![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609154_683_83926924.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
– Et hjem trenger ikke alltid \u00e5 v\u00e6re et sted<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Vokste opp i blokkleilighet\t<\/p>\n
For mange er Sissel \u00adKyrkjeb\u00f8 synonymt med \u00adjulen, og platen \u00abGlade jul\u00bb fra 1987 h\u00f8rer h\u00f8ytiden til like mye som Jesus i krybben. For Sissel selv er julen \u00e5 ha bes\u00f8k av d\u00f8trene. Og forberedelsene, de skjer gjerne i siste liten n\u00e5r hun kommer hjem etter sin siste julekonsert. N\u00e5 skal det pyntes, hele det 300 kvadratmeter store huset p\u00e5 sm\u00e5bruket ved Randsfjorden. <\/p>\n
\u2013 Jeg vokste opp i en blokkleilighet, og vi hadde ikke mulighet til \u00e5 danse rundt juletreet. Men vi pyntet juletreet p\u00e5 lille julaften og spiste pinnekj\u00f8tt, og jeg ble med pappa til slakteren for \u00e5\u00a0finne de riktige stykkene. Det er noe med de felles tradisjonene \u2013 \u00e5 pynte treet og lage et pent bord.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r du st\u00e5r og dekker bordet, fylles du av julefryd, vekket av minnene fra alle barndommens \u00adjuler?<\/p>\n
\u2013 Ja! Det er jo det som er det magiske med julen. At hele samfunnet feirer det samme, med tradisjoner som har vart i hundrevis av \u00e5r.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609158_30_83932106.webp\" "\\"SISSEL:")
<\/p>\n
\n SISSEL: … satset aldri p\u00e5 en karriere
\ni USA: \u2013 Jeg ville at barna
\nskulle v\u00e6re tett p\u00e5 sin danske
\nog norske familie og oppleve
\ndet skandinaviske. Den friske
\nnaturen og friheten, og vokse
\nopp i v\u00e5r kultur. Det har jeg
\naldri angret p\u00e5. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\n <\/p>\n
Mammas kokebok\t<\/p>\n
Sissel har en kokebok etter moren, med oppskrift p\u00e5 peppern\u00f8tter. Men blant morens h\u00e5ndskrevne notater og utallige varianter har hun ikke greid \u00e5\u00a0finne den riktige. Den peppern\u00f8tten som smakte s\u00e5 inderlig godt av jul. N\u00e5 har moren f\u00e5tt demens, og det er for sent \u00e5 sp\u00f8rre:<\/p>\n
\u2013 I \u00e5r har jeg satt meg fore \u00e5 finne akkurat den rette oppskriften jeg husker fra barndommen, sier Sissel og smiler lurt.<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg bare bake og smake meg gjennom alle!<\/p>\n
Sissel vokste opp som den yngste av tre s\u00f8sken. Det var ingen foreldre som opptr\u00e5dte som managere i kulissene, og n\u00e5r hun kom hjem, spurte de verken om repertoar eller hvor mange autografer hun hadde skrevet.<\/p>\n
\u2013 Nei, nei, nei. Det fantes ikke noe s\u00e5nt. Foreldrene mine st\u00f8ttet meg alltid, men var veldig forsiktige med \u00e5 blande seg.<\/p>\n
<\/p>\n – Da jeg skilte meg, visste jeg at jeg mistet partneren min. Men ikke det vi hadde som foreldre<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n SYNG MED OSS: Sissel var fast solist i koret som sang i NRK-programmet Syng med oss. Her fra en sending i 1989. FOTO: Jan Greve \/ NTB\n <\/p>\n \u2013 Hvordan f\u00f8ltes det \u00e5 v\u00e6re den i familien som hadde f\u00e5tt denne gaven?<\/p>\n \u2013 Jeg har aldri tenkt p\u00e5 det.<\/p>\n \u2013 Aldri?<\/p>\n \u2013 Nei. Det er faktisk sant, fordi det var ikke noen big deal. Mamma spurte: \u00abHvordan gikk det n\u00e5, da?\u00bb og jeg svarte: \u00abDet gikk fint\u00bb, og s\u00e5 gikk jeg og gjorde lekser. Jeg opplevde at det var ganske stille i stormens \u00f8ye, og de hjemme var up\u00e5virket.<\/p>\n \u2013 Du kunne like godt hatt ekstrajobb p\u00e5 \u00adkiosken?<\/p>\n \u2013 Ja, eller spilt h\u00e5ndballkamp. \u00c5 synge var min hobby.<\/p>\n Gift ung\t<\/p>\n Sissel var 24 \u00e5r da hun giftet seg med den danske artisten Eddie Skoller. D\u00f8trene kom med\u00a0tre \u00e5rs mellomrom, og familien bosatte seg i\u00a0\u00adK\u00f8benhavn. Mens barna var sm\u00e5, hadde de barne\u00adpike, eller \u00abpige i\u00a0huset\u00bb, som Sissel kaller det p\u00e5 klingende dansk.<\/p>\n \u2013 Om jeg skulle reise, var det godt \u00e5 vite at ikke Eddie var alene med alt, for han hadde jo sine prosjekter. Og n\u00e5r ungene var med meg p\u00e5 turn\u00e9, var som oftest barnepiken ogs\u00e5 med. Det ga kontinuitet for barna, og vi fikk mange g\u00f8ye reiser sammen. <\/p>\n <\/p>\n \u2013 Jeg h\u00e5per jeg ikke er altfor syk hvis jeg f\u00e5r barnebarn<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n P\u00c5 JOBB: Sissel Kyrkjeb\u00f8 og den danske artisten Eddie Skoller sammen p\u00e5 scenen i 1990. Tre \u00e5r senere var de gift. FOTO: NTB\n <\/p>\n Sissel lager seg en kopp te mot forkj\u00f8lelsen som har ridd henne et par dager, og som ikke kunne passet d\u00e5rligere, med tanke p\u00e5 innspillingen i studio om bare tre timer. Hun forteller om tilbudene hun fikk, om \u00e5 dra til USA og \u00abbli stor\u00bb.<\/p>\n \u2013 Jeg hadde ikke lyst til at barna skulle ha en mor som bare var p\u00e5 veien. At jeg aldri hadde tid til \u00e5\u00a0v\u00e6re sammen med dem p\u00e5 den m\u00e5ten jeg \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re sammen med dem. Jeg har aldri angret p\u00e5 at jeg takket nei.<\/p>\n (Intervjuet fortsetter under faktaboks)<\/p>\n Sissel Kyrkjeb\u00f8 (56)<\/p>\n Artist Vis mer Ernsts skjulte side\t<\/p>\n Sissel m\u00f8tte juristen Ernst Ravnaas gjennom felles venner. Siden 2013 har de v\u00e6rt gift, og Ernst er involvert i\u00a0Sissels firma. En dag, etter ti \u00e5r i lag, sendte Ernst henne plutselig en sms med en lydfil. Sissel var midt i juleturneen og tenkte at hun fikk lytte til meldingen senere. Men Sissels amerikanske pianist hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt filen, og mente Ernst var inne p\u00e5 noe:<\/p>\n \u2013 Jeg bare sa: \u00abH\u00e6?\u00bb Det hadde jeg ikke ventet.<\/p>\n Han hadde jo aldri skrevet en l\u00e5t i sitt liv, og jeg tror han faktisk var like overrasket som meg over l\u00e5ten. Vi endte opp med \u00e5 spille den inn, og det ble den f\u00f8rste vi skrev sammen og begynnelsen p\u00e5 et veldig uventet musikalsk samarbeid. L\u00e5ten heter \u00abI\u00a0rest My Eyes\u00bb, og den norske versjonen: \u00abJeg venter her\u00bb. Den er f\u00f8rste l\u00e5t p\u00e5 albumet \u00ab5\u00bb. <\/p>\n <\/p>\n – Jeg m\u00e5tte ringe til presten og si at bryllupet var avlyst<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n I FARTA: Sissel Kyrkjeb\u00f8 er klar for julekonserter, og er aktuell med vuggesangplate med tilh\u00f8rende bok, i samarbeid med mannen Ernst. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\n <\/p>\n I dag er paret aktuell med nok et felles prosjekt \u2013 en samling vuggesanger med b\u00e5nsullene Sissels mor sang for henne, vuggeviser hun selv sang for Sarah og Ingrid, og nye vuggesanger hun og Ernst har skrevet. Bare Sissels stemme, uten instrumenter.<\/p>\n \u2013 Det er kanskje litt fallh\u00f8yde for helt vanlige foreldre? At ungene sier: \u00abMamma, du synger ikke s\u00e5 fint. Jeg vil heller h\u00f8re p\u00e5 damen?\u00bb<\/p>\n \u2013 Nei, det tror jeg ikke, sier Sissel.<\/p>\n \u2013 Alle har en stemme. Du kan v\u00e6re toned\u00f8v, men har likevel en stemme. Og det er den barnet ditt er vant til \u00e5 h\u00f8re og elsker!<\/p>\n Tanken p\u00e5 slekters gang har v\u00e6rt en s\u00e6rlig inspirasjon, forteller Sissel.<\/p>\n \u2013 Jeg har jo lyst til at mine barnebarn ogs\u00e5 skal f\u00e5 h\u00f8re stemmen min n\u00e5r de skal falle i\u00a0s\u00f8vn, og jeg vet jo ikke hvor lenge jeg har den, s\u00e5 jeg m\u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n – Jeg m\u00f8ter mange som ikke visste at det var mulig \u00e5 bli utbrent av det livet de levde<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n VUGGESANG: Sissel Kyrkjeb\u00f8 og mannen Ernst er desember 2015 aktuell med ny vuggesangplate, og tilh\u00f8rende bok med tekster og anekdoter. FOTO: Kristin Saastad Ravnaas \/ Bonnier\/handout\n <\/p>\n Gullstrupe i endring\t<\/p>\n En gullstrupe. Blir den bare mer gyllen med \u00e5rene? Eller irrer den, som andre metaller? Sissel forteller at nettopp sopraner er blant dem som m\u00e5 trekke inn \u00e5rene tidligst:<\/p>\n \u2013 Jeg m\u00e5 trene mye mer enn f\u00f8r for \u00e5 holde stemmen ved like, og jeg skj\u00f8nner hvorfor mange sopraner gir seg rundt 50. Det er ikke bare resten av kroppen som henger, holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si. Musklene blir slappere, ogs\u00e5 i stemme\u00adb\u00e5ndene. De blir lengre. <\/p>\n Hun priser sangpedagogen hun har jobbet med siden hun var 20 \u00e5r:<\/p>\n \u2013 Jeg har v\u00e6rt vant til \u00e5\u00a0kunne synge hva som helst, anytime, uten \u00e5 \u00f8ve hver dag. Men det kan jeg ikke lenger. Restitusjonen tar lengre tid. Da jeg var ung, kunne jeg fint v\u00e6re p\u00e5 tre\u2013fire middager eller partyer i l\u00f8pet av helgen. N\u00e5 klarer jeg kanskje \u00e9n i uka.<\/p>\n Etter at Sissel fylte 50 \u00e5r, kom det ogs\u00e5 en ny fandenivoldskhet over henne:<\/p>\n \u2013 Jeg husker moren min var ogs\u00e5 litt s\u00e5nn da hun kom i den alderen. Hun har alltid hatt mye energi, da, men da husker jeg hun trampet litt \u00adekstra i klaveret. Ha, ha! <\/p>\n <\/p>\n Karoline Kr\u00fcger: – Det var ekstase hver kveld<\/p>\n <\/a><\/p>\n Mistet broren\t<\/p>\n Sissel, broren og foreldrene skulle komme til \u00e5\u00a0dele et enormt tap. Sissel var 30 \u00e5r, bodde i\u00a0Danmark og h\u00f8ygravid da hun fikk telefonen: Broren hennes var d\u00f8d. Hvordan h\u00e5ndterte hun \u00e5\u00a0f\u00e5 en s\u00e5nn beskjed? Hvordan p\u00e5virket det henne?<\/p>\n \u2013 Det f\u00f8rste jeg tenkte p\u00e5, var familien. P\u00e5 mamma og pappa og de n\u00e6rmeste. Og s\u00e5 etter hvert h\u00e5pet jeg at det nye livet jeg hadde i magen, kanskje \u00adkunne hjelpe dem gjennom sorgen. Det m\u00e5 v\u00e6re det verste i ens liv, \u00e5 miste sitt barn. <\/p>\n Hun legger hendene rundt tekoppen. <\/p>\n \u2013 Vi var jo ikke en s\u00e5 stor familie, og man blir enda tettere n\u00e5r noe s\u00e5nt skjer.<\/p>\n \n SAMMEN I SORGEN: Sissel Kyrkjeb\u00f8 om viktigheten av \u00e5 st\u00f8tte hverandre n\u00e5r sorgen rammer. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\n <\/p>\n Sissel forteller om familieb\u00e5nd \u2013 styrket b\u00e5de av gledelige hendelser og av sorg. I 2016 gikk Sissels far, Erling, bort \u2013 84 \u00e5r gammel. Han var dement, men d\u00f8de av kreft. Sissel husker en mann som mot slutten, ridd av sykdom, likevel oppsummerte livet med positivt fortegn:<\/p>\n \u2013 Da legen ga ham nyheten om at han hadde kreft, trodde pappa at han var i 40-\u00e5rene. Da legen minnet ham p\u00e5 at han var blitt 84 \u00e5r, svarte pappa: \u00ab\u00c5, men s\u00e5 har jeg levd et godt og langt liv.\u00bb<\/p>\n Det glimter blankt i Sissels \u00f8yne:<\/p>\n \u2013 Da visste jeg at han i hvert fall ikke var redd for \u00e5 d\u00f8. Det var godt \u00e5 vite. <\/p>\n <\/p>\n – De mest interessante d\u00f8dsannonsene \u00e5 skrive <\/p>\n <\/a><\/p>\n Moren fikk demens\t<\/p>\n Under korona flyttet Sissels mor inn hos henne. Moren var preget av tapet av ektemannen og hadde f\u00e5tt p\u00e5vist demens. I dag bor moren p\u00e5 et sykehjem i n\u00e6rheten.<\/p>\n \u2013 Hun har pleid \u00e5 huske meg, men sist gang jeg var der, ble jeg litt usikker. Men det gj\u00f8r liksom \u00adingenting, for hun er den gode, glade og lekne mammaen min, og jeg merker at hun er trygg. Hun elsker musikk, og vi synger mye sammen. Neste gang jeg kommer, kan det godt hende at hun sier med et stort smil og en klem: \u00abHei, Sissel.\u00bb<\/p>\n Sissel forteller om musikkens magi. En kvinne p\u00e5 eldrehjemmet hadde sittet sammensunket i en rullestol med blikket i fanget hver eneste dag. S\u00e5, en jul, ble Sissel spurt om hun ville synge en sang p\u00e5 avdelingen?<\/p>\n \u2013 Jeg sang \u00abI\u2019m dreaming of a white Christmas\u00bb, og plutselig rettet damen seg opp og l\u00f8ftet blikket, og sang med p\u00e5 alle versene. Det var helt magisk.<\/p>\n Da d\u00f8trene var sm\u00e5, hadde Sissel to gylne stunder \u2013\u00a0p\u00e5 stellebordet og ved sengekanten. En hellig tid for n\u00e6rhet og blikkontakt, der sangen knyttet dem sammen.<\/p>\n \u2013 Du kan v\u00e6re stresset, men ved et stellebord f\u00e5r du roen og har barnets fulle oppmerksomhet. Og s\u00e5 p\u00e5 sengekanten \u2013 \u00e5 synge og lese for dem, \u00e5 f\u00e5 den menneskelige stemmen inn i barnerommet og ikke v\u00e6re redd for \u00e5 bruke den. Det var vakre \u00f8yeblikk.<\/p>\n Ingen av d\u00f8trene synger profesjonelt, selv om musikk er viktig for dem begge, etter \u00e5 ha vokst opp med b\u00e5de mor og far i bransjen. Sissel har oppmuntret dem til \u00e5 finne sin vei:<\/p>\n \u2013 Musikk kan v\u00e6re en hobby, og du trenger ikke \u00e5 ha det som yrke. Men det m\u00e5 de selv finne ut. Jeg synes ikke de skal stresse. Ta den tiden de trenger. <\/p>\n <\/p>\n – Livet er utrolig s\u00e5rbart og g\u00e5r i faser<\/p>\n <\/a><\/p>\n Hemmeligheten bak et langt forhold\t<\/p>\n For Sissel og Ernst er hemmeligheten \u00e5 trives sammen i hverdagen. S\u00e6rlig n\u00e5r man bor p\u00e5 et sm\u00e5bruk langt unna n\u00e6rmeste nabo. De trenger ikke hele tiden \u00e5 gj\u00f8re noe sammen, det holder \u00e5\u00a0lese hver sin bok, se p\u00e5 hver sin serie \u2013 eller en i\u00a0lag. Ernst er flinkere til \u00e5 huske bryllupsdagen, men \u00e5 markere den med romantiske gester er ikke alltid parets sterkeste side:<\/p>\n \u2013 Kanskje lager jeg en god middag. Men veldig ofte har jeg jo v\u00e6rt p\u00e5 jobb p\u00e5 bryllupsdagen v\u00e5r.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r har dere bryllupsdag, da?<\/p>\n Sissel drar p\u00e5 det:<\/p>\n \u2013 Den 10. august. Eller egentlig den 13. Vi hadde festen den 10., men giftet oss 13.<\/p>\n Hun mener det ligger mye romantikk i overraskelser og at det ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re de store tingene. Det handler om det som ligger bak.<\/p>\n \u2013 Ernst kan dra meg ut p\u00e5 tur midt p\u00e5 formiddagen, \u00adfordi han vet at jeg trenger det. Og jeg kan overraske ham med en rett han har snakket om. N\u00e5r man l\u00e6rer hverandre \u00e5\u00a0kjenne, og vet hva den andre trenger og liker, skal\u00a0det ikke s\u00e5 mye til f\u00f8r en hverdag blir noe mer.\u00a0Jeg elsker hverdager med de plutselige sm\u00e5 overraskelsene. <\/p>\n <\/p>\n – Vi har gruet oss til dette i mange \u00e5r<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n NY TID: \u2013 Det er ikke bare resten av kroppen som henger, holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si. Musklene blir slappere, ogs\u00e5 i stemmeb\u00e5ndene, sier Sissel Kyrkjeb\u00f8 og forteller at hun m\u00e5 trene mye mer enn f\u00f8r for \u00e5 holde stemmen ved like. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\n <\/p>\n Sissels d\u00f8tre er i dag 26 og 29 \u00e5r gamle. Hvordan var det \u00e5 skulle fortelle dem \u2013 for 16 \u00e5r \u00adsiden \u2013 at hun hadde m\u00f8tt en ny mann? Sissel henter seg p\u00e5fyll, og r\u00f8rer i teen:<\/p>\n \u2013 Alts\u00e5, n\u00e5 f\u00e5r du det til \u00e5 h\u00f8res ut som at jeg har introdusert en ny mann for mine barn veldig ofte. <\/p>\n Vi forsikrer at vi mente Ernst. Sissel ler. <\/p>\n \u2013 Jentene hadde m\u00f8tt Ernst f\u00f8r, s\u00e5 de skulle f\u00e5 vite at han var min kj\u00e6reste og ikke bare en god venn. Men de har alltid likt Ernst. Han er en s\u00e5nn herlig crazy fyr som alle liker.<\/p>\n \n SAMMEN I OPP OG NEDTURER: Sissel og Ernst finner st\u00f8tte og glede i hverandre. Her i bisettelsen til kollega Minken Fossheim i 2019. FOTO: NTB\n <\/p>\n <\/p>\n Bli med p\u00e5 innsiden av \u00e5rets KK-galla<\/p>\n <\/a><\/p>\n Sorgen over Eddie\t<\/p>\n Julen er en tid for ettertanke. Men ogs\u00e5 for tomme stoler. Seter som f\u00f8r var fylt med liv og latter. Da\u00a0d\u00f8trenes far gikk bort i 2023, var et dansk nasjonal\u00adikon sovnet inn. Latteren og spilloppene \u00adunder de gr\u00e5 kr\u00f8llene hadde stilnet, og aldri mer \u00adskulle noen h\u00f8re landeplagen \u00abWhat did you learn in school today\u00bb fra Eddie Skollers munn. Sissel forteller om de to f\u00f8rste julene etter at eksmannen gikk bort:<\/p>\n \u2013 Vi tok det veldig rolig. Det var jo unntakstilstand, og vi hadde ikke veldig behov for \u00e5 feire. For meg var det viktig at jentene skulle f\u00e5 bestemme hvordan julen skulle v\u00e6re. Sorgen blir jo ekstra \u00adtydelig i julen og andre h\u00f8ytider. Alt som minner deg om den som ikke er der mer.<\/p>\n Hun smiler, over minnet av en mann hun delte over ti \u00e5r av livet med:<\/p>\n \u2013 Det var jo en stor sorg for meg ogs\u00e5. Det viktigste er at man gir plass til f\u00f8lelsene og aksepterer at s\u00e5nn har jeg det n\u00e5. Ogs\u00e5 denne julen vil bli \u00adpreget av det. Det er jo ikke s\u00e5nn at sorg g\u00e5r over etter s\u00e5 og s\u00e5 mange m\u00e5neder. Julen i fjor var litt lettere, men det er fremdeles vanskelig.<\/p>\n \n SYK MOR: \u2013 Hun har pleid <\/p>\n Om kj\u00e6rligheten: – Satset flere ganger<\/p>\n <\/a><\/p>\n Da Ernst skulle lage elgstek ….\t<\/p>\n N\u00e5r julen ringes inn, har Sissel skrellet potetene og dandert pinnekj\u00f8ttet med persilledusk. Ogs\u00e5 i\u00a0det daglige lager hun det meste av maten. En dag kom Ernst hjem med en elgstek, og begynte \u00e5\u00a0koke den i fl\u00f8te, slik han mente moren hadde gjort. Sissel skj\u00e6rer en grimase.<\/p>\n \u2013 Jeg spurte: \u00abEr du sikker? Det h\u00f8res ikke riktig ut\u00bb, og ba ham sjekke med s\u00f8strene. Men han sto p\u00e5 sitt. Steken ble jo helt seig, og det samme gjentok seg de neste to s\u00f8ndagene. Jeg bare satt der: \u00abVet du hva? Neste gang lager jeg steken, for det her gidder jeg ikke.\u00bb<\/p>\n Et lignende scenario utspiller seg p\u00e5 julaften. Ernst fra S\u00f8rlandet er nemlig vant til trukken torsk \u2013 noe som n\u00e6rmest er \u00e5 banne i kirken for en\u00a0vestlending som har h\u00e5ndplukket pinnekj\u00f8tt fra barnsben av. <\/p>\n \u2013 P\u00e5 det meste har vi hatt tre retter p\u00e5 julaften, for den ene datteren min spiste p\u00e5 et tidspunkt ikke lam, og likte ikke torsk, og spurte om \u00e5 f\u00e5 et lite stykke indrefilet.<\/p>\n Sissel ler:<\/p>\n \u2013 Og mor leverer. Vi har jo bare jul \u00e9n gang i\u00a0\u00e5ret!<\/p>\n \u2013 Men hvordan det gikk med den elgsteken da du laget den?<\/p>\n Sissel ler:<\/p>\n \u2013 Nei, den ble jo betydelig bedre. Selv Ernst m\u00e5tte krype til korset og innr\u00f8mme det. Men den\u00a0smakte fremdeles ikke s\u00e5 godt som morens!<\/p>\n <\/p>\n – De er sv\u00e6re og tjukke, men verdt \u00e5 bruke tiden p\u00e5<\/p>\n <\/a><\/p>\n Trening etter 50\t<\/p>\n Sissel har alltid hatt behov for fysisk aktivitet, helt siden foreldrene tok henne med p\u00e5 fjellturer hver s\u00f8ndag, uansett v\u00e6r. S\u00e5nn sett er hun glad for at hundene drar b\u00e5de henne og Ernst med ut. Hun har et helt kobbel \u2013 en omplasseringshund fra Tsjekkia, en lokal fra S\u00f8ndre Land, og den yngste fra Bergen. Sissels beste trening er \u00e5 g\u00e5 tur, i turbukse fra landhandelen, men hun er overrasket over forskjellen p\u00e5 \u00e5 trene f\u00f8r og etter hun ble 50:<\/p>\n \u2013 N\u00e5r man blir eldre, virker ikke de samme \u00f8velsene. Jeg holder p\u00e5 \u00e5 finne ut av balansen, samtidig som jeg ikke vil at det skal styre livet mitt. Men det var verst med en gang, da jeg plutselig merket: \u00abOi, guri, n\u00e5 har kroppen forandret seg totalt.\u00bb<\/p>\n \u2013 Du mener n\u00e5r jakken ikke lenger passer over ryggen? Hehe.<\/p>\n \u2013 Ja! Men det er jo naturlig. En dansk sangerinne i 60-\u00e5rene sa: \u00abSissel, ta det rolig. Om ti\u2013femten \u00e5r\u00a0f\u00e5r du kroppen din tilbake. Og da er den helt \u00adfantastisk.\u00bb Og jeg sa bare: \u00ad\u00abTi\u2013femten \u00e5r? Skal jeg holde p\u00e5 med dette i ti\u2013femten \u00e5r?\u00bb Men n\u00e5 n\u00e6rmer jeg meg kanskje de \u00e5rene. <\/p>\n \n SO RO: Sissel og mannen Ernst er <\/p>\n – Jeg hadde tvangstrekk av l\u00f8nna i elleve \u00e5r<\/p>\n <\/a><\/p>\n Bonusbestemor\t<\/p>\n Ernst har sluttet som advokat, men er ikke av typen som bare stuller i hagen. Han har flere styreverv, og er n\u00e5 ogs\u00e5 musikalsk bidragsyter. Sissel f\u00f8ler seg heldig som f\u00e5r v\u00e6re bonusbestemor til hans barnebarn, i alderen null \u00e5r til konfirmant:<\/p>\n \u2013 Jeg har jo f\u00e5tt litt tjuvstart med barnebarna hans. Jeg gleder meg til jentene mine kanskje f\u00e5r barn, men det m\u00e5 de ta i sitt tempo. Jeg fikk jo barn ganske tidlig, sett med dagens \u00f8yne, s\u00e5 de har god tid.<\/p>\n Om vennene skal ha tak i Sissel, nytter det ikke med Facebook. En god, gammeldags sms m\u00e5 til. Hun har snakket med d\u00f8trene om det \u00e5 dele for mye p\u00e5 sosiale medier:<\/p>\n \u2013 Jeg har aldri pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re en hipp mor. Det er\u00a0ikke meg, og det har jeg alltid f\u00f8lt jentene har akseptert meg for. De har aldri \u00f8nsket at jeg skulle v\u00e6re en annen.<\/p>\n \u2013 Livet ditt er vel ganske \u00abhipt\u00bb i forhold til mange andres? Kanskje du er hippere enn du tror? <\/p>\n Sissel ser ut som hun ufrivillig holder muligheten \u00e5pen:<\/p>\n \u2013 Ja, men Ingrid og Sarah har aldri g\u00e5tt rundt og fortalt hvem foreldrene er. De har v\u00e6rt bevisste p\u00e5 at vennene skal se dem for hvem de er. Da vi flyttet til Norge og de hadde venner med hjem, sto jeg p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og da var det en som sa: \u00abJeg synes liksom jeg har sett moren din f\u00f8r.\u00bb<\/p>\n \n FEIRING AV MAMMA: Sissel Kyrkjeb\u00f8 da hun ble utnevnt til Ridder 1. Klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats som sanger. Med p\u00e5 feiringen var ogs\u00e5 d\u00f8trene Ingrid (tv) og Sarah. FOTO: Jarl Fr. Erichsen \/ NTB .\n <\/p>\n Som kjent person er hun oppmerksom p\u00e5 hvilke intensjoner nye bekjentskaper kan ha? Sissel rister p\u00e5 hodet:<\/p>\n \u2013 Jeg har hatt mine n\u00e6rmeste venner og kolleger i\u00a0mange \u00e5r, og er en veldig privat person. Om jeg hadde v\u00e6rt 16 \u00e5r i dag, ville jeg nok m\u00e5ttet for\u00adholde meg til sosiale medier p\u00e5 en annen m\u00e5te, og\u00a0kanskje v\u00e6rt mer offentlig. Men jeg vet ikke.<\/p>\n <\/p>\n Carina Dahl: – Jeg klarte ikke synge, og l\u00e5 i fosterstilling og gr\u00e5t<\/p>\n <\/a><\/p>\n Den hemmelige dr\u00f8mmen\t<\/p>\n N\u00e5r du leser dette, er Sissel i innspurten med julekonsertene i Oslo, Bergen og Kvinesdal \u2013\u00a0i\u00a0tillegg til ti konserter i Sverige og Danmark. Da vi sp\u00f8r om hun har noe ugjort, p\u00e5 den s\u00e5kalte bucket-listen, trekker Sissel frem m\u00e5l som ligger milevis fra de internasjonale scenene:<\/p>\n \u2013 Jeg dr\u00f8mmer om \u00e5 sove en natt ute i hengek\u00f8ye. Det har jeg aldri gjort. Og det skal ikke regne. Eller … kanskje det m\u00e5 regne. Eg e jo fra Bergen. Jeg m\u00e5 bare ha utstyr til det!<\/p>\n \u2013 Har du to tr\u00e6r som egner seg, p\u00e5 g\u00e5rden, muligens?<\/p>\n \u2013 Nei, og jeg vil lenger av g\u00e5rde. Jeg har venninner som sover alene ute i skauen, med fiskestang og b\u00e5l. Men jeg er jo litt m\u00f8rkeredd, s\u00e5 kanskje jeg kunne bli med noen som har g\u00e5tt opp l\u00f8ypa litt f\u00f8r meg.<\/p>\n Sissel forteller om da hun og tre venninner gikk til gapahuken \u00d8rnereiret i Sogn. Sissel med tre hunder p\u00e5 smale stier.<\/p>\n \u2013 Da vi kom opp, var vi helt utslitte.<\/p>\n Hun tar seg i det: <\/p>\n \u2013 Eller, vi var to som var veldig slitne og to som spratt opp. Men p\u00e5 toppen hadde noen tatt med andeconfit og bobler, og vi bare satt og s\u00e5 utover fjell og fjorder. Gode venninner og fjelltur \u2013 jeg tror ikke det finnes noe bedre!<\/p>\n \n MATMOR: Sissel og Ernst har flere hunder, den ene av Den siste stunden med pappa\t<\/p>\n Sissel forteller om valpen hun hadde kj\u00f8pt bak ryggen til Ernst, som hun tenkte kunne holde moren i gang mens faren var syk. Sissels plan var \u00e5 hente den i Drangedal etter bes\u00f8ket hos Ernsts \u00adfamilie p\u00e5 S\u00f8rlandet. \u00abDu, Ernst\u00bb, sa hun da de satte seg i bilen. \u00abVi kunne ikke kj\u00f8re om Drangedal?\u00bb<\/p>\n \u2013 \u00abJo da\u00bb, sa Ernst, snill som han er. \u00abDet er jo en omvei, men hvorfor skal vi til Drangedal?\u00bb S\u00e5 jeg sa noe vagt om at jeg skulle se p\u00e5 en hund. Og underveis m\u00e5tte jeg fortelle at jeg har kj\u00f8pt valpen. Men Ernst er jo sporty, og er med p\u00e5 mine crazy p\u00e5funn. Og nurket ble til stor glede for mamma.<\/p>\n Sissel satt ved farens seng da han l\u00e5 p\u00e5 det siste. Ut fra hennes erfaring, hva snakker man om i en slik stund? Om ting man aldri fikk gjort, eller sagt?<\/p>\n \u2013 Nei. Det er ikke de store tingene vi snakket om. Vi var bare der, og hundevalpen vi nettopp hadde hentet, kr\u00f8p opp og la seg i pappas seng, og\u00a0aller helst ville hun ligge der helt inntil \u00f8ret og \u00adhalsen. Hun ble liggende der i timevis.<\/p>\n Sissel peker p\u00e5 omr\u00e5det p\u00e5 halsen, det varme \u00adstedet der livspulsen kan kjennes s\u00e5 bankende klart.<\/p>\n \u2013 Den l\u00e5 der helt rolig, akkurat som om den skj\u00f8nte at det var noe. Det var jo en valp, som skulle hoppet og sprettet og tisset overalt. Men den bare l\u00e5 helt stille.<\/p>\n <\/p>\n – Jeg skal fortsatt h\u00f8re dine ord n\u00e5r du sier: \u00abJenta mi\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n – D\u00f8de altfor tidlig\t<\/p>\n Farens d\u00f8d satte i gang noe i\u00a0Sissel. P\u00e5 en m\u00e5te var det naturlig, for han var en mann som hadde levd et langt og rikt liv:<\/p>\n \u2013 Samtidig hadde jeg jo opplevd at min bror gikk bort s\u00e5 ung og s\u00e5 fort. Jeg tenkte veldig mye p\u00e5 det i tiden etter, og kan ta meg selv i \u00e5 tenke p\u00e5 det enn\u00e5. At jeg m\u00e5 bruke dagen, og gj\u00f8re de tingene jeg har lyst til.<\/p>\n \u2013 \u00c5 ha eldre foreldre, hvordan f\u00f8les det \u00e5 v\u00e6re …<\/p>\n \u2013 Next in line? <\/p>\n Sissel smiler.<\/p>\n \u2013 Nei, alts\u00e5, man vet jo at man naturlig er nestemann ut n\u00e5r de faller fra. Men en god venn av meg d\u00f8de s\u00e5 altfor tidlig, og det fikk meg til \u00e5\u00a0tenke at jeg er n\u00f8dt til \u00e5 nyte hver dag. Jeg kan ikke vente p\u00e5 at timingen skal v\u00e6re riktig, eller \u00adtenke p\u00e5 hva andre vil si og mene. Jeg m\u00e5 gj\u00f8re det\u00a0jeg brenner for, og jeg m\u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5.<\/p>\n \u2013 Og hva har du aller mest lyst til?<\/p>\n \u2013 N\u00e5 har jeg aller mest lyst til \u00e5 bli frisk, sier \u00adSissel, og konkluderer med at hun nok m\u00e5 avlyse dagens innspilling.<\/p>\n Hun ser ut av vinduet p\u00e5 Grand, mot Karl \u00adJohan, der en ensom trompetist spiller p\u00e5 et gatehj\u00f8rne. Der julelysene snart skal spennes over travle gater, tenne glede i barne\u00f8yne og kaste skimrende h\u00e5p over folk som protesterer mot krigen i Ukraina og for fred i Gaza.<\/p>\n \u2013 Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 heldig som fremdeles f\u00e5r lov til \u00e5 ha det som jobb \u00e5 synge for folk sammen med topp musikere. Det er jo livsbekreftende i\u00a0seg selv. Og det \u00e5 kunne bo p\u00e5 landet, i frisk luft …<\/p>\n Sissel smiler.<\/p>\n \u2013 De vendingene livet tar. Noen ganger kunne man selvsagt \u00f8nske at de ikke var der. Men det er jo s\u00e5nn det er.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609159_315_83913788.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609161_594_83934729.webp\" "\\"SYNG")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609163_30_83893004.webp\" "\\"\u2013")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609164_625_83934808.webp\" "\\"P\u00c5")
<\/p>\n
\n
Gift med Ernst Ravnaas.
\n
Er mor til Ingrid og Sarah,
\nsom hun fikk sammen med
\nsin avd\u00f8de eksmann, Eddie
\nSkoller.
\n
Bor p\u00e5 et sm\u00e5bruk ved
\nRandsfjorden.
\n
Aktuell med det nye
\nalbumet \u00abLullabies By Sissel
\n\u2013 Vuggesanger\u00bb og
\nkonsertene \u00abSissels jul\u00bb
\ni\u00a0Norge, Sverige og
\nDanmark.<\/p>\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609166_592_83913551.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609169_112_83932101.webp\" "\\"I")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609170_268_81352711.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609171_438_83934716.webp\" "\\"VUGGESANG:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609172_890_83308131.webp\" "\\"Karoline")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609175_158_83932106.webp\" "\\"SAMMEN")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609176_980_83908414.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609176_9_71869614.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609178_193_83903173.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609181_326_83932099.webp\" "\\"NY")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609182_12_83934755.webp\" "\\"SAMMEN")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609183_686_83907538.webp\" "\\"Bli")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609186_640_83932102.webp\" "\\"SYK")
<\/p>\n
\n\u00e5 huske meg,
\nmen sist gang jeg
\nvar der, ble jeg litt
\nusikker, sier Sissel
\nom moren, som har
\nf\u00e5tt demens. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609186_217_75889213.webp\" "\\"Om")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609188_562_83907677.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609190_243_83932100.webp\" "\\"SO")
<\/p>\n
\naktuell med et vuggesang-prosjekt, som hun
\nh\u00e5per skal oppmuntre
\nforeldre til \u00e5 synge for
\nbarna. \u2013 Og om noen
\nikke vil synge selv, kan de
\nsette p\u00e5 musikken min.
\nDa er det i hvert fall \u00e9n
\nstemme i rommet. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609190_648_83818601.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609192_463_83934766.webp\" "\\"FEIRING")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609193_750_83760735.webp\" "\\"Carina")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609195_583_83932104.webp\" "\\"MATMOR:")
<\/p>\n
\ndem hans id\u00e9: \u2013 Han viste meg
\net bilde: \u00abSe, hvor s\u00f8t den er\u00bb, og
\njeg gikk med p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 den. Men
\ndu vet, du drar jo ikke for \u00e5 \u00abse
\np\u00e5\u00bb en valp. Du drar jo for \u00e5 hente
\nden. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609195_303_83869698.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609196_601_83908900.webp\" "\\"Emma")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1765609197_243_83922714.webp\" "\\"Se,")
<\/p>\n