{"id":112293,"date":"2025-12-13T15:45:24","date_gmt":"2025-12-13T15:45:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/112293\/"},"modified":"2025-12-13T15:45:24","modified_gmt":"2025-12-13T15:45:24","slug":"reindrift-naering-bunnar-for-reindrifta-reddes-av-rekordstore-subsidier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/112293\/","title":{"rendered":"Reindrift, N\u00e6ring | Bunn\u00e5r for reindrifta: Reddes av rekordstore subsidier"},"content":{"rendered":"

(iFinnmark<\/a>) <\/p>\n

(Nettavisen<\/a>): Reinbeiteomr\u00e5der tar opp 40 prosent av Norges areal, og dekker mesteparten av landet nord for Trondheim, samt en mindre del av Innlandet.<\/p>\n

Det nye regnskapet<\/a> for reindriftsn\u00e6ringen, som publiseres av Landbruksdirektoratet hvert \u00e5r, viser at det n\u00e5 koster staten 318 millioner kroner i \u00e5ret \u00e5 opprettholde n\u00e6ringen, opp fra 250 millioner i 2023.<\/p>\n

Utgiftene i n\u00e6ringen har \u00f8kt betydelig de siste \u00e5rene. Inntektene fra produksjon av reinkj\u00f8tt har ikke holdt tritt.<\/p>\n

Inge Even Danielsen, styreleder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) forteller Nettavisen at \u00e5rsaken til den \u00f8konomiske nedgangen er sammensatt.<\/p>\n

\u2013 Det har v\u00e6rt en dramatisk nedgang i kj\u00f8ttprisen. Det vil jeg si er et paradoks og et problem vi ikke burde ha. Flere akt\u00f8rer i verdikjeden sier at de kunne solgt fire ganger s\u00e5 mye kj\u00f8tt om de fikk tilgang til det, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

BUNNIV\u00c5: Styreleder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Inge Even Danielsen, forklarer hvorfor l\u00f8nnsomheten i reindriften har forverret seg.
\n Foto: NRL\n <\/p>\n

Pilene peker nedover<\/p>\n

Det nye ressursregnskapet for reindriftsn\u00e6ringen<\/a> viser at b\u00e5de kilo slaktet og antall slaktedyr er p\u00e5 vei ned.<\/p>\n

Det hele gj\u00f8r at l\u00f8nnsomhet uten statlige subsidier ikke er et pent regnestykke.<\/p>\n

Danielsen i NRL skylder blant annet p\u00e5 d\u00e5rlig markedsf\u00f8ring for de svake salgstallene. I tillegg har n\u00e6ringen lagret store mengder kj\u00f8tt<\/a>, noe som kan ha bidratt til \u00e5 presse ned prisen.<\/p>\n

\u2013 I tillegg s\u00e5 begynner vi \u00e5 merke konsekvensene av samfunnsutviklingen som gj\u00f8r at reinen ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig beitero. Klima og v\u00e6rforhold utfordrer drifta. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt noen \u00e5r fra 2020 til 2025 hvor det er erkl\u00e6rt beitekrise i deler av landet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

G\u00e5r man ti \u00e5r tilbake, sto salg av reinkj\u00f8tt for halvparten av n\u00e6ringens inntekter. Statlige overf\u00f8ringer, i form av b\u00e5de tilskudd og erstatning for tapte dyr, sto for resten. N\u00e5 er inntekter fra produksjon nede i 40 prosent.<\/p>\n

Derfor har tilskuddene \u00f8kt<\/p>\n

Danielsen i NRL forteller at kostnader til transport har \u00f8kt fordi det har blitt f\u00e6rre slakterier. Tre slakterier slakter om lag 97 prosent av all rein.<\/p>\n

\u2013 Men tilskuddene har \u00f8kt betydelig p\u00e5 to \u00e5r. Reddes dere av staten?<\/p>\n

\u2013 De fleste av oss m\u00e5 ha tilskudd for \u00e5 f\u00e5 et positivt driftsresultat. Men det er stor forskjell mellom fylkene og sonene, sier Danielsen.<\/p>\n

Reinbeiteomr\u00e5dene er arealkrevende, og har de siste \u00e5rene havnet i strid med kraftutbygging.<\/p>\n

H\u00f8yesterettsdommen<\/a> for vindkraftanlegget p\u00e5 Fosen sl\u00e5r fast at urfolk har absolutte rettigheter hvor det i utgangspunktet \u00abikke \u00e5pnes for noen skj\u00f8nnsmargin eller forholdsmessighetsvurdering\u00bb opp mot andre rettigheter.<\/p>\n

Reindriften og Forsvaret kan ogs\u00e5 komme i konflikt. Danielsen forteller at erstatningen \u00f8kte i 2024 fordi Forsvaret betalte ut 46 millioner kroner for \u00e5 avb\u00f8te konsekvensene av milit\u00e6r\u00f8velsen Nordic Response.<\/p>\n

\u2013 Er det \u00f8konomisk krise i reindrifta?<\/p>\n

\u2013 Det er det vanskelig \u00e5 si noe objektivt om, for det er ikke gjort unders\u00f8kelser p\u00e5 det, men det er mange som sier at de sliter.<\/p>\n

Dokumenterer kun d\u00f8ds\u00e5rsak 5 prosent av tiden<\/p>\n

Nesten hver femte krone reindriften tjener, er fra erstatning for tapt rein. Utbetalt erstatning har ligget stabilt de siste \u00e5rene. For \u00e5 f\u00e5 erstatning s\u00e5 m\u00e5 man s\u00f8ke hos sin lokale statsforvalter.<\/p>\n

Landbruksdirektoratet<\/a> skriver at fredede rovdyr st\u00e5r bak mesteparten av tapt rein, men mangelen p\u00e5 objektive data rundt andelen som tapes til rovvilt er en kilde til konflikt.<\/p>\n

Reineierne s\u00f8ker erstatning for 90 prosent av tapt rein, og f\u00e5r godkjent erstatning for kun 26 prosent av reinen de har tapt.<\/p>\n

Man kan kun fastsl\u00e5 d\u00f8ds\u00e5rsak for fem prosent av dyrene det s\u00f8kes erstatning for, if\u00f8lge direktoratet.<\/p>\n

\u2013 Dette skyldes at beitedyr som blir drept av rovvilt, s\u00e6rlig reinkalver, blir raskt spist og delvis flyttet av flere ulike predatorer til andre steder enn der beitedyret er drept. I tillegg g\u00e5r beitedyr spredt over store omr\u00e5der, som umuliggj\u00f8r et konstant tilsyn over alle dyr til enhver tid. De fleste kadavre blir aldri funnet, mens andre kadavre blir oppdaget for sent til at d\u00f8ds\u00e5rsak kan fastsl\u00e5s.<\/p>\n

Det sier Kristine Sandstad N\u00e6ss, r\u00e5dgiver i Landbruksdirektoratets avdeling for reindrift, til Nettavisen.<\/p>\n

\u2013 Tapstallene fra ressursregnskapet baserer seg p\u00e5 innmeldte tap fra reineierne. Vi har ingen dokumentasjon som viser systematisk overrapportering av tapte dyr. Lav dokumentasjonsgrad for tap av rein kan i hovedsak knyttes til de naturgitte forholdene som er nevnt ovenfor, legger Sandstad N\u00e6ss til.<\/p>\n

Avviser at de skyver klima foran seg<\/p>\n

Landbruksdirektoratet peker p\u00e5 klimaendringer som en sentral utfordring for reindriften. B\u00e5de ved \u00e5 endre beiteforholdene, skape mer uforutsigbart v\u00e6r og endre p\u00e5 flokkstrukturen.<\/p>\n

Reindriften har i tillegg en utfordring med b\u00e6rekraft. Flere steder er det under sommerbeite flere rein enn det beiteomr\u00e5dene t\u00e5ler.<\/p>\n

Noen steder sliter man med \u00e5 holde reintallet opp, mens det er for mange rein i Karasjok og Vest-Finnmark, noe som f\u00f8rer til at beitene utarmes og det slaktes f\u00e6rre rein.<\/p>\n

Sandstad N\u00e6ss i Landbruksdirektoratet er ikke like negativ til salgstallene som det NRL er. I et ti\u00e5rsperspektiv er de innenfor en normal variasjon, forklarer hun.<\/p>\n

\u2013 Det kan likevel sies at de to siste vintrene har det v\u00e6rt utfordrende klimatiske forhold, med l\u00e5ste beiter og beitekriser, s\u00e6rlig i Finnmark. Dette kan ha sammenheng med \u00e5rets nedgang i slaktetall og produksjon.<\/p>\n

\u2013 I rapportens innledende kapitler fokuserer dere stort p\u00e5 klimaendringer, men lengre inn i rapporten dukker det opp flere strukturelle utfordringer, som overbeite i Finnmark, for h\u00f8yt reintall enkelte steder, store reintap og lav slakteprosent enkelte steder. Skyver dere klima foran dere i stedet for \u00e5 adressere interne forhold?<\/p>\n

\u2013 I de innledende kapitlene i ressursregnskapet presenteres de ytre faktorene som p\u00e5virker reindriften. Klimaendringer er viktige fordi de vil p\u00e5virke rammevilk\u00e5ret for \u00e5 drive reindrift i fremtiden. Videre presenteres tall p\u00e5 interne forhold i reindriften, som reintall, slaktevekter og tap. Her tydeliggj\u00f8res det at noen omr\u00e5der har utfordringer som kan knyttes til reintallstetthet. Vi anser det som viktig \u00e5 adressere b\u00e5de eksterne og interne forhold, da de er tett koblet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(iFinnmark) (Nettavisen): Reinbeiteomr\u00e5der tar opp 40 prosent av Norges areal, og dekker mesteparten av landet nord for Trondheim,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":112149,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,15,22,23,3055,13,30,28,29,14,16,338,13720,1510,7692,26,27],"class_list":{"0":"post-112293","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-naering","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-reindrift","24":"tag-samisk-kultur-og-tradisjon","25":"tag-story","26":"tag-subsidier","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115713037165592106","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/112293","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=112293"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/112293\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/112149"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=112293"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=112293"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=112293"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}