Da det for over ett \u00e5r siden ble annonsert at den fantastiske serien \u00abHjem til jul\u00bb skulle f\u00e5 en ny sesong, kastet jeg meg over tastaturet i ren panikk.<\/p>\n
Jeg var s\u00e5 investert i selve historien at jeg tenkte \u00abNei, nei, nei. Ikke \u00f8delegg. Ikke drep illusjonen om at Johanne (Ida Elise Broch) og Jonas (Felix Sandman) levde lykkelige alle sine dager\u00bb.<\/p>\n
For vi skj\u00f8nte alle at for \u00e5 kunne sparke i gang en tredje sesong, m\u00e5tte det et brudd til.<\/p>\n
Og jeg tok selvf\u00f8lgelig ikke feil. Netflix tok sats og \u00f8dela idyllen.<\/b><\/p>\n
Jeg var nesten usikker p\u00e5 om jeg orket \u00e5 se den nye sesongen. Jeg var redd for at Netflix skulle besudle julen min.<\/p>\n
I mange tilfeller kan jeg t\u00e5le en fryktelig slutt, men ikke rett f\u00f8r jul. I julen er kun \u00abs\u00e5 var de lykkelige i alle sine dager\u00bb godt nok. Alt annet vil f\u00f8les som at mandelen i gr\u00f8ten er byttet ut med en brukket negl. Jeg vil ikke ha noe av det.<\/p>\n
Jeg endte likevel opp med \u00e5 ta sjansen. Eller rettere sagt: Jeg klarte ikke la v\u00e6re. For n\u00e5r sesong tre f\u00f8rst er der, m\u00e5 den sees.<\/p>\n
De \u00e5tte episodene ble slukt i en jafs\u2013 og jeg kan oppsummere og konkludere med fire punkter.<\/p>\n
Maria Ludvigsen<\/p>\n
Maria Ludvigsen er SoMe-sjef og underholdningskommentator i Nettavisen. Hun har tidligere markert seg som \u00abSkal vi danse\u00bb-kommentator, og liker \u00e5 mene noe om alt som kryper og g\u00e5r av norsk og internasjonal underholdning. <\/p>\n
1. Det gjorde vondt<\/p>\n
Ja, som jeg antok s\u00e5 gjorde det vondt. Nesten fra start til slutt. I hele kroppen, fra topp til t\u00e5, gjennom marg og bein. Til tider s\u00e5 vondt at jeg nesten ikke orket \u00e5 se p\u00e5. Sympati-senteret mitt har v\u00e6rt gjennom en berg-og-dal-bane, men det er spesielt en ting ved det som er positivt:<\/p>\n
Man blir merkelig forn\u00f8yd med egen situasjon.<\/p>\n
I utgangspunktet s\u00e5 jeg denne serien midt i julekaoset. Midt i en selvmedlidende s\u00f8lepytt av tanker om hva jeg m\u00e5 gj\u00f8re, hva jeg ikke kommer til \u00e5 rekke og hva som f\u00f8les umulig.<\/b><\/p>\n
Men herregud, s\u00e5 godt jeg egentlig har det.<\/p>\n
Hadde moren min heller \u00f8nsket \u00e5 reise til utlandet, og faren min heller valgt \u00e5 leke med modelltog enn \u00e5 v\u00e6re sammen med meg i julen, ja da hadde jeg f\u00e5tt knekk. Og det er bare en liten br\u00f8kdel av alt Johanne m\u00e5 st\u00e5 i.<\/p>\n