Sannheten er at julemusikk er en gigantindustri. Og hemmeligheten bak det er selve formatet p\u00e5 jula. For hva er det som gj\u00f8r at det blir jul? Jo, det er at vi gj\u00f8r det slik vi bruker \u00e5 gj\u00f8re det. Jula er tradisjoner og ritualer og episodiske minner p\u00e5 steroider. Same procedure as last year. Og oppe i dette repeterende ritualet, finner vi selvsagt soundtracket til det hele: musikken.<\/p>\n
Du kan lage \u00e9n julehit,<\/strong> og leve p\u00e5 den resten av livet. For julemusikken forholder seg ikke til musikkens tidsepoker, og i jula kan vi elske musikk fra sjangre som vi ellers aldri h\u00f8rer p\u00e5. Julemusikk er nemlig en helt egen kategori. Dermed kan en julesang spilles \u00e5r etter \u00e5r, og noen ogs\u00e5 i ti\u00e5r etter ti\u00e5r. For Bachs del kan man til og med snakke om hundre\u00e5r etter hundre\u00e5r, for hans julehit \u00abJuleoratoriet\u00bb er jo fremdeles p\u00e5 spillelistene. Og etter ei stund kan andre artister lage en coverversjon, muligens litt oppdatert, og s\u00e5 fortsetter den samme julesangen \u00e5 gi inntekter.<\/p>\n Hvem er det som blir rike p\u00e5 dette, da? Vel, det sier seg selv s\u00e5 lenge streamingmarkedet st\u00e5r for ca. 70 prosent av inntektskildene i musikkindustrien. Det er kanskje ikke den mest hyggelige tanken n\u00e5r vi \u00e5pner Spotify og setter p\u00e5 den varme, deilige julemusikken som gir oss g\u00e5sehud og hvilepuls: at dette faktisk er en industri der bakmennene blir griserike, mens artistene som har laget musikken du koser deg med, sitter igjen med lommerusk.<\/p>\n Og da blander jeg meg ikke borti hva det er Spotifygrunnlegger Daniel Ek bruker alle sine musikkmilliarder p\u00e5. F\u00f8r Spotify hadde musikere en reell inntekt av \u00e5 selge plater. Noen som leser dette, husker kanskje at popul\u00e6re artister solgte til gull og platina. Det handlet om ekte penger de kunne sette p\u00e5 bok. Typisk betaling pr. stream p\u00e5 Spotify er 3\u20135 \u00f8re. Du leste riktig. Det betyr at l\u00e5ta di m\u00e5 streames ca. 30 000 ganger for at du skal tjene 1000 kroner.<\/p>\n \u00a0(For unge lesere: \u00f8re er en gammel norsk myntenhet. 100 \u00f8re = 1 kroner.)<\/p>\n Nei, takke meg<\/strong> til slike griserikinger som Reitanfamilien, som heller bruker milliardene sine p\u00e5 \u00e5 bygge opp kulturliv og gi musikere og artister faste betalte jobber.<\/p>\n Men tilbake til v\u00e5r indignerte harme n\u00e5r julebrusen og julemusikken kommer for tidlig i butikkene, og vi melder oss inn i Facebook-grupper som \u00abVi som synes julebrus ikke skal selges f\u00f8r 1. desember\u00bb. Hvorfor blir vi s\u00e5 irriterte?<\/p>\n Jo, som jeg skrev, s\u00e5 er vi mye \u00e5pnere for musikksjangre n\u00e5r det kommer til jul. Det henger sammen med at julemusikken er \u00absoundtracket\u00bb til f\u00f8lelsen vi har for jul. Det kan v\u00e6re s\u00e5 mangt, alt fra koselig, varmt, trist, vemodig, sentimentalt, h\u00f8ytidelig \u2013 til anti-jul. Uansett er julemusikken der for \u00e5 lage jul (eller anti-jul) i systemet v\u00e5rt. Vi liker musikk ekstra godt n\u00e5r den passer til anledningen. Da gir hjernen oss litt \u00abgoodwill\u00bb, og derfor godtar vi repetisjoner, sjangre vi ellers ikke h\u00f8rer p\u00e5, og musikk som krasjer med v\u00e5r vanlige smak.<\/p>\n Men dette fungerer jo ikke like bra n\u00e5r musikken kommer p\u00e5 feil tid! Og derfor blir vi irriterte n\u00e5r butikkene starter med julemusikk for tidlig. Vi m\u00e5 rett og slett v\u00e6re n\u00e6rmere jul for at hjernen v\u00e5r skal godta at musikken er s\u00e5 passende til situasjonen at den overser at vi har h\u00f8rt denne musikken tusenvis av ganger allerede \u2013 og derfor kanskje ogs\u00e5 egentlig opplever den som litt kjedelig.<\/p>\n
\n Nora Bilalovic Kulset, Instituttleder, NTNU Musikk
\n Foto:<\/strong> Kai T. Dragland \/ NTNU<\/p>\n Hva er din beste juletradisjon? <\/a> <\/p>\n