– Vi sitter p\u00e5 helt syke datamengder<\/p>\n
\n Slik samler Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana 1.000 gigabyte i timen fra alle norske nettsider.\n<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Men ingenting av denne typen er enn\u00e5 ute p\u00e5 det Langvann kaller en MVP, som du finner p\u00e5\u00a0nettarkivet.beta.nb.no<\/a>.\u00a0<\/p>\n \u2013 M\u00e5let n\u00e5 er \u00e5 teste teknologi, vise grunnleggende funksjonalitet og hente inn erfaringer f\u00f8r videre utvikling, forklarer Langvann.\u00a0<\/p>\n Nettsider fra 2005<\/p>\n \u2013 Det er noen begrensninger p\u00e5 hva vi kan vise \u00e5pent p\u00e5 nett, og vi m\u00e5 blant annet ta hensyn til personvern og opphavsrett, sier Langvann.<\/p>\n Nettsteder eid av offentlige virksomheter kan derimot deles offentlig, og blir n\u00e5 endelig delt offentlig, p\u00e5\u00a0nettarkivet.beta.nb.no<\/a>. <\/p>\n \n Aetat.no i 2005, f\u00f8r NAV ble oppretta.<\/p>\n I f\u00f8rste omgang rundt 200 av dem, lagret mellom 2005 og 2011:\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Nasjonal-\u00adbiblioteket ble l\u00f8sningen p\u00e5 kode24-timen-chat<\/p>\n \n – NBWhisper-large fra Nasjonalbiblioteket er per n\u00e5 den desidert beste tale til tekst-modellen p\u00e5 norsk, mener Sigve Fast.\n<\/p>\n <\/a><\/p>\n 1,4 milliarder objekter<\/p>\n 200 nettsider h\u00f8res kanskje ikke spesielt imponerende ut. Men da det alts\u00e5 er mange kopier av hver, blir det nok av data, likevel.\u00a0<\/p>\n \u2013 Tjenesten har per n\u00e5 rundt 1,4 milliarder objekter indeksert. Mye er HTML, men det er ogs\u00e5 hundrevis av millioner med bilder, lyd, video og PDF-dokumenter, forteller Langvann.\u00a0<\/p>\n \n NAV.no i 2007, da NAV var ganske s\u00e5 ferskt.<\/p>\n Sidene serveres ved hjelp av\u00a0pywb<\/a>, som er en fri programvare for web-arkiv, og brukes av flere nasjonalbiblioteker rundt om i verden.\u00a0<\/p>\n N\u00e5r det kommer til \u00e5 faktisk f\u00e5 lest av innholdet, er dette i stor grad opp til bakover-kompabiliteten til nettleseren din. Det Nasjonalbiblioteket gj\u00f8r med sidene, er stort sett \u00e5 bare endre URL-er, s\u00e5 de peker til deres egne kopier av innholdet.<\/p>\n Ingen «norsk archive.org»<\/p>\n Nasjonalbiblioteket jobber n\u00e5 mye med \u00e5\u00a0deduplisering av data i eget arkiv,\u00a0tilgjengeliggj\u00f8re flere nettsider, gj\u00f8re dem tilgjengelig i nyere utgaver ogs\u00e5 etter 2011, og generelt jobbe med \u00e5 lage en bedre\u00a0tjeneste. <\/p>\n Men noen «norsk Wayback Machine<\/a>» vil ikke Nasjonalbiblioteket bygge.\u00a0I motsetning til visse andre, respekterer de opphavsretten, s\u00e5 med mindre de f\u00e5r spesielle tillatelser deler de ikke kopiene sine fritt.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Bruker 45 mill. p\u00e5 \u00e5 trene norsk AI<\/p>\n \n Nasjonalbibliotekets spr\u00e5kmodeller skal \u2013 gisp \u2013 faktisk betale for treningsdataen sin.\n<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n Met.no i 2005, f\u00f8r Yr.no ble en ting.<\/p>\n \u2013 Forel\u00f8pig prioriterer vi den \u00e5pne tjenesten med offentlige nettsteder, men vi jobber ogs\u00e5 med \u00e5 bygge en forskningsinfrastruktur for nettdata, i et stort prosjekt med blant andre Norsk regnesentral, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet, sier Langvann, og viser til\u00a0webdata.nb.no<\/a>.<\/p>\n Det jobbes ogs\u00e5 med en tjeneste som vil bli tilgjengelig p\u00e5 universitets- og h\u00f8yskolebibliotek, hvor de kan dele mye mer enn de gj\u00f8r p\u00e5 sine offentlige sider.<\/p>\n \u2013 Vi h\u00e5per ogs\u00e5 at offentlig tilgang vil gi nettstedseiere bedre kontroll og innsikt i hva som har blitt bevart, i og med at de selv kan sjekke tilstanden p\u00e5 bevarte nettsteder, og s\u00e5nn sett bidra til \u00e5 forbedre bevaring av den norske delen av internett.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/251130.webp\" "\\"Aetat.no")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/251132.webp\" "\\"NAV.no")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/251134.webp\" "\\"Met.no")
<\/p>\n