{"id":111947,"date":"2025-12-13T08:13:36","date_gmt":"2025-12-13T08:13:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/111947\/"},"modified":"2025-12-13T08:13:36","modified_gmt":"2025-12-13T08:13:36","slug":"snudd-fullstendig-pa-hodet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/111947\/","title":{"rendered":"Snudd fullstendig p\u00e5 hodet"},"content":{"rendered":"

Det er vanskelig \u00e5 se hvem som skjuler seg under den sukkerspinnsrosa lua, de mange rundene med oransje tyll i halsen og en k\u00e5pe som kunne tilh\u00f8rt dronning Sonja. Men ikke langt unna hennes majestet selv, er det ingen ringere enn landets julestjerne, Sissel Kyrkjeb\u00f8, som g\u00e5r imot meg.\u00a0<\/p>\n

Denne saken er laget av Dagbladet pluss. Les andre intervjuer her.<\/a><\/p>\n

FY FY: Dette er de vanligste tabbene nordmenn gj\u00f8r n\u00e5r de er p\u00e5 restaurant – sm\u00e5 grep gj\u00f8r en stor forskjell. <\/p>\n

Med to sm\u00e5 hunder i teten vandrer hun elegant nedover Slottsparken, mot et julepynta sentrum.\u00a0<\/p>\n

Lyslenker fra fortausrestauranter og varehus glitrer i skomringa, og gatene myldrer av mennesker. <\/p>\n

– Det er s\u00e5 koselig \u00e5 komme inn til byen. Jeg setter mye mer pris p\u00e5 Oslo, n\u00e5 som jeg ikke lenger bor her, deler den utvaska bergenseren.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRE PELSKLEDDE: Det er de sm\u00e5 pelsdottene som f\u00e5r styre showet n\u00e5r Sissel er p\u00e5 luftetur i Slottsparken. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

For etter ti \u00e5r i tigerstadens kjas og mas bestemte artisten og ektemannen Ernst Ravnaas seg for \u00e5 s\u00f8ke roen mer landlig til.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 nyter de livet p\u00e5 praktg\u00e5rden i Hov, ved Randsfjorden i S\u00f8ndre Land, som de sikret seg i 2011. Det var to \u00e5r etter at paret ble godseiere at de i all hemmelighet giftet seg i den nye hjembygda.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ST\u00d8TTESPILLER: Sissel er takknemlig for \u00e5 kunne reise rundt med mannen p\u00e5 slep. – Jeg har reist nok alene, sier hun. Foto: Tore Skaar.\n <\/p>\n

Det var likevel ikke f\u00f8r da coronapandemien herjet for fullt, at de solgte leiligheten i hovedstaden og flyttet permanent ut til friskere luft og n\u00e6rhet til naturen.\u00a0<\/p>\n

Men livet til 56-\u00e5ringen st\u00e5r p\u00e5 ingen m\u00e5te stille av den grunn.\u00a0<\/p>\n

Sammen med en fotograf, har jeg som Dagbladets utsendte f\u00e5tt henge med i kulissene, under Sissels aller viktigste juleforberedelser.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg blir helt satt ut<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Mens vi traver bort mot Vika\u00a0Terrasse snakker vi om h\u00f8ytida som begynner \u00e5 snike seg p\u00e5. For det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 nevne at Sissel for mange er selve symbolet p\u00e5 jula.<\/p>\n

– Jeg blir veldig r\u00f8rt n\u00e5r jeg m\u00f8ter folk som forteller hvilken plass jeg har i deres tradisjoner, men jeg klarer ikke helt \u00e5 skj\u00f8nne det. Det varmer meg likevel utrolig mye n\u00e5r ungdom kommer bort til meg og forteller at jeg minner dem om jula de har eller hadde med bestemoren, som alltid h\u00f8rte p\u00e5 mine l\u00e5ter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LEDERSTJERNEN: Sissel har lett for \u00e5 glemme betydningen hun har for publikummet sitt. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

Jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 et bilde p\u00e5 hvordan feiringen hjemme i Hov ser ut.<\/p>\n

For det er ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 bilder i hodet av hvordan huset til selveste juledronningen kan se ut.\u00a0<\/p>\n

Men beskrivelsene kommer nok s\u00e5 momentant:\u00a0<\/p>\n

– Minimalistisk og koselig, beskriver hun.\u00a0<\/p>\n

For hjemme hos Sissel og familien er det aller viktigst \u00e5 lage et skikkelig lekkert julebord, med deilig mat.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– En idiot vred om brystvortene mine<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Siden S\u00f8rlandsmannen er oppvokst med torsk og hun selv med pinnekj\u00f8tt, st\u00e5r gjerne begge rettene p\u00e5 menyen. Om noen av gjestene har andre \u00f8nsker, skal man ikke se bort fra at ogs\u00e5 det kommer servert p\u00e5 pene fat.\u00a0<\/p>\n

– Men jeg er for sliten til \u00e5 pynte i alle kriker og kroker.\u00a0<\/p>\n

For det er ikke f\u00f8r sent 22. desember at det blir jul p\u00e5 tunet hjemme hos familien Kyrkjeb\u00f8 Ravnaas.\u00a0<\/p>\n

Baking av sju sorter, julevask og kransebinderi, dankes nemlig ut av et titalls julekonserter rundt om i Skandinavia. Hun n\u00f8yer seg derfor med det aller viktigste.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Var ikke noe hyggelig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Juletrefangsten skal derimot gj\u00f8res p\u00e5 skikkelig vis.\u00a0<\/p>\n

– Vi pleier \u00e5 hugge ned en ordentlig \u00abstikk meg i hjel-gran\u00bb fra skogen bak huset, som vi n\u00e6rmest m\u00e5 ha fullt verneutstyr til for \u00e5 f\u00e5 hele veien inn i stua. De stikker noe jyselig, understreker hun med brei dialekt.\u00a0<\/p>\n

I fjor kom riktig nok ikke treet lenger enn rett utenfor utgangsd\u00f8ra.\u00a0<\/p>\n

– Vi hadde funnet det flotteste juletreet vi noen gang har hatt, men det ble en liten strek i regninga da vi ikke fant juletrefoten. Da kunne vi ikke noe annet enn \u00e5 sette det ned i sn\u00f8en, ler hun, og understreker at det er s\u00e5nn det blir n\u00e5r man er sent ute.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Over 300 kroner dyrere<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Og opp p\u00e5 treet kommer alt annet enn fargekordinerte kuler og pynt satt i system. For her i g\u00e5rden henges b\u00e5de ruggel og stubb opp p\u00e5 granbaren.\u00a0<\/p>\n

– Det er det som er koselig, syns jeg.\u00a0<\/p>\n

Hun mimrer tilbake til da hun som liten jente pyntet treet i barndomshjemmet og deler av et \u00f8yeblikk fra da leiligheten til foreldrene skulle ut for salg.<\/p>\n

– Jeg hjalp til med oppryddingen. P\u00e5 loftet fant jeg en gammel og slitt pappeske, som n\u00e6rmest holdt p\u00e5 \u00e5 falle fra hverandre. Da jeg \u00e5pnet lokket p\u00e5 eksen, glinset det i julepynt som mor og far hadde tatt vare p\u00e5 fra jeg og mine to br\u00f8dre var sm\u00e5.\u00a0<\/p>\n

For 30 \u00e5r siden sang Sissel Kyrkjeb\u00f8 \u00abSe ilden lyse\u00bb under OL p\u00e5 Lillehammer i 1994. N\u00e5 er hun tilbake der det hele startet. Video: P4<\/p>\n

– Jeg syns det er sjarmerende n\u00e5r hver kule har sin egen historie. S\u00e5 selv om noen av dem er litt knust, kommer de opp p\u00e5 treet hos meg.<\/p>\n

Sissel husker godt h\u00f8ytidsfeiringene hjemme i den lille leiligheten utenfor Bergen sentrum. De f\u00e5 kvadratmeterne som l\u00e5 rammet inn av h\u00f8ystrakte fjell og et himmelbl\u00e5tt hav. <\/p>\n

– Vi hadde det helt fantastisk. Storfamilien var samlet og vi satt alle generasjonene rundt middagsbordet.<\/p>\n

Stadig f\u00e5r hun raske glimt av hvordan alt var.\u00a0<\/p>\n

– Jeg ser mamma st\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenet og kokkelerer den maten som det n\u00e5 er jeg som steller i stand til mine d\u00f8tre, det stemningsfylte hjemmet pappa pyntet opp, hele s\u00f8skenflokken som hadde kledd seg opp i\u00a0 finstasen. N\u00e5r de \u00f8yeblikkene kommer\u00a0kan jeg f\u00f8le p\u00e5 b\u00e5de et stort savn og en sorg over at det er en tid som er over.\u00a0<\/p>\n

– Det er s\u00e5 f\u00e5 igjen av oss som satt rundt det julebordet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Luksus for mange<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sissel mistet storebroren sin br\u00e5tt, da han bare var 36 \u00e5r gammel. Da sjokkbeskjeden kom var hun bosatt utenfor K\u00f8benhavn med sin dav\u00e6rende ektemann Eddie Skoller, og var h\u00f8ygravid med deres yngste datter. Det var p\u00e5 30-\u00e5rsdagen hennes at den seks \u00e5r eldre broren ble gravlagt.\u00a0<\/p>\n

For ni \u00e5r siden gikk ogs\u00e5 faren hennes bort. Han ble rammet av Alzheimer – den samme sykdommen som n\u00e5 har f\u00f8rt til at moren hennes har blitt flyttet over til et omsorgshjem.\u00a0<\/p>\n

Hun kjenner p\u00e5 en glede av \u00e5 ha skapt sin egen nye familie, og til og med f\u00e5tt en bonusfamilie.\u00a0<\/p>\n

– Det m\u00e5 v\u00e6re fryktelig for dem som er helt alene i jula.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LYSGLIMT: Sammen med mannen og hennes to d\u00f8tre, har Sissel lagd fine tradisjoner som gj\u00f8r jula med familien til et eventyr.\n <\/p>\n

– Selv om jula er en tid for \u00e5 mimre litt ekstra over de som ikke lenger er blant oss, er det ogs\u00e5 en tid for \u00e5 skape nye tradisjoner og minner med de menneskene man har rundt seg.<\/p>\n

Som det \u00e5 g\u00e5 rundt juletreet. Det var noe hun som liten jente ikke hadde mulighet til hjemme i den trange stua. N\u00e5 som det ikke st\u00e5r p\u00e5 plassen, danser familien rundt grana hvert \u00e5r.<\/p>\n

– Vi har lagd en tradisjon hvor alle velger en sang vi synger et eller to vers av, mens vi holder hverandre i henda og svinger oss rundt. Av og til m\u00e5 vi sette inn noen bamser, s\u00e5nn at vi n\u00e5r helt rundt, smiler Sissel.\u00a0<\/p>\n

Sangene som spilles varierer fra \u00e5r til \u00e5r, for utenom et par faste slagere.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Julepriskrigen: – Et spill<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Barbara Streisand har en ganske heftig versjon av \u00abJingle Bells\u00bb, s\u00e5 jeg og jentene har en tradisjon hvor vi setter den p\u00e5 full guffe mens vi hopper og danser rundt. Etterp\u00e5 avslutter vi med \u00abDeilig er jorden\u00bb, ler hun.\u00a0<\/p>\n

De sm\u00e5 g\u00e5rdshundene piler att og fram, fra side til side og p\u00e5 kryss og tvers av de bare Oslo-gatene. Snutene trekker bort til alt de labber forbi.<\/p>\n

Chila Tequila og Tascha heter de, og er i likhet med mannen en del av Sissels gode hjelpere under nok en juleturn\u00e9.<\/p>\n

\u00c5rets f\u00f8rjulsferd f\u00f8yer seg inn i rekken av hennes 36 \u00e5r lange tradisjon med \u00e5 spre juleglede. Men selv om Norge kan smykke seg med Kyrkjeb\u00f8 som en av landets nasjonalskatter, n\u00e5r den klokkeklare stemmen langt utover det ganske land. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det er veldig s\u00e5rt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Like etter at vi g\u00e5r inn sceneinngangen til Oslo Konserthus, trapper tre damer opp i foajen. To av dem er fra Tyskland. Tredjemann fra Ungarn. De skal alle p\u00e5 den fullsatte konserten som Sissel om et par timer skal holde i Store Sal.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 har de blitt invitert til \u00e5 hilse p\u00e5 deres store idol.\u00a0<\/p>\n

De tripper fram og tilbake, f\u00e5r roser i kinna og t\u00e5rer i \u00f8ynene.<\/p>\n

Sissel m\u00f8ter dem med en klem n\u00e5r hun kommer ned trappa. Hun er varm i stemmen n\u00e5r hun p\u00e5 tur og orden sp\u00f8r den entusiastiske f\u00f8lgerskaren om sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvor de bor, hvor lenge de skal feriere i byen, hva de holder p\u00e5 med.\u00a0<\/p>\n

Damene ler forsiktig. Forteller at de er nerv\u00f8se.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n JULEKORT: Damene er over seg av begeistring n\u00e5r Sissel skriver en personlig hilsen de kan ta med seg hjem til jul. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

– Ikke v\u00e6r det, sier hun med et mildt blikk.\u00a0<\/p>\n

De har alle masse de \u00f8nsker \u00e5 dele med den folkekj\u00e6re sangstjerna.\u00a0<\/p>\n

Veninnene fra Tyskland, som har kledd seg opp i r\u00f8d og bl\u00e5 julekjoler, elsker norsk musikk og har en stor fascinasjon for Norge. For sopranen i duoen er Sissel til stor inspirasjon.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

S\u00e5rt om s\u00f8ster<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Gabriella kj\u00f8pte billetten allerede i februar. Hun ville sikre seg den beste plassen.\u00a0<\/p>\n

– Kan du ikke v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 gi et lite signal n\u00e5r du ser oss i salen, sp\u00f8r hun h\u00e5pefullt.\u00a0<\/p>\n

Trekl\u00f8veren er imidlertid ikke de eneste som kommer langveis fra for \u00e5 oppleve \u00abSissels jul\u00bb.<\/p>\n

– I kveld har vi reisende fra b\u00e5de Taiwan, Sveits og S\u00f8r-Afrika i publikum, sier hun begeistret.<\/p>\n

De sistnevnte skal se begge konsertene hun skal holde denne kvelden.\u00a0<\/p>\n

Den internasjonale interessen for Sissel ble vekket allerede da hun som 16-\u00e5ring opptr\u00e5dte i pausen under Eurovision Song Contest-finalen i Grigghallen i Bergen i 1986. I hvit bunad bergtok hun publikum med sin egen versjon av \u00abJeg tok min nystemte chitar i hende\u00bb.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NASJONALSKATTEN SISSEL: Her i Grieghallen i Bergen i 1986. Foto: Inge Gjellesvik NTB \/ Scanpix\n <\/p>\n

Oppmerksomheten blassnet p\u00e5 ingen m\u00e5te da hun \u00e5tte \u00e5r senere \u00e5pnet OL-eventyret i Lillehammer med sangen \u00abSe ilden lyse\u00bb.\u00a0<\/p>\n

Kveldens program er strikt, og forberedelser som skal gj\u00f8res f\u00f8r Sissel entrer scenen er mange. Hun m\u00e5 derfor etter ti minutter takke de tre damene for praten og komme seg p\u00e5 plass p\u00e5 VIP-rommet som er holdt av til henne, Ernst og hundene.\u00a0<\/p>\n

Sissel pakker ut av veska. Sminke, h\u00e5rprodukter, halstabletter og Fribol, alle sangeres bestevenn. Hun legger t\u00f8rkepapir p\u00e5 bordplata og liner opp de ulike produktene.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SIN EGEN SMINK\u00d8R: Det ingen smink\u00f8r som f\u00f8lger med n\u00e5r Sissel skal finpusse sminken f\u00f8r konsert. – Jeg fikk h\u00f8re at jeg like godt kunne l\u00e6re meg det selv f\u00f8rst som sist, ler hun. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

En morgenk\u00e5pe og t\u00f8fler fra hotellet er ogs\u00e5 med.\u00a0<\/p>\n

– Jeg er helt n\u00f8dt til \u00e5 vaske av meg den ene konserten f\u00f8r jeg starter p\u00e5 den neste. Jeg blir helt gjennomsvett. Og siden det ikke er bad p\u00e5 rommet m\u00e5 jeg traske gjennom gangene, og da l\u00f8nner det \u00e5 ha p\u00e5 morgenk\u00e5pe, ler hun. <\/p>\n

P\u00e5 et lite sidebord st\u00e5r en vannkoker, et par teposer, honning, sitron og ingef\u00e6r. I tillegg er det lagt fram en sk\u00e5l med tomater og et fat med litt fukt og n\u00f8tter borte ved sofaen.\u00a0<\/p>\n

– Jeg tror nok rideren min er ganske ulik mange andres, innr\u00f8mmer Sissel og bestiller en kopp te av manageren.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ble ikke informert om stunt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det er noen f\u00e5 minutter til Sissel skal ha lydpr\u00f8ve p\u00e5 scenen. Vi har derfor tid til \u00e5 ta en rask pust i bakken i den gr\u00e5 toseteren inne p\u00e5 rommet.\u00a0<\/p>\n

– Hvilken julegave husker du best?\u00a0<\/p>\n

Hun legger hodet p\u00e5 skakke og tenker.\u00a0<\/p>\n

– Det m\u00e5 ha v\u00e6rt da jeg som liten jente s\u00e5 inderlig \u00f8nsket meg en hund.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n JULEMINNER: Sissel har 56 julefeiringer bak seg og m\u00e5 g\u00e5 tilbake i minneboksen n\u00e5r vi setter oss ned for \u00e5 mimre tilbake. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

Da hun reiv av gavepapiret, satt hun \u00f8ynene rett i en turkis puddel laget av 100 prosent polyester.\u00a0<\/p>\n

– Den var s\u00e5 syntetisk og hard, jeg ble mildt sagt utrolig skuffa. For det var jo selvsagt en levende liten pelsdott jeg hadde satt p\u00e5 \u00f8nskelista, sier hun mens den ene hunden ligger p\u00e5 fanget og den andre ved siden av i sofaen.\u00a0<\/p>\n

– Hva er ditt st\u00f8rste jule\u00f8nske for i \u00e5r?\u00a0<\/p>\n

– I frykt for \u00e5 virke fl\u00e5sete eller patetisk s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re at krigen i Ukraina og Palestina tar slutt. Det gj\u00f8r at alle andre \u00f8nsker falmer litt.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ved en gentlemans d\u00f8d<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Urolighetene som kommer tettere og tettere p\u00e5 er noe som preger Sissel.<\/p>\n

– Jeg har venner som er veldig engasjert i konfliktene, og n\u00e5r jeg ser hvor mye det p\u00e5virker dem, smitter det over p\u00e5 meg. S\u00e6rlig n\u00e5r vi opplever krig i et annet land i Europa f\u00f8les det som at det kommer helt inn p\u00e5 d\u00f8rst\u00f8kken.\u00a0<\/p>\n

Men selv om hun jobber for \u00e5 holde seg oppdatert, ser hun viktigheten av \u00e5 bygge opp et lite skjold.\u00a0<\/p>\n

– Jeg kan ikke la det g\u00e5 dit at det preger meg s\u00e5 mye at jeg stopper \u00e5 gj\u00f8re ting. N\u00e5 som all informasjon trenger inn enten man \u00f8nsker det eller ei, beh\u00f8ver man av og til \u00e5 stikke hodet i sanda. <\/p>\n

At hun og familien kan leve trygt og godt, og glede seg til en h\u00f8ytid sammen med familien er noe av det hun er aller mest takknemlig for i f\u00f8rjulstida.\u00a0<\/p>\n

– Det er ikke en selvf\u00f8lge, for selv om jula skal v\u00e6re for alle, kan den for mange v\u00e6re ufattelig r\u00f8ff.\u00a0<\/p>\n

SKJULES FRA MAMMA: Solveig Kloppen r\u00f8per at hun ikke har sett videoene som s\u00f8nnen Albert legger ut av henne p\u00e5 Tiktok. Reporter: Sanne Holt. Video: Nora Skavhaug\/ R\u00f8d L\u00f8per\/ Tiktok\/ @albertkloppen<\/p>\n

Sissel blir oppl\u00f8ftet av \u00e5 tenke organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon som jobber for \u00e5 gj\u00f8re julen litt lettere for folk som trenger det, uavhengig av hvem de er, hvor de bor eller hvilke forhold de lever under.\u00a0<\/p>\n

– Alle trenger \u00e5 bli sett.\u00a0<\/p>\n

Det sier hun n\u00e5r vi kommer inn p\u00e5 at hun i slutten av november mottok \u00e6resprisen for \u00ab\u00c5rets kvinne\u00bb under KK-gallen p\u00e5 Grand Hotel.\u00a0<\/p>\n

For selv etter nesten 40 \u00e5r i rampelyset, varmer det Bergensdama n\u00e5r andre legger ned tid og energi for \u00e5 hylle andre.\u00a0<\/p>\n

– Det er en f\u00f8lelse alle trenger \u00e5 kjenne p\u00e5.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LATTERMILD: Den smittsomme latteren jomer i salen n\u00e5r artisen gj\u00f8r seg klar f\u00f8r show. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

Det er ikke lenge til salen i konserthuset fylles av 1600 publikummere fra land og strand. Sissel m\u00e5 derfor gjennomf\u00f8re de aller siste ritualene f\u00f8r det braker l\u00f8s.\u00a0<\/p>\n

Etter at hun har ledd og moret seg gjennom lydpr\u00f8ven, serveres en rykende fersk suppe opp p\u00e5 rommet hennes.\u00a0<\/p>\n

Selv om det er lenge siden hun har spist og tiden er knapp, f\u00e5r de firebente bestevennene servert hver sin tallerken med noe som ligner kj\u00f8ttdeig, men lukter som d\u00f8d rotte, f\u00f8r hun setter seg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HUNDEHVISKER: \u00abStay\u00bb sier hun til de sm\u00e5, f\u00f8r maten kommer p\u00e5 gulvet. – Vi er litt spr\u00e5kforvirra hele gjengen, s\u00e5 de har l\u00e6rt seg \u00e5 respondere p\u00e5 flere spr\u00e5k, ler hundemoren. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

– Det er nok langt fra s\u00e5 luksuri\u00f8st som det kj\u00f8ttet vi spiser, skyter Ernst inn fra sida.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Det neste p\u00e5 tapetet er en rask lur. Hun m\u00e5 lade opp alle batterier.\u00a0<\/p>\n

En dr\u00f8y time seinere str\u00f8mmer det til med gjester. Et hav av sterianlys flakker oppe p\u00e5 scena. Det stilner i publikum.<\/p>\n

Det nydelige vesenet fyller hele rommet med en stemme som trigger hver en h\u00e5rsekk p\u00e5 armene.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MAGI: N\u00e5r Sissel entrer scenen blir det en magisk stemning i Store Sal i Oslo Konserthus. Foto: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

Ikledd en elegant gullkjole som sleper langs det svarte gulvet, \u00e5pner hun med de f\u00f8rste strofene i\u00a0\u00abVintermorgen\u00bb, som hun har skrevet sammen med ektemanenn sin:\u00a0<\/p>\n

\u00abIt’s dark, so still i feel the silence. Another morning will soon arise. I love this time. With all it’s darkness. Within a moment the sun will shine\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er vanskelig \u00e5 se hvem som skjuler seg under den sukkerspinnsrosa lua, de mange rundene med oransje…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":111948,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[4145,7465,30,28,29,83,82,11859],"class_list":{"0":"post-111947","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-herrelandslaget","9":"tag-mini-jakobsen","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-sport","14":"tag-sports","15":"tag-vm2026"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115711260538584391","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111947","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=111947"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111947\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/111948"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=111947"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=111947"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=111947"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}