![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Eduardo-Galeano.jpg\" "\\"Eduardo")
Eduardo Galeano, Wikimedia Commons.<\/p>\n Eduardo Galeano, Wikimedia Commons.<\/p>\n
Det er umulig \u00e5 forst\u00e5 Latin-Amerika uten \u00e5 se hvordan kontinentet gjennom over 500 \u00e5r har v\u00e6rt utsatt for vestlig kolonial utplyndring. Eduardo Galeano oppsummerer denne historien i sitt klassiske verk Latin-Amerikas \u00e5pne \u00e5rer (1973).<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/oyvind-andresen.jpg\")
\u00d8yvind Andresen.<\/p>\n
I et kapittel beskriver han Venezuela fram til midten av 1970-tallet: Et land rikt p\u00e5 olje- og mineralressurser, men samtidig blant de mest urettferdige og sosialt splittede land i Latin-Amerika. Siden oljealderen startet p\u00e5 1920-tallet, hadde utenlandske selskaper som Standard Oil, Shell, Gulf og Texaco hentet ut hoveddelen av overskuddene. Bare en br\u00f8kdel av verdiene kom befolkningen til gode, mens landet ble tappet for kapital og arbeidsplasser.\u00a0<\/p>\n
Hovedstaden Caracas vokste eksplosivt og ble et symbol p\u00e5 et forbruksorientert elitesamfunn, mens store deler av befolkningen levde i fattigdom, og halvparten av barna sto uten skolegang. Rundt Maracaibo-sj\u00f8en etterlot et halvt \u00e5rhundre med oljeutvinning seg forfalne og delvis avfolkede byer. Arbeidsledighet, sosial n\u00f8d og milj\u00f8\u00f8deleggelser fulgte i oljeindustriens kj\u00f8lvann.<\/p>\n
Oljekonsesjonene var preget av korrupsjon, politiske nettverk og diktatorisk styre. Selv etter senere politiske skifter hadde staten begrenset kontroll over ressursene, og reformfors\u00f8k ble stoppet av oljekartellets makt.<\/p>\n
Galeano siterer et brev fra forfatteren Salvador Garmendia fra 1969:<\/p>\n
\n\u00abHar du sett apparatet som utvinner r\u00e5olje? Det ser ut som en stor svart fugl hvis spisse hode hever og senker seg tungt dag og natt: den eneste gribben som ikke eter dritt. \u2026 Jeg reiste nylig gjennom omr\u00e5det og kjente kl\u00f8r i magen. Lukten av d\u00f8d og forr\u00e5tnelse overd\u00f8ver lukten av olje. Byene er halvt forlatte, markstukne, gatene fulle av gj\u00f8rme, butikkene forfalne. \u2026 Sytti prosent av landet lever helt p\u00e5 utsiden av samfunnet, mens en ubekymret og godt betalt middelklasse dyrker en kult av imbesilitet og d\u00e5rlig smak\u00bb.<\/p>\n<\/blockquote>\n
Dette var situasjonen i 1969 \u2013 men strukturene endret seg lite i ti\u00e5rene som fulgte.<\/p>\n
Mellom 1958 og 1998 ble Venezuela i praksis styrt p\u00e5 omgang av to partier, COPEI og Acci\u00f3n Democr\u00e1tica (AD). Til tross for landets store ressurser klarte de ikke \u00e5 redusere fattigdom eller ulikhet. Fallende oljepriser, voksende utenlandsgjeld, massiv korrupsjon og politisk handlingslammelse utl\u00f8ste \u00f8konomisk krise fra tidlig p\u00e5 1980-tallet. Fattigdommen og den sosiale uroen \u00f8kte.<\/p>\n
I 1989 introduserte president Carlos Andr\u00e9s P\u00e9rez en nyliberal reformpakke p\u00e5lagt av IMF. Dette f\u00f8rte til El Caracazo \u2013 et folkelig oppr\u00f8r der mellom 300 og 3000 mennesker ble drept av milit\u00e6ret.<\/p>\n
I 1992 ledet oberstl\u00f8ytnant Hugo Ch\u00e1vez et mislykket kupp mot P\u00e9rez. Ch\u00e1vez ble en folkehelt, og etter l\u00f8slatelsen i 1994 etablerte han partiet MVR. Inspirert av frigj\u00f8ringshelten Sim\u00f3n Bol\u00edvar utviklet han \u00abden bolivarianske revolusjonen\u00bb, basert p\u00e5 sosial rettferdighet, nasjonal suverenitet og nasjonal kontroll over oljeressursene samt brudd med nyliberalismen.<\/p>\n
Ch\u00e1vez ble valgt til president i 1998 og fikk vedtatt en ny grunnlov h\u00f8sten 1999. I starten fikk han st\u00f8tte ogs\u00e5 blant deler av eliten, men denne forsvant raskt da han nektet \u00e5 samarbeide med de gamle maktgruppene. Da han h\u00f8sten 2001 innf\u00f8rte 49 dekreter som regulerte n\u00f8kkelsektorer, ble motstanden intens. Dette kulminerte i kuppfors\u00f8ket i april 2002, ledet av landets tradisjonelle eliter og st\u00f8ttet blant annet av USA og \u00e5rets fredsprisvinner Mar\u00eda Corina Machado. Ved \u00e5rsskiftet 2002\/2003 fors\u00f8kte opposisjonen nok en gang \u00e5 styrte regjeringen gjennom en sabotasje og lockout av oljeselskapet PDVSA \u2013 landets \u00f8konomiske livsnerve.<\/p>\n
Ch\u00e1vez\u2019 st\u00f8rste fortjeneste var at han omfordelte oljeressursene og br\u00f8t den gamle overklassens \u00f8konomiske dominans. Dette kunne de aldri tilgi ham. P\u00e5 et kontinent preget av ekstreme klasseskiller og en aggressiv elite med tette b\u00e5nd til USA, ble chavismen forhatt av h\u00f8yresiden i hele regionen.<\/p>\n
Ch\u00e1vez d\u00f8de i 2013. Jeg mener at Maduro ikke har klart \u00e5 videref\u00f8re Ch\u00e1vez\u2019 prosjekt. Men hva skjer hvis kreftene rundt Machado vinner fram?\u00a0 I en\u00a0podkast med Donald Trumps s\u00f8nn, Donald Trump jr.\u00a0fra i vinter, sa Machado at hun \u00f8nsket \u00e5 fjerne statlig kontroll og privatisere oljesektoren, og at hun \u00f8nsket amerikanske oljeselskaper velkomne til \u00e5 tjene store summer p\u00e5 \u00e5 investere i Venezuela. Det vil bety en retur til tiden da amerikanske oljeselskaper dominerte Venezuela \u2013 slik Galeano og Garmendia beskrev for femti \u00e5r siden.<\/p>\n
Kilder:<\/p>\n
Eduardo Galeano: Latin-Amerikas \u00e5pne \u00e5rer<\/a> (1973) \u00a0Norsk utgave 1979<\/p>\n
Store norske leksikon: Venezuelas historie<\/a><\/p>\n