\n Amalie V\u00e5gen Ysteb\u00f8
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n
Sm\u00e5 mellommenneskelige<\/strong> m\u00f8ter binder oss sammen. Det ble jeg minnet om i dag.<\/p>\n Jeg satt p\u00e5 en benk p\u00e5 Festningen og s\u00e5 ut over Trondheim. Solen glimtet gjennom skylaget. Luften var kald. F\u00f8r jeg satte meg p\u00e5 benken, mens jeg gikk bortover, ble jeg minnet om en sang jeg ofte h\u00f8rte p\u00e5 for noen \u00e5r siden mens jeg satt s\u00e5nn som jeg gjorde i dag \u2013 p\u00e5 en benk p\u00e5 Festningen og med blikket rettet mot byen. \u00abSonja\u00bb av No. 4. Den sangen h\u00f8rer hjemme p\u00e5 Festningen for meg.<\/p>\n P\u00e5 benken<\/strong> ved siden av meg kom en annen ung kvinne. Hun satte seg slik som jeg satt. Blikket mot byen. Vi delte utsikten over Trondheim by denne ettermiddagen mens solen var p\u00e5 vei ned.<\/p>\n \u00c5 rette blikket<\/strong> mot byen fra Festningen gir meg en egen ro. Herfra kan man se alt. Nidelva som snirkler seg gjennom byen. Nidarosdomen som mektig st\u00e5r. Hovedbygget og sentralblokkene p\u00e5 Gl\u00f8shaugen, hvor jeg har studert og n\u00e5 jobber. Singsaker studenterhjem, mitt tidligere hjem. Og huset hvor jeg n\u00e5 har min lille leilighet. Jeg kunne fortsatt. Hele mitt trondheimsliv finnes i utsikten fra Festningen.<\/p>\n Vi satt der en stund sammen. P\u00e5 hver v\u00e5r benk. P\u00e5 hver v\u00e5r kant. Hun reiste seg og gikk. Jeg tenkte p\u00e5 hvem hun er. Hva hun tenker p\u00e5 n\u00e5r hun retter blikket mot byen fra Festningen.<\/p>\n Jeg tok meg selv<\/strong> i \u00e5 nynne p\u00e5 sangen. For meg selv. Trodde jeg. S\u00e5 h\u00f8rer jeg en stemme bak meg. \u00abHei. Unnskyld.\u00bb, sier den forsiktig. \u00abJeg har en s\u00e5nn greie i desember, der jeg skal gj\u00f8re noe hyggelig for noen andre hver dag\u00bb, sier hun og rekker meg et lite kort og en karamell.<\/p>\n Hun forsvinner, og jeg sitter igjen med en karamell og et lite kort.<\/p>\n<\/blockquote>\n Overrasket og litt perpleks takker jeg. \u00abTusen takk, s\u00e5 utrolig hyggelig!\u00bb Like fort som det skjedde, er det over. Hun forsvinner, og jeg sitter igjen med en karamell og et lite kort med en skikkelse som strekker h\u00e5nden mot en stjerne, og i bakgrunnen kan vi skimte en by.<\/p>\n \u00abVerden vil deg vel\u00bb<\/strong> st\u00e5r det p\u00e5 baksiden av kortet. Det finnes s\u00e5 mye godt i verden, tenkte jeg for meg selv. R\u00f8rt og fortsatt litt satt ut. Det er lett \u00e5 glemme alt det gode som finnes i verden.<\/p>\n Kanskje s\u00e6rlig i en verden som preges av krig og kriser, \u00f8kte forskjeller mellom oss og verdensledere som slettes ikke handler godt.<\/p>\n Livet er ikke<\/strong> et eventyr. Virkeligheten ender ikke alltid godt, s\u00e5nn som i eventyrene. Det er lett \u00e5 f\u00f8le seg maktesl\u00f8s mot det som virkelig er brutal ondskap, men denne ettermiddagen m\u00f8tte jeg en slik \u00abstjerne\u00bb som No. 4 synger om \u2013 \u00absom lyser opp og viser vei\u00bb. Til inspirasjon og etterf\u00f8lgelse.<\/p>\n Vi kan ikke gj\u00f8re alt, men vi kan alle gj\u00f8re noe for \u00e5 skape og ta vare p\u00e5 det gode i verden. Livet best\u00e5r av sm\u00e5 og store \u00f8yeblikk. Det er lett \u00e5 glemme hvor viktige de er og hvilken kraft de kan ha, de sm\u00e5 \u00f8yeblikkene som binder oss sammen.<\/p>\n
\n Jeg har en s\u00e5nn greie i desember, der jeg skal gj\u00f8re noe hyggelig for noen andre hver dag, sier hun.<\/p>\n\n
\n Det finnes s\u00e5 mye godt i verden, tenkte jeg for meg selv.<\/p>\n