{"id":112645,"date":"2025-12-13T23:20:18","date_gmt":"2025-12-13T23:20:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/112645\/"},"modified":"2025-12-13T23:20:18","modified_gmt":"2025-12-13T23:20:18","slug":"natten-der-dyrene-snakket-og-de-dode-vandret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/112645\/","title":{"rendered":"Natten der dyrene snakket og de d\u00f8de vandret"},"content":{"rendered":"

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU – les mer<\/a>.<\/p>\n

P\u00e5 Lucia-dagen 13. desember er det tente lys alle vegne, nybakte lussekatter og barnestemmer som synger St. Lucia-sangen. Men natta f\u00f8r, da er det fare p\u00e5 ferde.<\/p>\n

\n Sagnene forteller at p\u00e5 Lussi Langnatt herjet Lussi omkring med en flokk andre overnaturlige vesener. Den farende flokken minner mye om \u00c5sg\u00e5rdsreia som var s\u00e6rlig aktiv natt til 1. juledag. Maleriet \u00abAasgaardsreien\u00bb fra 1872 er malt av Peter Nicolai Arbo og befinner seg i Nasjonalmuseet.
\n (Foto: Nasjonalmuseet)\n <\/p>\n

Lussi langnatt ble i
\ntidligere tider ansett som den lengste natta i \u00e5ret, og det var en natt da onde
\nkrefter hadde fritt spillerom.\u00a0<\/p>\n

Da burde du passe ekstra godt p\u00e5, s\u00e6rlig hvis du
\nikke var helt i rute med juleforberedelsene.<\/p>\n

If\u00f8lge folketroen ble
\ndet denne natten \u00e5pnet en passasje til underverdenen, der gjengangere kunne
\npassere fritt. Da var det farlig for mennesker \u00e5 ferdes utend\u00f8rs.<\/p>\n

Unger m\u00e5tte ikke v\u00e6re ute i m\u00f8rket<\/p>\n

Lussi er et vesen som
\netter tradisjonen dro rundt med f\u00f8lget sitt av gjengangere. Unger m\u00e5tte ikke
\nv\u00e6re ute i m\u00f8rket denne natten.\u00a0<\/p>\n

Da kunne Lussi og hennes f\u00f8lge av hvilel\u00f8se
\nd\u00f8de komme for \u00e5 ta dem med.<\/p>\n

Alle m\u00e5tte holde seg
\ninnend\u00f8rs denne natten. Helt til morgengry lot man lysene brenne for \u00e5 holde
\nde underjordiske p\u00e5 avstand.<\/p>\n

Natten er ogs\u00e5 blitt
\nkalt Lucifer-natt, etter den falne engelen Lucifer.<\/p>\n

Lussi som strengt arbeidstilsyn<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Spr\u00e5kforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU er ogs\u00e5 ordbokredakt\u00f8r og folkemusiker.
\n (Foto: Privat)\n <\/p>\n

Lussi er s\u00e6rdeles
\nopptatt av \u00e5 sjekke om folk er i rute med juleforberedelsene.<\/p>\n

\u2013 I de s\u00f8rvestre
\ndelene av Norge er det tradisjoner om ei Lussi som dro omkring som et slags
\narbeidstilsyn og s\u00e5 etter at alt grovarbeid til jul var gjort unna. Om ikke alt
\nvar i orden, kunne hun straffe strengt,\u00a0sier spr\u00e5kforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. <\/p>\n

Hun kunne finne p\u00e5 \u00e5 rive ned murpipa
\nog til og med gj\u00f8re folk lamme, forteller han.<\/p>\n

\u00a0\u2013 Hun kunne ogs\u00e5 bli brukt til \u00e5 skremme ungene med, s\u00e5 de skulle holde seg
\ninne om kveldene fram til jul. Det blir litt det same som med julegeita p\u00e5 v\u00e5re
\nkanter, sier nordm\u00f8ringen som blant annet holder foredrag og k\u00e5serier om
\njuletradisjoner og spr\u00e5kuttrykk.<\/p>\n

Natta da dyrene snakker<\/p>\n

Tor Erik Jenstad
\nforteller at if\u00f8lge historien merket dyrene Lussi langnatt ekstra godt, siden
\nnatta var lang og det var lenge til neste morgen og ny foring.\u00a0<\/p>\n

Dessuten kunne
\ndyrene snakke denne natta.<\/p>\n

\u2013 Da biter kua tre
\nganger i bandet sitt og sier \u00abLussinatta er lang!\u00bb. \u00abHun er lang som to\u00bb svarer
\nsauen, referer Jenstad fra mytene om samtalene som foregikk i fj\u00f8set.<\/p>\n

Og ingen mennesker
\nm\u00e5tte v\u00e5ge seg ut i fj\u00f8set denne natta. Da gikk det dem ille.<\/p>\n

De m\u00f8kkete barna ble opphavet til de underjordiske<\/p>\n

I enkelte sagn blir
\nLussi beskrevet som Adams f\u00f8rste kone og urmor til de underjordiske.\u00a0<\/p>\n

Lussi
\nm\u00f8ter Gud mens hun bader ungene sine, og Gud sp\u00f8r om han kan f\u00e5 se p\u00e5 barna
\nhennes.<\/p>\n

Lussi har barn som
\nhun ikke har rukket \u00e5 vaske, og nekter \u00e5 vise frem m\u00f8kkete barn. Da sier Gud at
\nde ungene som hun skjuler for ham, m\u00e5 forbli skjulte.\u00a0<\/p>\n

Disse barna blir opphavet
\ntil de underjordiske.<\/p>\n

\u00c5sg\u00e5rdsreia kommer farende<\/p>\n

Og farende farer er
\nikke over enn\u00e5. N\u00e6rmere jul og s\u00e6rlig p\u00e5 julenatta mellom julaften og 1.
\njuledag, var if\u00f8lge gamle folketro en tid da gjenferd, overnaturlige og
\nunderjordiske vesener var p\u00e5 ferde.<\/p>\n

Folk m\u00e5tte verge seg
\nmot \u00c5sg\u00e5rdsreia, det ridende f\u00f8lget av vesener som suste gjennom luften. Det
\ngjorde de ved \u00e5 male tj\u00e6rekors over d\u00f8rene og p\u00e5 t\u00f8nnene med jule\u00f8l.<\/p>\n

En eldgammel skikk
\nvar ogs\u00e5 at p\u00e5 julenatta ble det lagt ut halm p\u00e5 gulvet som hele
\nhusstanden sov p\u00e5.\u00a0<\/p>\n

Gjenferdene m\u00e5tte f\u00e5 sove i folks senger<\/p>\n

En av forklaringene p\u00e5 dette var at gjenferdene skulle f\u00e5
\ngodt leie og plass til \u00e5 sove i sengene. Slik holdt man gjenferdene i godt lune for \u00e5 unng\u00e5 ulykker.<\/p>\n

Det var alts\u00e5 ikke
\nbare-bare \u00e5 holde p\u00e5 julefreden.<\/p>\n

En vanlig oppfatning var at \u00c5sg\u00e5rdsreia
\nbesto av d\u00f8de personer som ikke hadde gjort seg fortjent til \u00e5 komme til
\nhimmelen, men heller ikke hadde havnet i helvete.\u00a0<\/p>\n

Straffen deres var at de
\nm\u00e5tte ri hvilel\u00f8se omkring p\u00e5 jorda.<\/p>\n

Andre navn p\u00e5 \u00c5sg\u00e5rdsreia er joleskreia
\nog oskoreia, og p\u00e5 samisk joulogadze.<\/p>\n

Referanser:<\/p>\n

Tor Erik Jenstad\/NTNU,
\nSnl.no\/Sveinung Lutro, Troms\u00f8 Museum\/Marit Anne Hauan, UiT\/Liv Helene Willumsen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU – les mer. P\u00e5 Lucia-dagen 13. desember er det tente…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":112646,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-112645","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115714826355520273","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/112645","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=112645"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/112645\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/112646"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=112645"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=112645"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=112645"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}