{"id":111580,"date":"2025-12-12T17:52:09","date_gmt":"2025-12-12T17:52:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/111580\/"},"modified":"2025-12-12T17:52:09","modified_gmt":"2025-12-12T17:52:09","slug":"verdens-forste-offisielle-klimaflyktninger-har-landet-nrk-klima","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/111580\/","title":{"rendered":"Verdens f\u00f8rste offisielle klima\u00adflyktninger har landet \u2013 NRK \u2013 Klima"},"content":{"rendered":"

Selv om mange tidligere har flyktet fra t\u00f8rke, flom og andre klimaendringene, er tuvalerne de f\u00f8rste som offisielt er registrert som klimaflyktninger<\/strong>.<\/p>\n

Blant de som kom til Australia var Kitai Haulapi. Hun er Tuvalus f\u00f8rste kvinnelige gaffeltrucksj\u00e5f\u00f8r.<\/p>\n

Nygifte Haulapi planlegger \u00e5 flytte til Melbourne, Australias nest st\u00f8rste by.<\/p>\n

\u2013 Jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 meg jobb i Australia og \u00e5 kunne fortsette \u00e5 bidra til Tuvalu ved \u00e5 sende penger hjem til familien, sier hun i en video if\u00f8lge The Independent<\/a>. <\/strong><\/p>\n

Tannlegen Masina Matolu planlegger \u00e5 flytte til Darwin, nord i Australia, med sine tre barn.<\/p>\n

Hun h\u00e5per \u00e5 kunne bruke sine kunnskaper til \u00e5 hjelpe den australske urbefolkningen.<\/p>\n

\"Tuvalus<\/p>\n

Under klimatoppm\u00f8tet i Glasgow i 2021 holdt Tuvalus utenriksminister Simon Kofe holdt sin tale st\u00e5ende til knes i havet, kledd i dress og med talerstolen i vannet.<\/p>\n

Foto: Tuvalu Foreign Ministry \/ Reuters<\/p>\n

Mest utsatte land<\/p>\n

\u00d8ystaten Tuvalu i Stillehavet er blant landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer.<\/p>\n

Landet best\u00e5r av ni atoller spredt over et havomr\u00e5de p\u00e5 rundt 1,3 millioner kvadratkilometer.<\/p>\n

Alle \u00f8yene ligger er sv\u00e6rt lavtliggende. I gjennomsnitt er de to meter over havet, med det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 under 5 meter.<\/strong><\/p>\n

90 prosent kan bli under havet<\/p>\n

Tuvalu er dermed ekstremt utsatt for havstigning, skriver Reuters.<\/p>\n

Forskere fra Nasa ansl\u00e5r at i 2050 vil det daglige tidevannet sette halvparten av \u00f8ya Funafuti under vann.<\/p>\n

Funafuti er hjem for rundt 60 prosent av Tuvalus rundt 11.000 innbyggere.<\/p>\n

Anslaget fra Nasa er basert p\u00e5 en havstigning p\u00e5 en meter. I det verste scenarioet til Nasa \u2013 med en havstigning p\u00e5 to meter \u2013 vil 90 prosent av Funafuti st\u00e5 under vann.<\/strong><\/p>\n

\"En<\/p>\n

Tuvalu statsminister Feleti Teo frykter hjerneflukt fra \u00f8ystaten.<\/p>\n

Foto: Ann Wang \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n

Inngikk avtale<\/p>\n

For to \u00e5r siden inngikk Australia og Tuvalu en avtale om at \u00f8ynasjonens innbyggere kunne s\u00f8ke status som klimaflyktninger i Australia.<\/p>\n

Hvert \u00e5r skal Australia ta imot 280 migranter fra Tuvalu.<\/p>\n

Tidligere i h\u00f8st ble det klart at 8750 tuvalere hadde s\u00f8kt om klimaflyktningsvisum<\/a>. Det tilsvarer 82 prosent av Tuvalus befolkning.<\/p>\n

Hvem som skal f\u00e5 dra blir trukket ut ved loddtrekning.<\/p>\n

\"En<\/p>\n

Tekaai Sio og datteren Sio ser tidevannet sl\u00e5 inn over Funafuti. Tilsynelatende en idyll, men fremtiden er truende.<\/p>\n

Foto: AFP<\/p>\n

F\u00f8rste klimaflyktninger<\/p>\n

De 27 tuvalerne som kom til Australia torsdag er verdens f\u00f8rste offisielle klimaflyktninger, skriver Reuters.<\/p>\n

Australias utenriksminister Penny Wong sier at tuvalerne vil bidra til det australske samfunnet.<\/p>\n

Hun sier at ordningen gir \u00abmobilitet med verdighet ved \u00e5 gi tuvalere muligheten til \u00e5 leve, studere og arbeide i Australia mens klimaendringene blir verre\u00bb.<\/p>\n

\"En<\/p>\n

Det er nesten ikke ferskvann p\u00e5 Funafuti. Her henter en av innbyggerne sin rasjon vann fra et anlegg som gj\u00f8r om saltvann.<\/p>\n

Foto: Alastair Grant \/ AP \/ NTB<\/p>\n

Nasjon uten land<\/p>\n

Ordningen som lar tuvalerne komme til Australia er en del av en st\u00f8rre avtale mellom landene fra 2023, kjent som Falepili Union<\/a>.<\/p>\n

I avtalen anerkjenner Australia at Tuvalus status som nasjon vil fortsette \u00e5 eksistere, selv om \u00f8yene skulle forsvinne i havet.<\/p>\n

The Economist<\/a> skriver at dette \u00e5pner for en ny definisjon av en nasjons suverenitet. Tuvalu kan bli verdens f\u00f8rste \u00abnasjon uten land\u00bb.<\/strong><\/p>\n

Dermed kan tuvalerne opprettholde fiskerettigheter selv om alle innbyggerne har flyktet til Australia.<\/p>\n

CO\u2082 i atmosf\u00e6ren
\n m\u00e5lt i deler per million partikler (ppm)460deler per million partikler (ppm)?Trykk for forklaring av deler per million, forkortet ppmG\u00e5 til NRKs Klimastatus
\n <\/a>Hvorfor er grafen s\u00e5 b\u00f8lgete?<\/p>\n

Dette handler om \u00e5rstider. Om sommeren g\u00e5r mengden CO\u2082 ned fordi planter og tr\u00e6r tar opp CO\u2082 fra lufta. Om vinteren d\u00f8r plantene, CO\u2082-en slipper ut og grafen g\u00e5r opp. Siden det er mer planter og tr\u00e6r p\u00e5 den nordlige halvkule er det \u00e5rstidene her som styrer mengden CO\u2082 i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n

Hva er problemet med mye CO\u2082 i atmosf\u00e6ren?<\/p>\n

Drivhuseffekten gj\u00f8r jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO\u2082, \u00f8ker denne effekten og gj\u00f8r jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var \u00e5ret da verden begynte \u00e5 m\u00e5le CO\u2082 systematisk. Det skjedde p\u00e5 Mauna Loa p\u00e5 Hawaii og kurven viser m\u00e5lingene derfra. F\u00f8r verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO\u2082 i atmosf\u00e6ren (\u00e5r 1700). Det har forskerne funnet ut ved \u00e5 analysere iskjernepr\u00f8ver.<\/p>\n

Blir det mindre CO\u2082 i atmosf\u00e6ren om utslipp kuttes?<\/p>\n

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO\u2082 i atmosf\u00e6ren bare \u00f8ke langsommere. Nedgangen i utslipp m\u00e5 v\u00e6re stor og vare lenge f\u00f8r vi kan se effekt. <\/p>\n

Tenk deg at atmosf\u00e6ren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO\u2082. Det tar lang tid f\u00f8r CO\u2082 brytes ned i atmosf\u00e6ren. Dette er grunnen til at ekspertene \u00f8nsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosf\u00e6ren, i tillegg til at vi kutter utslippene.<\/p>\n

Verdens politikere har bestemt at de vil pr\u00f8ve \u00e5 begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var f\u00f8r den industrielle revolusjon. Da m\u00e5 vi holde mengden CO\u2082 i atmosf\u00e6ren p\u00e5 under 430 ppm, if\u00f8lge FN sitt klimapanel.<\/p>\n

Publisert<\/p>\n

12.12.2025, kl. 18.12<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Selv om mange tidligere har flyktet fra t\u00f8rke, flom og andre klimaendringene, er tuvalerne de f\u00f8rste som offisielt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":111581,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-111580","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115707874179807381","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111580","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=111580"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111580\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/111581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=111580"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=111580"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=111580"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}