Kronikk<\/p>\n
Norge burde ha en interesse av \u00e5 knytte seg til USA og Japan i en kollektiv respons overfor Kina.<\/p>\n
\n NATO: Sikkerhet rundt konferansesenteret i sentrum av Washington DC hvor Nato-toppm\u00f8tet holdes.
\n Foto: Krister S\u00f8rb\u00f8, Forsvarets forum\n <\/p>\n
Dette er en kronikk. Meninger i teksten st\u00e5r for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her. <\/p>\n
Jeg vil begynne med \u00e5 anerkjenne generalmajor (p) Tor Rune Raabye for en tankevekkende kronikk<\/a>, der han p\u00e5peker sentrale utfordringer for Norges nasjonale sikkerhet.\u00a0<\/p>\n Samtidig ser jeg behov for \u00e5 legge til noen perspektiver som kan komplementere analysen. S\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder Norges globale interesser og hvordan vi strategisk posisjonerer oss i en verden preget av rivalisering mellom stormakter.<\/p>\n \u00abInteresser, ikke evige allianser\u00bb<\/p>\n \u00abNations have no permanent friends or allies, they only have permanent interests.\u00bb<\/p>\n Sitatet tilskrevet Lord Palmerston minner oss om at lojalitet og allianser mellom stater kan endre seg over tid. USA som stormakt endrer sine prioriteringer mot Asia. Dette skaper usikkerhet i Europa, s\u00e6rlig med den p\u00e5g\u00e5ende krigen p\u00e5 kontinentet.\u00a0<\/p>\n Her m\u00e5 Norge stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke interesser har vi, og hvor b\u00f8r vi posisjonere oss for \u00e5 sikre dem?<\/p>\n Historisk konsistens og muligheter<\/p>\n Realiteten tilsier at allierte og unioner, v\u00e6re seg Nato eller EU, kan splittes i kriser som g\u00e5r p\u00e5 akkord med nasjonale prioriteringer. Derfor er det uansvarlig \u00e5 passivt lene seg p\u00e5 geografi og allianser som garantist for sikkerhet, uten \u00e5 aktivt bygge handlefrihet. Dette speiler praksisen etter andre verdenskrig og s\u00e6rlig etter Sovjetunionens fall, hvor Forsvaret aktivt har deltatt i internasjonale bidrag med Nato og FN.\u00a0<\/p>\n Dette anses som Norges depositum av milit\u00e6rmakt i \u00abbanken\u00bb, med den implisitte forventningen om hjelp tilbake USA, uavhengig av den eksplisitte Nato-alliansen.<\/p>\n <\/p>\n \nMeninger\n<\/p>\n Vi st\u00e5r i en ny strategisk virkelighet<\/p>\n \n Av Tor Rune Raabye\n<\/p>\n <\/a><\/p>\n Forsvarsindustrien forteller oss noe om mulighetene. F\u00f8r Finland og Sverige ble medlemmer i Nato, var det allerede tilknytning innen eierskap mellom landenes v\u00e5penindustri. Kongsberg Gruppen har med sine internasjonale satsninger tydeliggjort norske interesser langt utenfor Skandinavia, med etableringen av missilproduksjonsfabrikker b\u00e5de i USA og Australia.\u00a0<\/p>\n Fabrikkene vil produsere missiler b\u00e5de for disse landene, men ogs\u00e5 for andre kunder. Etableringen understreker at Norge har reell tilstedev\u00e6relse og industrielle forpliktelser i strategisk viktige regioner. Dette er s\u00e6rlig viktig i Indo-Stillehavsomr\u00e5det, som blir stadig viktigere for global maktbalanse.<\/p>\n Norge, USA og Japan \u2014 et strategisk press mot Kina<\/p>\n Norge burde ha en interesse av \u00e5 knytte seg til USA og Japan i en kollektiv respons overfor Kina. USA og Taiwan s\u00f8ker n\u00e6rhet grunnet Taiwans enorme markedsandel i mikrochipper og halvledere. Dette er en avgj\u00f8rende del i verdikjeden, s\u00e6rlig ettersom teknologien er kritisk i vestlig v\u00e5penproduksjon.\u00a0<\/p>\n Nylig kommenterte Japans f\u00f8rste kvinnelige statsminister, Sanae Takaichi, at en kinesisk milit\u00e6r aksjon mot Taiwan ville behandles som et angrep mot Japan. Dette er et sv\u00e6rt tydelig standpunkt som viser vilje til \u00e5 tydelig utfordre Kina dersom det kreves.<\/p>\n