Artikkelforfatteren<\/p>\n
Per Anders Kindberg, r\u00f8rleggermester, R\u00f8rentrepren\u00f8ren AS<\/p>\n
Hei, der, jeg heter Per Anders Kindberg. Jeg er 51 \u00e5r gammel, utdannet r\u00f8rlegger og r\u00f8rleggermester, eier og driver av R\u00f8rentrepren\u00f8ren, med ADK og PE-sertifikat.<\/p>\n
R\u00f8rleggerfaget ble et naturlig valg for meg mye takket v\u00e6re faren min, ogs\u00e5 han r\u00f8rleggermester. Riktignok pensjonert, men fortsatt engasjert. \u00c5 f\u00e5 v\u00e6re med far min p\u00e5 jobb satte sterke spor. \u00c5 oppleve gleden og vennligheten blant forn\u00f8yde kunder.\u00a0<\/p>\n
Den gode\u00a0stemningen blant h\u00e5ndverkerne, og maskintrepren\u00f8renes enorme st\u00e5p\u00e5vilje la nok grunnlaget for at det ble et enkelt valg:\u00a0<\/p>\n
Jeg skulle bli r\u00f8rlegger.\u00a0<\/p>\n
Som sagt s\u00e5 gjort, og det ble min vei videre. Jeg ble r\u00f8rleggersvenn p\u00e5 90-tallet og mester i 2004. Jeg har ikke angret en dag p\u00e5 det, og hadde uten videre valgt r\u00f8rleggerfaget igjen. Kan hende jeg hadde vurdert det opp mot det nye anleggsr\u00f8rleggerfaget, som heldigvis er p\u00e5 full fart inn.<\/p>\n
I r\u00f8rleggerfaget jobber vi tett p\u00e5 bygg og anlegg. Jobbfellesskapet er nesten som familie \u00e5 regne. Mange flinke fagfolk og mye godt hum\u00f8r og ikke minst humor.<\/p>\n
Helt fra starten som ung l\u00e6rling likte jeg godt den fine dagsrytmen: Opp om morran, komme seg p\u00e5 jobb, diskutere og legge opp fremdriften over kaffe og frokost i brakka. Gjerne allerede fra 0630. Klokka syv forlot den godt stemte gjengen brakka, klare og motiverte til \u00e5 utf\u00f8re dagens oppgaver.<\/p>\n
Mitt varsko: S\u00e5nn er det dessverre nesten ikke lenger. Kaffen er der, men stemninga, smilet, glimt i \u00f8ynene, humoren og engasjementet er ikke i n\u00e6rheten. Ikke slik jeg ser og opplever det. i alle fall.<\/p>\n
Da jeg startet var det t\u00f8ft arbeid, noe det fortsatt er. Iingen tvil om det. Men det var ogs\u00e5 mye godt hum\u00f8r, latter og fleip. Og det viktigste av alt; en grunnleggende respekt for hverandre, enten du var l\u00e6rling, bas eller byggherre.<\/p>\n
I dag opplever jeg et helt annet klima. Tonen er hardere. T\u00e5lmodigheten er kortere. Smilene sitter lenger inne. Det er mindre rom for sm\u00e5prat, mer irritasjon.<\/p>\n
Hvorfor har det blitt s\u00e5nn?<\/p>\n
N\u00e5r krybba er tom\u2026<\/p>\n
Jeg tror ikke dette handler om at folk har blitt d\u00e5rligere mennesker. Jeg tror det handler om press. Mange \u00e5r med ytre press som sakte, men sikkert har endret hvordan vi oppf\u00f8rer oss mot hverandre \u2013 og hva vi t\u00e5ler.<\/p>\n
F\u00f8rst kom pandemien. Noen fikk hjemmekontor. Andre m\u00e5tte m\u00f8te p\u00e5 jobb som f\u00f8r, midt i en jungel av smittevern, restriksjoner og usikkerhet. Skillet mellom \u00abkontor\u00bb og \u00abfelt\u00bb ble tydeligere. S\u00e5 kom krigen i Ukraina. Deretter renta, prisene, uforutsigbarheten \u2013 og et marked som strammet seg brutalt til.\u00a0<\/p>\n
N\u00e5r krybba er tom, bites hestene.<\/p>\n
Det opplever vi n\u00e5.\u00a0Jeg merker det p\u00e5 telefonen. Ofte h\u00f8rer jeg allerede i f\u00f8rste sekund hvordan dagen til personen i den andre enden har v\u00e6rt. Stemningen ligger der, som et bakteppe i stemmen.\u00a0<\/p>\n
Noen ganger har jeg nesten lyst til \u00e5 si: Skal vi legge p\u00e5 og pr\u00f8ve \u00e9n gang til?<\/p>\n
Jeg m\u00f8ter anleggsledere som b\u00e6rer p\u00e5 alt for mye ansvar alene. N\u00e5r jeg sp\u00f8r: \u00abHvordan g\u00e5r det \u2013 egentlig?\u00bb, da kommer det. Hele historien om s\u00f8vnl\u00f8se netter, \u00f8konomisk press, konflikter\u00a0og ansvar fra alle kanter. Mange st\u00e5r i en skvis de knapt kan snakke h\u00f8yt om. Det gj\u00f8r vondt \u00e5 h\u00f8re.<\/p>\n
Er det hardt p\u00e5 jobb, med press i prosjekter og skurr med kollegaer, s\u00e5 blir det fort press p\u00e5 hjemmebane ogs\u00e5.<\/p>\n
Vil vi ha det s\u00e5nn?\u00a0<\/p>\n
Tenk etter: Vil jeg ha det s\u00e5nn eller vil jeg oppleves s\u00e5nn?<\/p>\n
Gr\u00e5t og taushet<\/p>\n
Jeg har sett l\u00e6rlinger g\u00e5 stille ut i bilen etter f\u00f8rste arbeidsdag. Jeg har h\u00f8rt voksne menn knekke i stemmen midt i en helt vanlig telefonsamtale. Jeg har kjent p\u00e5 den tunge tausheten og frustrasjonen som ligger rundt lunsjbordet n\u00e5r ingen orker \u00e5 fleipe lenger.<\/p>\n
Tilsynelatende opptatt med sitt, gjemmer seg bak f.eks telefonen. Jeg synes det er synd og veldig tungt.<\/p>\n
Hva med deg, har du kjent p\u00e5 det?<\/p>\n
Samtidig ser jeg unge fagarbeidere og svenner som kommer ut p\u00e5 jobb, fulle av motivasjon. Stolte unge gutter og jenter, blir m\u00f8tt med tidspress, mye irritasjon, kjeft og d\u00e5rlig stemning. Det forekommer b\u00e5de fra kunde, oppdragsgiver eller kommune.<\/p>\n
Dette er noe vi i alle fall ikke trenger hvis vi skal rekruttere flere til bransjen v\u00e5r. Det er derimot en veldig effektiv m\u00e5te \u00e5 st\u00f8te bort ny generasjon arbeidsfolk p\u00e5.<\/p>\n
Vi m\u00e5 ta smilet og servicen og vennligheten tilbake, det er n\u00e5 min p\u00e5stand.<\/p>\n
Vi i R\u00f8rentrepren\u00f8ren jobber b\u00e5de p\u00e5 n\u00e6ringsbygg og anlegg. Forskjellene er mindre enn det mange tror. Det samme klimaet brer seg dessverre i begge leire.\u00a0<\/p>\n
Den samme uroen. Det\u00a0samme trykket. Og det bekymrer meg. Ikke n\u00f8dvendigvis for min egen skyld \u2013 mest av hensyn til mine ansatte og deres familier og n\u00e6rmeste.<\/p>\n
Farlig spr\u00e5k<\/p>\n
Jeg ble r\u00f8rlegger fordi det var et yrke med stolthet, faglighet \u2013 og godt hum\u00f8r. Det var g\u00f8y \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb. I dag h\u00f8rer jeg stadig oftere folk si at de \u00abholder ut\u00bb, at man \u00abst\u00e5r i det\u00bb.<\/p>\n
Det er et farlig spr\u00e5k. Ingen skal m\u00e5tte holde ut arbeidsdagen sin over tid. Vi bruker s\u00e5 mye av livet i og p\u00e5 jobb,at vi m\u00e5 trives der. Noe annet er ikke b\u00e6rekraftig. Jobben m\u00e5 gi energi, ikke ta energi. Og ikke minst b\u00f8r man glede seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb.<\/p>\n
Hjemme hos oss er vi fosterforeldre. Det har l\u00e6rt meg mye om mennesker. Om hvor s\u00e5rbare vi kan v\u00e6re. Om hvor stor forskjell det gj\u00f8r n\u00e5r vi ikke blir sett, eller h\u00f8rt. Ser viktigheten av \u00e5 bli m\u00f8tt og snakket ordentlig til. Om hvor viktig det er \u00e5 behandle hverandre \u2013 barn, unge og voksne \u2013 som mennesker og med respekt.<\/p>\n
Den erfaringen gjelder 100 prosent ogs\u00e5 i arbeidslivet. Folk fungerer bedre n\u00e5r de blir behandlet skikkelig. Du vokser n\u00e5r du m\u00f8ter respekt. Du krymper i m\u00f8te med kjeft og kulde. Uansett om du er 2, 20 eller 50 \u00e5r.<\/p>\n
Kontraktsverdi er viktig. Men hvilken kontrakt er verd at vi mister menneskeverdet av syne?<\/p>\n
Raushet og lag\u00e5nd<\/p>\n
Jeg skriver ikke dette for \u00e5 peke p\u00e5 noen. Jeg skriver dette fordi jeg ser noe jeg ikke liker, og jeg er bekymret for hva det gj\u00f8r med oss. Hvis harde tider ogs\u00e5 skal bety hard tone, harde fronter og harde mennesker, da blir det dobbelt s\u00e5 galt.<\/p>\n
Vi har nok av utfordringer i byggen\u00e6ringen. \u00d8konomi, fremdrift, krav, dokumentasjon, risiko. Da kan ikke ogs\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et bli en slagmark.<\/p>\n
Jeg savner raushet. Jeg savner at vi t\u00e5ler litt mer av hverandre. Jeg savner at vi ser mennesket f\u00f8r rollen. Under hver eneste hjelm, bak hver jakke og vest, bak hver e-post og hver kontrakt, st\u00e5r det et menneske som pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig jobb. S\u00e5 godt det g\u00e5r, i en tid der mye er usikkert.<\/p>\n
Vi spiller p\u00e5 samme lag. Det laget blir aldri bedre enn bakerste mann. Vi m\u00e5 ta lag\u00e5nden og samholdet tilbake.<\/p>\n
Jeg tror ikke l\u00f8sningen er nye systemer, nye skjemaer eller flere pekefingre. Jeg tror l\u00f8sningen starter med noe langt enklere: Med at vi bryr oss om hverandre. Med folkeskikk.<\/p>\n
Eller enda enklere: Start med et smil og litt skryt til en i n\u00e6rheten \u2013 akkurat n\u00e5.<\/p>\n
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget st\u00e5r for forfatterens regning. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Artikkelforfatteren Per Anders Kindberg, r\u00f8rleggermester, R\u00f8rentrepren\u00f8ren AS Hei, der, jeg heter Per Anders Kindberg. Jeg er 51 \u00e5r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":109733,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-109732","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115697241621236099","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109732","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=109732"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109732\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/109733"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=109732"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=109732"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=109732"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}