Hvert \u00e5r h\u00f8rer vi det samme i f\u00f8rjulstiden: Skolegudstjenesten i desember b\u00f8r fjernes.<\/p>\n
Denne gangen er det Frank Rossavik som i Aftenposten <\/a>nylig skrev at tradisjonen er utdatert i et flerkulturelt Norge hvor ogs\u00e5 humanetikere, ateister og innvandrere skal f\u00f8le seg inkludert.<\/p>\n Men i realiteten er det bare ett sted skolegudstjenesten ikke passer inn, og det er i den voksende forventningen om at norsk kultur m\u00e5 nedtones, unnskyldes eller i verste fall fjernes for at ingen skal f\u00f8le seg krenket.<\/p>\n Dette er en merkelig form for inkludering.<\/p>\n Et mindretall reagerer<\/p>\n Rossavik hevder at Norge i praksis er avkristnet, og at det derfor ikke skulle v\u00e6re noe problem \u00e5 droppe skolegudstjenesten.<\/p>\n Men det er et svakt argument.<\/b><\/p>\n Man trenger nemlig ikke v\u00e6re troende for \u00e5 sette pris p\u00e5 en tradisjon som har religi\u00f8st opphav. Hele juleh\u00f8ytiden er et bevis p\u00e5 nettopp dette. Det samme er p\u00e5sken.<\/p>\n Vi sitter ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 toppen av p\u00e5skefjellet og synger salmer, men setter like fullt pris p\u00e5 h\u00f8ytiden likevel.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Er det et problem, s\u00e5 er det foreldrene<\/a><\/b><\/p>\n Norge ble aldri til som et trosn\u00f8ytralt prosjekt. Verdiene v\u00e5re, h\u00f8ytidene, spr\u00e5ket og store deler av kulturen er formet av kristendommen. Det gjelder ogs\u00e5 tradisjonene v\u00e5re.<\/p>\n Det ser vi klart hvert eneste \u00e5r n\u00e5r norske kirker fylles p\u00e5 julaften av mennesker som ellers aldri g\u00e5r i kirken. De kommer ikke n\u00f8dvendigvis av religi\u00f8s plikt, men fordi tradisjonen betyr noe.<\/p>\n N\u00e5r noe betyr s\u00e5 mye for s\u00e5 mange, skal det ikke avskaffes fordi et mindretall reagerer p\u00e5 symbolikken.<\/p>\n Et flerkulturelt samfunn betyr ikke at majoriteten skal slette sin egen kultur.<\/p>\n Selvvalgt utenforskap<\/strong><\/p>\n I artikkelen trekker Rossavik fram et eksempel p\u00e5 en muslimsk mor som \u00abbekrefter at skolegudstjenesten er ekskluderende\u00bb \u2013 et sterkt argument for \u00e5 avskaffe tradisjonen, skal vi tro forfatteren.<\/p>\n Men denne ekskluderingen skjer ikke i kirken. Den oppst\u00e5r i hennes eget hjem, i valget om \u00e5 holde barna utenfor noe som er norsk kultur. Arrangementet er frivillig. Ingen tvinges. Alternativer finnes.<\/b><\/p>\n