M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke produksjonskapasiteten og effektiviteten med 40\u201360 prosent, redusere kostnadene med 15\u201325 prosent, redusere CO\u2082-utslippene med 30\u201350 prosent og \u00f8ke eksporten med 30\u201350 prosent.<\/p>\n
I prosjektet samarbeider Sintef med Aker Solutions, Scanmudring, Cranemaster,\u00a0DOF Subsea Norway, Sarens, BOA Offshore, Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre (MTNC).<\/p>\n
WindRise er finansiert av Gr\u00f8nn plattform \u2013 Norges forskningsr\u00e5d, Innovasjon Norge og SIVA \u2013 sammen med industripartnerne.<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
M\u00e5let er \u00e5 automatisere flere arbeidsoppgaver. Da kan industrien produsere raskere og billigere. Fagarbeiderne kan gj\u00f8re de oppgavene som fremdeles krever kompetansen som bare mennesker har.<\/p>\n
\u2013 I tillegg jobber vi med innovasjoner blant annet innenfor avansert sveising, forteller Eriksson.<\/p>\n
Etterlyser langsiktighet for bransjen<\/p>\n
Han trekker frem debatten om at havvind blir for dyrt.<\/p>\n
\u2013 Da har det ofte v\u00e6rt snakket om flytende havvind, der vi har begrenset erfaring. Vi har en mer moden industri n\u00e5r det er snakk om bunnfast havvind. Den mener jeg at vi m\u00e5 utnytte for \u00e5 f\u00e5 i gang bransjen og for \u00e5 f\u00e5 industrien til \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 satse, sier han.<\/p>\n
\u2013 Det er bakvendt \u00e5 bare snakke om flytende og at det er dyrt. I bunnfast finnes det store kostnadsgevinster og lavere risiko. Men da m\u00e5 det ogs\u00e5 lyses ut fra regjeringens side, og bransjen m\u00e5 gis langsiktighet, mener Eriksson.<\/p>\n
Slankere og lettere<\/p>\n
Prosjektleder Gudmund Olsen i Aker Solutions er klar p\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 lage understell. Jacket, for \u00e5 v\u00e6re helt n\u00f8yaktig: En jacket er en st\u00e5lstruktur som holder vindturbinen oppe, spesielt p\u00e5 dypere vann.<\/p>\n
\u2013 Det er opplest og vedtatt at det g\u00e5r an \u00e5 redusere kostnader. Vi arbeider med \u00e5 optimalisere design og fabrikasjon for \u00e5 f\u00e5 ned kostnadene. Vi mener at vi kan f\u00e5 til slankere og lettere design enn det vi har sett i andre prosjekter, sier Olsen.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/p>\n Equinor-sjefen etter havvind-samtale i Det hvite hus: \u2013 Nyttig m\u00f8te<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Her kan vi konkurrere i Europa, og kanskje til og med i hele verden, sier han.<\/p>\n Hvordan jacketen festes i havbunnen, har ogs\u00e5 mye \u00e5 si for hvor dyrt det blir. Bunnforholdene avgj\u00f8r om den festes med p\u00e6ler eller sugeb\u00f8tter.<\/p>\n \u2013 Der har vi med oss NGI, Norges Geotekniske Institutt, som bidrar med kunnskap, forteller han.<\/p>\n Gudmund Olsen understreker at uansett hvor store forbedringer forskerne og bransjen f\u00e5r til, s\u00e5 trengs det hjelp fra myndighetene for \u00e5 gj\u00f8re havvind billigere \u00e5 bygge ut. N\u00e5 er designreglene utarbeidet med bakgrunn i oljeindustrien. Han mener det b\u00f8r \u00e5pnes for en diskusjon om hvilke krav som skal gjelde for offshore vindindustri.<\/p>\n En tredjedel av kostnaden<\/p>\n Norge har ikke noen industri for \u00e5 bygge master eller rotorer til vindm\u00f8ller. Der er store industribedrifter i andre europeiske land godt i gang.<\/p>\n \u2013 Da er det lureste \u00e5 starte med noe som vi kan og noe som vi har fortrinn p\u00e5. Her er vi gode, og det er en moden industri. Her kan vi konkurrere i Europa, og kanskje til og med i hele verden, sier Magnus Eriksson i Sintef.<\/p>\n Forel\u00f8pig kan han ikke si akkurat hvor mye billigere en kilowattime str\u00f8m kommer til \u00e5 bli med masseproduserte understell.<\/p>\n \u2013 Men understellet st\u00e5r for nesten en tredjedel av kostnaden. T\u00e5rnet er dyrt. Nacellen \u2013 turbinen og bladene er dyre. Men det er understellet, ogs\u00e5. Hvis vi skal 60 meter dypt, er det 2500 til 3000 tonn fagverk som skal transporteres ut og forankres i bunnen, forteller Eriksson.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n Forskningssjefen i Oceanbox: Mener potensialet i de st\u00f8rste vindparkene er overvurdert<\/p>\n <\/a>Sju understell p\u00e5 \u00e9n lekter<\/p>\n I tillegg til \u00e5 masseprodusere understellet arbeider Sintef og partnerne i prosjektet WindRise ogs\u00e5 med \u00e5 frakte fundamentene enklere og billigere ut dit de skal forankres.<\/p>\n \u2013 N\u00e5 m\u00e5 vi bruke store fart\u00f8yer som kan l\u00f8fte 7\u20138000 tonn. Av dem finnes det om lag fem i hele verden, s\u00e5 de har v\u00e6rt en enorm flaskehals. De er ikke alltid tilgjengelige, og de er uhorvelig dyre, sier Magnus Eriksson.<\/p>\n \u2013 Vi utvikler en teknologi som gj\u00f8r at du ikke trenger disse fart\u00f8yene, forteller Mateusz Graczyk.<\/p>\n Han er teknisk direkt\u00f8r i BOA Offshore.<\/p>\n \u2013 Vi utvider fl\u00e5ten av nedsenkbare lektere med en enorm lekter som ikke kan ta bare ett eller noen f\u00e5 understell, men sju samtidig, forteller han.<\/p>\n \u2013 Ved \u00e5 senke ned lekteren som understellet st\u00e5r p\u00e5, kan understellet enten flyttes av uten bruk av kranfart\u00f8y eller det kan installeres ved hjelp av et betydelig mindre kranfart\u00f8y som det finnes flere av. Da blir det en stor endring i kapasiteten, og kostnaden blir redusert betraktelig, sier Graczyk.<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a>.<\/p>\n![\"\u2013](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/DSC03197-Edit.jpg\")
<\/p>\n![\"Hornsea](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/Screenshot-2022-01-06-at-12.53.13-1024x474.png\")
<\/p>\n
![\"Det](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/1755462618_455_original.jpg\")
<\/p>\n