Dette er en kommentar.<\/p>\n
Europeiske ledere har i snart tre \u00e5r gjentatt det samme refrenget: Hvis Ukraina faller, st\u00e5r Europa for tur. Vladimir Putin truer hele kontinentet. Ukrainas kamp er v\u00e5r kamp. Det handler om v\u00e5r egen sikkerhet. Slik h\u00f8res det i intervjuer, pressekonferanser og festtaler.<\/strong><\/p>\n Men tallene forteller en helt annen historie.<\/p>\n Den siste oppdateringen fra Ukraine Support Tracker viser at Tyskland, Frankrike og Storbritannia \u2013 de tre store europeiske maktene som mest insisterer p\u00e5 at trusselen mot Europa er eksistensiell \u2013 bidrar med forsvinnende lite milit\u00e6r st\u00f8tte n\u00e5r innsatsen m\u00e5les mot st\u00f8rrelsen p\u00e5 deres egne \u00f8konomier. St\u00f8tten m\u00e5les av Kiel-instituttet som m\u00e5nedlige gjennomsnitt i prosent av BNP for 2021. N\u00e5r disse omregnes til omtrentlige \u00e5rsandeler, blir gapet mellom ord og handling umulig \u00e5 bortforklare.<\/p>\n Frankrikes president Emmanuel Macron, som gjerne fremst\u00e5r som den mest h\u00f8yr\u00f8stede forkjemperen for at Europa m\u00e5 ta ansvar for egen sikkerhet og forsvare Ukraina for enhver pris, ligger p\u00e5 rundt 0,008 prosent av BNP per m\u00e5ned. Omregnet til et ansl\u00e5tt hel\u00e5rsbidrag tilsvarer det omtrent 0,1 prosent av BNP. For en stat som beskriver krigen som en kamp for hele Europas fremtid, er dette tall som knapt kan karakteriseres som alvor.<\/p>\n Storbritannias statsminister Keir Starmer ligger noe h\u00f8yere, men ogs\u00e5 her er avstanden til de nordiske landene betydelig. Det m\u00e5nedlige bidraget ligger rundt 0,02 prosent av BNP, eller rundt 0,24 prosent av BNP p\u00e5 \u00e5rsbasis. Til tross for at britiske ledere ofte fremst\u00e5r som noen av de mest h\u00f8ylytte forsvarerne av en milit\u00e6r seier for Ukraina, er den faktiske \u00f8konomiske innsatsen relativt begrenset m\u00e5lt mot landets \u00f8konomiske styrke.<\/p>\n Tyskland, under ledelse av CDU-leder Friedrich Merz som den tydeligste stemmen i den tyske debatten for \u00f8kt st\u00f8tte, plasserer seg over b\u00e5de Frankrike og Storbritannia i relative tall, men fortsatt langt under niv\u00e5ene man finner i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Det tyske niv\u00e5et ligger rundt 0,03 prosent av BNP per m\u00e5ned, som tilsvarer omtrent 0,36 prosent av BNP i \u00e5rlig milit\u00e6r st\u00f8tte. <\/p>\n Til sammenligning ligger de nordiske landene ofte rundt det dobbelte i relative bidrag. Norge ligger p\u00e5 0,7 prosent av BNP if\u00f8lge tallene fra Kiel-instituttet. Dette betyr i praksis at sm\u00e5 nordeuropeiske land b\u00e6rer langt st\u00f8rre del av byrden enn Europas st\u00f8rste \u00f8konomi.<\/p>\n Italia og Spania er enda svakere. Spania har ikke gitt noen ny milit\u00e6r st\u00f8tte i 2025, og Italia har redusert sitt bidrag med 15 prosent sammenlignet med \u00e5rene f\u00f8r. Det gj\u00f8r at byrdefordelingen i Europa blir enda skjevere.<\/p>\n Selv om EU-ledere stadig understreker at Ukrainas evne til \u00e5 st\u00e5 imot Russland er avgj\u00f8rende for Europas egen sikkerhet, viser tallene fra Ukraine Support Tracker at denne erkjennelsen i liten grad gjenspeiles i de \u00f8konomiske prioriteringene. Milit\u00e6r st\u00f8tte fra Europa som helhet har falt betydelig gjennom sommeren og h\u00f8sten. Dersom dagens tempo fortsetter ut \u00e5ret, vil 2025 bli det svakeste \u00e5ret for nye allokeringer siden fullskalainvasjonen i 2022.<\/p>\n Det betyr at Europa b\u00e5de bidrar lite i absolutte tall sammenlignet med USA \u2013 og lite i relative tall sammenlignet med mindre europeiske land. Resultatet er at byrden for \u00e5 st\u00f8tte Ukrainas forsvar i praksis hviler p\u00e5 noen f\u00e5 land, mens de st\u00f8rste \u00f8konomiene i EU holder igjen, til tross for at de selv hevder at krigens utfall er avgj\u00f8rende for deres egen sikkerhet.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor.<\/p>\n Er det fordi de europeiske lederne egentlig ikke mener alvor n\u00e5r de snakker om at Putin truer hele det europeiske kontinentet? At de innerst inne ikke tror p\u00e5 sitt eget narrativ om at krigen i Ukraina er avgj\u00f8rende for Europas eksistens? Hadde de trodd det, ville innsatsen sett annerledes ut. Land med trillion\u00f8konomier finner alltid penger n\u00e5r de mener situasjonen er kritisk.<\/p>\n Eller er problemet at de faktisk tror trusselen er reell, men at de ikke tror sine egne befolkninger vil akseptere kostnadene ved en ukrainsk seier? V\u00e5ger ikke europeiske ledere \u00e5 si h\u00f8yt at en krig Europa p\u00e5st\u00e5r \u00e5 v\u00e6re en del av, faktisk krever betydelige ofre? Mistenker de at velgerne ikke vil betale mer skatt, godta kutt i velferd eller se penger flyttes fra innenlandske prosjekter til ammunisjon og artilleriproduksjon?<\/p>\n I begge tilfeller st\u00e5r vi igjen med et alvorlig problem: Enten lyver europeiske ledere for sine egne befolkninger om hvor farlig situasjonen er, eller s\u00e5 lyver de om hvor mye de er villige til \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 h\u00e5ndtere den.<\/strong><\/p>\n Det er ikke Ukraina som taper p\u00e5 dette alene. Europa taper ogs\u00e5. For n\u00e5r man i \u00e5revis hevder at Ukrainas forsvar av frontlinjen er avgj\u00f8rende for hele kontinentets sikkerhet, men i praksis velger \u00e5 bidra p\u00e5 et niv\u00e5 som knapt merkes i statsbudsjettene, mister ordene sin kraft. Det som gjenst\u00e5r er floskler<\/a> \u2013 og velgerne forst\u00e5r det. Kanskje er det derfor den europeiske opinionen gradvis blir mer skeptisk til om krigen egentlig har noe med dem \u00e5 gj\u00f8re. Lederne deres oppf\u00f8rer seg i alle fall ikke som om den har det.<\/p>\n