Og det betyr at selskapene kan ha rapportert for h\u00f8ye eller for lave utslipp.<\/p>\n
Derfor er m\u00e5lingene usikre<\/p>\n
- \n
- Utslippene som selskapene sliter med \u00e5 m\u00e5le <\/strong>presist, kommer fra fakling (brenning av overfl\u00f8dig gass) eller utslipp av naturgass rett til luft.<\/li>\n
- Derfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 m\u00e5le presist: <\/strong>R\u00f8rene i fakkelsystemene er store for \u00e5 kunne ta unna store mengder gass p\u00e5 kort tid ved en n\u00f8dssituasjon. I hverdagen str\u00f8mmer det imidlertid mye mindre mengder gass gjennom, noe som er vanskelig for m\u00e5leinstrumentene \u00e5 fange opp i de store r\u00f8rene.<\/li>\n<\/ul>\n
Kilde: Sokkeldirektoratet, SSB<\/p>\n
I strid med loven<\/p>\n
Oljeselskapene m\u00e5 rapportere utslippene til myndighetene og betale avgifter.<\/p>\n
Men siden 2023 har selskapene ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5lagt \u00e5 melde inn hvor stor usikkerheten er ved disse m\u00e5lingene. Og usikkerheten er sv\u00e6rt stor, viser NRKs gjennomgang av disse rapportene.<\/p>\n
<\/p>\n
Oseberg: Har 31,8 prosent usikkerhet p\u00e5 sine m\u00e5linger av CO2-utslipp fra fakling.<\/p>\n
Foto: Ole J\u00f8rgen Bratland<\/p>\n
If\u00f8lge loven m\u00e5 m\u00e5lingene av fakling og naturgass til luft v\u00e6re innenfor en grense p\u00e5 7,5 prosent usikkerhet (naturgass best\u00e5r hovedsakelig av den kraftige klimagassen metan).<\/p>\n
NRKs gjennomgang viser at 43 av 58 plattformer p\u00e5 norsk sokkel i 2024 hadde mer usikre m\u00e5linger enn loven tillater. <\/strong>Plattformene hadde for usikre m\u00e5linger av enten fakling eller naturgass sluppet til luft, eller begge deler.<\/strong><\/p>\n
To av feltene drives av ConocoPhillips, tre av Aker BP, tre av V\u00e5r Energi og resten drives av Equinor.<\/p>\n
Men det er ikke n\u00f8dvendigvis noen konsekvenser av \u00e5 bryte loven: Selskapene kan nemlig s\u00f8ke om unntak for grensen p\u00e5 7,5 prosent.<\/p>\n
Det er Sokkeldirektoratet som har bedt om rapportene om usikkerhet. Grunnen er \u00e5 sikre at selskapene betaler riktig CO2-avgift til staten.<\/p>\n
Dialog og veiledning kommer i f\u00f8rste rekke, men overfor NRK utelukker ikke Sokkeldirektoratet b\u00f8ter eller straffereaksjoner.\n<\/p>\n
Bj\u00f8rn Rasen<\/p>\n
Foto: Sokkeldirektoratet<\/p>\n
\u2013 Avvik fra regelverket f\u00f8lges opp og kan f\u00e5 konsekvenser, b\u00e5de \u00f8konomisk og for selskapets omd\u00f8mme, sier pressetalsmann i Sokkeldirektoratet, Bj\u00f8rn Rasen, til NRK.<\/p>\n
Millioner av kroner for lite?<\/p>\n
Hvis vi tar utgangspunkt i plattformen Statfjord B, s\u00e5 tilsier den store usikkerheten at fakkelen p\u00e5 plattformen kan ha sluppet ut hele 28,5 prosent mer CO\u2082 enn rapportert i 2024. Hvis dette maksniv\u00e5et hadde v\u00e6rt en realitet, skulle Equinor ha betalt rundt 6 millioner kroner mer i avgifter og CO2-kvoter.\n<\/p>\n
Statfjord B<\/p>\n
Foto: Rune Meyer Amundsen \/ Equinor<\/p>\n
For den ene plattformen p\u00e5 Johan Sverdrup-feltet er det en teoretisk mulighet for at den kan ha sluppet ut 640 prosent mer naturgass til luft enn rapportert i 2024. Hvis dette maksniv\u00e5et hadde sl\u00e5tt til, skulle Equinor ha betalt over 30 millioner kroner mer i avgifter for plattformen.\n<\/p>\n
Johan Sverdrup-feltet<\/p>\n
Foto: Ole Andreas B\u00f8<\/p>\n
Utslippene kunne imidlertid like gjerne v\u00e6rt mye lavere enn rapportert, og da har Equinor betalt for mye i avgifter, if\u00f8lge Sokkeldirektoratet.<\/strong><\/p>\n
Risikoen for at disse worst case-scenarioene inntreffer, er veldig lav, p\u00e5peker Sokkeldirektoratet. Dette er ytterpunkter. Det mest sannsynlige er at det reelle utslippet er n\u00e6rmere det som selskapene har betalt for, if\u00f8lge Sokkeldirektoratet.<\/p>\n
Dette er f\u00f8rst og fremst en m\u00e5leteknisk utfordring, forteller pressetalsmann i Equinor, Gisle Ledel Johannessen.\n<\/p>\n
Gisle Ledel Johannessen<\/p>\n
Foto: Arne Reidar Mortensen<\/p>\n
\u2013 Usikkerheten i m\u00e5lingene inneb\u00e6rer at utslippene kan v\u00e6re b\u00e5de lavere og h\u00f8yere enn det som m\u00e5les p\u00e5 hver plattform, og sannsynligheten er 50 prosent begge veier. Avvikene jevner seg derfor ut. Vi betaler avgifter basert p\u00e5 volum, ikke prosent, sier han.<\/p>\n
Ogs\u00e5 ConocoPhillips sier det samme.<\/p>\n
Avviser underrapportering<\/p>\n
Johannessen i Equinor p\u00e5peker videre at det er gjort \u00e9n utslippsm\u00e5ling med droner p\u00e5 en annen Sverdrup-plattform. Og denne tyder p\u00e5 at selskapet trolig har overrapportert utslippene av naturgass.<\/p>\n
Thormod Hope ser annerledes p\u00e5 det. Han har jobbet med utslipp fra fakling i flere ti\u00e5r. Blant annet med \u00e5 begrense utslipp fra Equinor sine plattformer p\u00e5 90-tallet.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r selskapene er usikre p\u00e5 hvor mye klimagasser de slipper ut, s\u00e5 vil de selvf\u00f8lgelig velge det laveste utslippstallet, sier Hope<\/strong>.<\/strong><\/p>\n
Thormod Hope<\/p>\n
Foto: Ronald Hole Foss\u00e5skaret<\/p>\n
NRK har v\u00e6rt i kontakt med selskapene Equinor, AkerBP, V\u00e5r Energi og ConocoPhillips. Alle avviser p\u00e5standen fra Hope og at de systematisk har underrapport utslipp.<\/strong><\/p>\n
\u2013 Rapporteringen er konservativ, sier pressetalsmann Ole-Johan Faret i AkerBP.<\/p>\n
\u2013 Det er viktig \u00e5 understreke at usikkerhet ikke betyr underrapportering, sier kommunikasjonssjef Elisabeth Fiveland i ConocoPhillips.<\/p>\n
V\u00e5r Energi understreker at de rapporterer utslipp i tr\u00e5d med gjeldende regelverk, og at de samarbeider med myndighetene.<\/p>\n
Pressetalsmann Johannsessen i Equinor sier at selskapet jobber for at m\u00e5lingene skal v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8yaktige som mulig.<\/p>\n
\u2013 V\u00e5re fagmilj\u00f8er jobber for \u00e5 utvikle en god modell som kan m\u00e5le faktisk usikkerhet i faklingsystemene. Og det har vi gjort i god dialog sammen med Sokkeldirektoratet, sier han.<\/p>\n
Johannessen peker videre p\u00e5 at usikkerheten er h\u00f8yere n\u00e5r utslippene er sm\u00e5. P\u00e5 den andre side: Der utslippene er h\u00f8ye, blir usikkerheten lavere. <\/p>\n
Oseberg er blant oljefeltene som slipper ut mest CO\u2082 ved fakling i Norge.<\/p>\n
Foto: Harald Pettersen<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 n\u00e5r vi ser p\u00e5 tallene fra Equinors fakling totalt sett p\u00e5 norsk sokkel, s\u00e5 beregner vi usikkerheten til \u00e5 v\u00e6re godt under 5 prosent, sier Johannessen, og legger til at det viktigste for \u00e5 kutte faklingsrelaterte klimagassutslipp, er \u00e5 fakle minst mulig.<\/p>\n
\u2013 Dette har Equinor jobbet systematisk med over lang tid og vi er verdensledende p\u00e5 omr\u00e5det, sier han.<\/p>\n
\u2013 F\u00e5 som har kunnskap<\/p>\n
Thormod Hope synes at det er p\u00e5 h\u00f8y tid at myndighetene kommer p\u00e5 banen n\u00e5r det gjelder disse utslippene.<\/p>\n
\u2013 Oljeselskapene har stort sett f\u00e5tt gj\u00f8re som de vil. Det er f\u00e5 som har innsyn i og har kunnskap om hva de driver p\u00e5 med, bortsett fra oljeselskapene selv. Systemene er komplekse. Derfor er det ogs\u00e5 f\u00e5 innen oljeselskapene som har full oversikt, sier Hope. <\/p>\n
Sokkeldirektoratet \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere utspillet. Pressetalsmann Johannessen i Equinor kjenner seg imidlertid ikke igjen i denne framstillingen.<\/p>\n
\u2013 Vi er underlagt et omfattende tilsynsregime og bruker mye ressurser og kompetanse p\u00e5 \u00e5 sikre korrekt rapportering til myndighetene, sier han.<\/p>\n
Pressetalsmann Faret i AkerBP f\u00f8lger opp.<\/p>\n
\u2013 Dette stemmer ikke med Aker BPs erfaring. Fakling reguleres strengt hos oss, med klare kj\u00f8reregler og prosedyrer for \u00e5 minimere utslipp, b\u00e5de i normale- og avvikssituasjoner, sier han.<\/p>\n
\u2013 M\u00e5 bli bedre<\/p>\n
Forsker ved Cicero, Robbie Andrew, mener det er viktig \u00e5 ha presise m\u00e5linger av klimautslipp.\n<\/p>\n
Robbie Andrew<\/p>\n
Foto: CICERO<\/p>\n
\u2013 Man klarer ikke \u00e5 gj\u00f8re noe med det man ikke m\u00e5ler. Vi m\u00e5 redusere utslipp. Vi m\u00e5 vite hvor de utslippene skjer, sier han.<\/strong><\/p>\n
Forsker Daniel Franklin Krause ved Sintef jobber med \u00e5 m\u00e5le metanutslipp fra plattformer. Han er enig i at tallene ikke er gode nok, men advarer samtidig mot \u00e5 fokusere for mye p\u00e5 dem: Det viktigste er at selskapene gj\u00f8r noe med utslippene, p\u00e5peker han.\n<\/p>\n
Daniel Franklin Krause<\/p>\n
Foto: SINTEF<\/p>\n
\u2013 Vi m\u00e5 se p\u00e5 det store bildet: Er dataene gode nok til at vi kan handle p\u00e5 dem?<\/p>\n
If\u00f8lge Krause vil m\u00e5lingene bli bedre framover. De tre st\u00f8rste selskapene p\u00e5 norsk sokkel, Equinor, Aker BP og V\u00e5r Energi, har nemlig forpliktet seg til FNs arbeid med \u00e5 kutte metan i olje- gassindustrien. \u00c5 f\u00e5 p\u00e5 plass bedre m\u00e5linger er en del av dette.<\/p>\n
\u2013 Det er en generell enighet om at dette m\u00e5 bli bedre, sier Krause.<\/p>\n
Slik har vi regnet<\/p>\n
NRK har benyttet usikkerhetsbudsjett for norske plattformer (2024), sendt fra olje- og gasselskapene til Sokkeldirektoratet.<\/p>\n
Beregninger Johan Sverdrup RP: CO2-avgift<\/strong><\/p>\n
Plattformen har utslipp av naturgass til luft og Equinor betaler norsk CO2-avgift for disse utslippene.<\/p>\n
CO2-avgift: Prisen for naturgass som slippes ut til luft i 2024, var p\u00e5 16,89 kroner per standardkubikkmeter (kilde: Stortingsvedtak om CO<\/a>2-avgift<\/a>).<\/p>\n
- \n
- Rapportert utslipp 2024: 267.961 Sm3<\/li>\n
- Usikkerhet 2024: 640 prosent<\/li>\n
- Potensielt tilleggsutslipp: 1.715.149 Sm3<\/li>\n
- Avgift i tillegg, hvis usikkerheten er en realitet: 28,9 millioner kroner<\/li>\n<\/ul>\n
Beregninger Statfjord B: CO2-avgift og kvoter<\/strong><\/p>\n
Plattformen har faklet naturgass, som i stor grad omdannes til CO\u2082. Derfor betaler Equinor norsk CO2-avgift og m\u00e5 i tillegg kj\u00f8pe kvoter for disse utslippene.<\/p>\n
I 2024 utgjorde summen av CO2-avgift og kvoter at selskapene p\u00e5 sokkelen betalte om lag 1565 kroner per tonn CO\u2082, if\u00f8lge Sokkeldirektoratet<\/a>.<\/p>\n
- Derfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 m\u00e5le presist: <\/strong>R\u00f8rene i fakkelsystemene er store for \u00e5 kunne ta unna store mengder gass p\u00e5 kort tid ved en n\u00f8dssituasjon. I hverdagen str\u00f8mmer det imidlertid mye mindre mengder gass gjennom, noe som er vanskelig for m\u00e5leinstrumentene \u00e5 fange opp i de store r\u00f8rene.<\/li>\n<\/ul>\n