<\/p>\n Venezuela er et av de st\u00f8rste landene i Latin-Amerika og har i underkant av 30 millioner innbyggere. Landet har hatt store \u00f8konomiske og politiske problemer i \u00e5revis. <\/p>\n Nicol\u00e1s Maduro har v\u00e6rt president i Venezuela siden 2013 og representerer landets sosialistiske parti. Han overtok makten da partifellen Hugo Chav\u00e9z d\u00f8de.<\/p>\n Maduro ble raskt kjent for sin autorit\u00e6re lederstil og for \u00e5 sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 regimekritikere.<\/p>\n Under fjor\u00e5rets presidentvalg erkl\u00e6rte han valgseier til tross for at opposisjonen hevdet de fikk flest stemmer. Demonstranter tok til gatene og anklaget Maduro for \u00e5 ha stj\u00e5let valget.<\/p>\n Mens land som Russland, Cuba og Bolivia tidlig gratulerte Maduro med en ny periode, har store deler av verdenssamfunnet aldri anerkjent valgresultatet som gyldig.<\/p>\n<\/li>\n Nylig ble opposisjonslederen Mar\u00eda Corina Machado tildelt Nobels fredspris for sitt \u00abutrettelige arbeid som fremmer demokratiske rettigheter for folket i Venezuela\u00bb.<\/p>\n Da takket hun president Trump: <\/p>\n \u2013 Jeg dedikerer denne prisen til det lidende folket i Venezuela og til president Trump for hans avgj\u00f8rende st\u00f8tte til v\u00e5r sak, uttalte hun. <\/p>\n Hun har siden f\u00e5tt kritikk for sine n\u00e6re b\u00e5nd til Trump og for \u00e5 ikke ha tatt avstand fra de amerikanske angrepene utenfor Venezuela.<\/p>\n Machado fronter den sammensatte opposisjonen som Maduro erkl\u00e6rte valgseier over i fjor. Selv lever hun i skjul og leder opposisjonen fra et hemmelig sted.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n I virkeligheten vant Gonzales valget, if\u00f8lge opposisjonen: han fikk 67 prosent av stemmene, mens Maduro fikk 30 prosent. Flere internasjonale observat\u00f8rer ble utestengt fra valget, men det amerikanske Carter-senteret var til stede. De sl\u00e5r fast at valget ikke kunne klassifiseres som demokratisk.<\/p>\n Etter valget tok tusenvis til gatene for \u00e5 demonstrere, og myndighetene fengslet over 2000 personer. Enn\u00e5 sitter nesten 900 politiske fanger fengselet, if\u00f8lge menneskerettighetsorganisasjonen Foro Penal.<\/p>\n Gonzales lever n\u00e5 i eksil i Spania, mens Machado lever i skjul i hjemlandet.<\/p>\n \u2013 Jeg har blitt anklaget for enhver forbrytelse man kan tenke seg. Til og med terrorisme. Regimet har v\u00e6rt veldig tydelig. Maduro har sagt at om de f\u00e5r tak i meg, vil de ta livet av meg, sier hun i et intervju med NRK.<\/p>\n Et vanskelig \u00e5r<\/p>\n I demokratiindeksen til The Economist l\u00e5 Venezuela i fjor p\u00e5 142. plass av 167 land, mellom Niger og Gabon. Landet ble klassifisert som et autorit\u00e6rt regime.<\/p>\n \u2013 \u00d8konomisk er det ikke fullt s\u00e5 ille som i de verste krise\u00e5rene rundt 2017-2018, for man har liberalisert \u00f8konomien, det kommer inn private penger \u2013 s\u00e5kalte remittances \u2013 fra migranter i USA, og man har faktisk klart \u00e5 f\u00e5 opp oljeproduksjonen igjen, s\u00e5 man eksporterer olje til Kina. S\u00e5 det er litt mer penger i kassen, sier Bull.<\/p>\n Likevel ligger inflasjonen p\u00e5 172 prosent.<\/p>\n Og ytringsfriheten og den politiske friheten er blitt enda mindre, if\u00f8lge Bull og Marsteintredet.<\/p>\n Hovedstaden Caracas er en by med store sosiale og \u00f8konomiske forskjeller. <\/p>\n Foto: Gaby Oraa \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n \u2013 Politisk er det blitt mye t\u00f8ffere. F\u00f8r snakket mine kolleger i mediene og kritiserte regimet. Det gjorde de helt frem til i fjor. N\u00e5 er det helt stille, i alle kanaler. Ingen t\u00f8r si ting offentlig, sier Bull.<\/p>\n \u2013 Det har v\u00e6rt autorit\u00e6rt, men det har aldri v\u00e6rt totalit\u00e6rt. Men n\u00e5 begynner man liksom \u00e5 n\u00e6rme seg p\u00e5 en del omr\u00e5der. Det er ikke Cuba, men det er blitt mye t\u00f8ffere, fortsetter hun.<\/p>\n \u2013 Reaksjonen etter 2024-valget er at de politiske frihetene virkelig er blitt innskrenket. N\u00e5 er det et mye snevrere ytringsrom enn det noensinne har v\u00e6rt. Landet er blitt mye mer autorit\u00e6rt p\u00e5 det viset, sier Marsteintredet.<\/p>\n Press fra USA<\/p>\n Med et slikt bakteppe f\u00e5r alts\u00e5 Machado fredsprisen p\u00e5 onsdag.<\/p>\n Prisen er imidlertid ikke den eneste grunnen til at Venezuela har skapt overskrifter de siste ukene.<\/p>\n USA har trappet opp sin milit\u00e6re tilstedev\u00e6relse utenfor Venezuela: n\u00e5 st\u00e5r 20 prosent av USAs mariefl\u00e5te stasjonert langs kysten utenfor Venezuela. USA har f\u00e5tt mye kritikk for \u00e5 bombe sm\u00e5b\u00e5ter som de hevder frakter narkotika. Minst 80 mennesker er drept.<\/p>\n Nylig varslet det amerikanske utenriksdepartementet dessuten at de ville stemple det venezuelanske C\u00e1rtel de los Soles \u2013 \u00abSolkartellet\u00bb \u2013 som en terrororganisasjon. Trumps regjering anklager Maduro for \u00e5 ta del i det de ser p\u00e5 som \u00abnarkoterrorisme.\u00bb Justisminister i USA Pam Bondi har sagt at USA utlover en dus\u00f8r p\u00e5 50 millioner dollar for informasjon som leder til p\u00e5gripelse av Nicol\u00e1s Maduro.<\/p>\n \u2013 Selv om man ikke skal ta det som kommer fra Trump om disse kartellene for god fisk, s\u00e5 er det ingen som betviler at det i toppen av det venezuelanske regimet er mange som er involvert i narkotika og annen illegal virksomhet. Det eksisterer, men det er ikke organisert slik som Trump hevder, sier Marsteintredet.<\/p>\n Den amerikanske presidenten skal ogs\u00e5 ha gitt Maduro en frist for \u00e5 trekke seg, if\u00f8lge kilder nyhetsbyr\u00e5et Reuters har snakket med.<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n
\n
<\/p>\n