Studien viser at EUs gassbehov i 2040 kommer til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tre til fire millioner terajoule. Det er en reduksjon p\u00e5 omtrent 70 prosent sammenliknet med 2024. Studien legger til grunn at EU n\u00e5r sitt m\u00e5l om \u00e5 kutte utslipp med 90 prosent innen 2040.<\/p>\n
Da den ble skrevet, var det fremdeles ikke klart om EU skulle tillate bruk av internasjonale kvoter, som \u00e5pner for mer gassforbruk i 2040.<\/p>\n
Norsk produksjon ventes \u00e5 falle til 55 prosent av dagens niv\u00e5, til 2,7 millioner terajoule i 2040.<\/p>\n
Analysen konkluderer med at potensialet for norsk gassforsyning i 2040 tilsvarer 66 til 86 prosent av EUs gassbehov. Den er dermed i overkant ambisi\u00f8s p\u00e5 norsk gass sine vegne sammenliknet med DNVs siste Energy Transition Outlook-rapport<\/a>, som ansl\u00e5r at norsk gass kan st\u00e5 for 40 prosent av EUs ettersp\u00f8rsel i 2040 og 80 prosent i 2050.<\/p>\n Andelen Menon l\u00f8fter frem, er minst dobbelt s\u00e5 stor som dagens andel. Og gassleveransene er viktige, ettersom de er prissettende for str\u00f8mprisen generelt.<\/p>\n Menon-analysen forutsetter derimot at EU-landene ikke vil akseptere at Norge alene st\u00e5r for en s\u00e5 stor andel. Dette strider blant annet med EUs m\u00e5l om \u00e5 bygge strategisk autonomi og redusere avhengigheten av utenforland, p\u00e5peker forfatterne.<\/p>\n Men det premisset kj\u00f8per ikke Georg Riekeles, assosiert direkt\u00f8r ved tankesmien European Policy Centre, og den nordmannen som har dypest erfaring med \u00e5 jobbe i EU-systemet, gjennom 11 \u00e5r i forskjellige jobber i kommisjonen.<\/p>\n \u2013 Jeg tror premisset i rapporten er helt feil av tre grunner. Det ene er at prisen p\u00e5 norsk r\u00f8rgass er lavere, det andre er at det er mindre klimagassutslipp, og det tredje er forsyningssikkerhet, sier Riekeles.<\/p>\n Bare d\u00e5rlige alternativer<\/p>\n Et alternativ er for eksempel amerikansk flytende naturgass, LNG. EU forpliktet seg i Turnberry-avtalen med USA i juli til \u00e5 kj\u00f8pe store mengder amerikansk LNG frem mot 2030. Men det er dyrere, og USA er ikke lenger en troverdig partner, p\u00e5peker den erfarne analytikeren.<\/p>\n \u2013 Jeg tror alle \u00abhands down\u00bb foretrekker \u00e5 ha langsiktige kontrakter for norsk r\u00f8rgass, fremfor \u00e5 v\u00e6re avhengig av USA, som uke inn og uke ut driver med utpressing overfor EU, sier Riekeles.<\/p>\n Et eksempel p\u00e5 det er at USAs ambassad\u00f8r til EU, Andrew Puzder, forrige uke publiserte et innlegg som krevde at EU skulle skrote aktsomhetsvurderingsdirektivet sitt dersom de vil kj\u00f8pe amerikansk gass.<\/p>\n Samtidig har de tre EU-institusjonene blitt enige om \u00e5 forby russisk gass totalt innen 2027, og allerede fra 2026 for kortsiktige kontrakter. De som bryter forbudet, kan straffes med saftige b\u00f8ter.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 her er valget mellom russisk og norsk gass ganske tydelig, sier EU-eksperten.<\/p>\n Andre kandidater til Europas gassforsyning er Nigeria, Qatar og Algerie.<\/p>\n \u2013 Under diskusjonene i EU-parlamentet om forbudet for russisk gass, s\u00e5 kom det ogs\u00e5 frem at flertallet av parlamentarikerne mener at disse landene, Nigeria, Qatar og Algerie, skal klassifiseres som \u00abutrygge\u00bb land, sier Riekeles.<\/p>\n Dermed er det egentlig bare Norge som er en foretrukken partner for gassleveranser.<\/p>\n \u2013 S\u00e5, ja, Europa \u00f8nsker \u00e5 bygge opp sin strategiske autonomi. Men i dette regnestykket, s\u00e5 blir ikke Norge sett p\u00e5 som en risikofaktor utenfor Europa, fortsetter Riekeles.<\/p>\n Det krever likevel tiltak og tett samarbeid \u00e5 trygge energitilf\u00f8rselen fra Norge, men det forblir overkommelig.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 m\u00e5 man ogs\u00e5 tenke p\u00e5 sikkerhet av kritisk infrastruktur, og de tusenvis av kilometer med r\u00f8rledninger og str\u00f8mkabler. Det er en kjempealvorlig agenda som krever samarbeid mellom Norge, EU og Nato.<\/p>\n Forskerne B\u00e5rd Harstad ved Stanford University og Kathinka Holtsmark fra Universitetet i Oslo har ogs\u00e5 f\u00e5tt oppmerksomhet rundt en studie som ogs\u00e5 r\u00f8rer ved feltet. Artikkelen \u00abGassfellen<\/a>\u00bb viser at en overgang i EU vekk fra kull til norsk r\u00f8rgass kan kutte utslipp p\u00e5 kort sikt, men p\u00e5 lang sikt f\u00f8re til h\u00f8yere utslipp enn en direkte overgang til fornybar, fordi forventning om sikker tilgang p\u00e5 gass demper omstillingsviljen.<\/p>\n Europa mellom USA, Russland og Kina<\/p>\n Riekeles understreker at bakteppet for beslutninger rundt energiforsyning og sikkerhet er et hardt presset Europa. Han ramser opp en lang rekke systemiske utfordringer, som setter \u00f8konomisk sikkerhet og beredskap i sentrum:<\/p>\n \u2013 Alt er under press n\u00e5. Koronapandemien var et sjokk for samfunnene v\u00e5re. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina var brutal. N\u00e5 st\u00e5r vi overfor et brutalt press og maktbruk fra USA p\u00e5 alle fronter: Demokratiske regler og prinsipper, selvbestemmelse p\u00e5 b\u00e6rekraft og klima, digitale regler og internasjonalt samarbeid. I tillegg er vi truet av Kinas maktbruk innen handelspolitikken, der Kina har truet med \u00e5 sette grunnleggende europeisk produksjonskapasitet ut av spill ved \u00e5 strupe tilgangen til kritiske mineraler, halvledere, og s\u00e5 videre. S\u00e5 vi har g\u00e5tt fra en verden som var relativt samarbeids- og regelbasert til noe som handler om r\u00e5 maktbruk.<\/p>\n Debatt<\/p>\n I stedet for \u00e5 st\u00f8tte norsk innovasjon, lar vi andre h\u00f8ste gevinstene<\/p>\n <\/a><\/p>\n Riekeles har lang fartstid med \u00e5 tenke p\u00e5 europeisk samhold og med t\u00f8ffe forhandlinger, fra da han arbeidet i kabinettet til EUs sjefsforhandler for Brexit, Michel Barnier. Allerede da snakket man om en kaskadeeffekt som kunne lede til EUs kollaps. Det skjedde aldri, og n\u00e5 snakker den britiske statsministeren om hvor mye det har kostet landet \u00e5 st\u00e5 utenfor<\/a> de siste seks \u00e5rene.<\/p>\n Men n\u00e5 er likevel situasjonen langt mer alvorlig for Europa.<\/p>\n \u2013 Utfordringene Europa st\u00e5r overfor i dag: forsvarspolitisk usikkerhet og \u00f8konomisk usikkerhet, krever en ny forst\u00e5else av verden og en ny evne til \u00e5 handle sammen. For at Europa skal gjenvinne en form for handlekraft og selvstendighet, m\u00e5 man gjennom et program som kommer til \u00e5 ta ti\u00e5r. Det er snakk om Europas overlevelse, om EU klarer \u00e5 holde p\u00e5 sine verdier og st\u00e5 imot ytre press, eller bli plukket fra hverandre av ytre akt\u00f8rer.<\/p>\n Norsk gass har hindret systemkollaps<\/p>\n I denne sammenhengen er tilgang p\u00e5 energiressurser et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l. Og da er det tydelig at EU vil ha interesse av \u00e5 velge Norge, mener Riekeles.<\/p>\n Men for Norge kan det hende at EUs gassbehov p\u00e5 lang sikt vil fortrenge en gr\u00f8nn omstilling i Norge.<\/p>\n \u2013 Jeg tror det er helt klart at investeringer i olje og gass i Norge fortrenger investeringer i annen \u00f8konomisk aktivitet, enten det er fastlands\u00f8konomien eller fornybare investeringer, sier Riekeles.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 for Norges del er gasseksporten et problem?<\/p>\n \u2013 Du kan si at norsk olje og gass forhindrer en overgang til alternative energikilder. Men den samme gassen har forhindret systemkollaps og energikrise i Europa, industrid\u00f8d og sosial misn\u00f8ye. Da det var som verst i 2022, var det 50 millioner europeere som levde i energifattigdom<\/a>. Vi m\u00e5 ikke gi opp klimaet eller energiomstillingen. Men n\u00e5r man m\u00f8ter sjokk som den russiske invasjonen, m\u00e5 vi jobbe gjennom det ikke ut ifra ideologi, men fra de l\u00f8sninger man kan bruke.<\/p>\n Riekeles savner det europeiske perspektivet i den norske energidebatten, som i andre saksfelt. Han anbefaler at Norge og EU b\u00f8r f\u00e5 en felles forst\u00e5else av hva man skal f\u00e5 til sammen innen klima- og energiomstilling frem til 2050.<\/p>\n \u2013 I dag har vi en \u00abenergidialog\u00bb mellom Norge og EU som egentlig er et tomt skall, som ikke bygges p\u00e5 konkrete realiteter. B\u00e5de Norge og EU har mye de kunne gjort bedre i denne sammenhengen, men jeg tror dessverre mye av feilen ligger p\u00e5 norsk side, fordi man ikke har noen politisk vilje til faktisk \u00e5 ha en skikkelig klima- og energidialog med EU, og st\u00e5 ved forpliktelsene man har satt.<\/p>\n Han viser til Norges manglende innlemmelse av Ren energi-pakken, som ogs\u00e5 NHO har etterlyst. P\u00e5 m\u00f8tet i E\u00d8S-komiteen 5. desember var det derimot kun implementerende rettsakter og tekniske bestemmelser som ble innlemmet<\/a>, n\u00e5r det gjelder energi- og klimafeltet.<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5\u00a0Energi og klima<\/a>.<\/p>\n![\"Leder](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/NTB_p7JK3cbDEAw.jpg\")
Leder for Det internasjonale energibyr\u00e5et, Fatih Birol, kommisjonspresident i EU, Ursula von der Leyen og energikommiss\u00e6r Dan J\u00f8rgensen kunngjorde i starten av desember et kommende forbud mot all russisk olje og gass i l\u00f8pet av 2027. Foto: \u00a0Harry Nakos\/AP\/NTB Et sentralt premiss: \u2013 Helt feil<\/p>\n![\"Hammerfest](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/NTB_457ZZzekJvQ.jpg\")
Hammerfest LNG\/Melk\u00f8ya mottar gass fra Sn\u00f8hvitfeltet. Gassen kj\u00f8les ned slik at den blir flytende og kan fraktes p\u00e5 skip til kunder i Europa. Ved utvidelse av anlegget vil det v\u00e6re mulig \u00e5 motta gass fra flere felt Foto: \u00a0Fredrik Varfjell\/NTB <\/p>\n![\"\u00c5](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Sunndal%20(2).jpg\")
<\/p>\n
![\"EU](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765322509_583_original.jpg\")
<\/p>\n