N\u00e5r vi snakker om naturkrisen, tenker mange p\u00e5 Amazonas, isbreer og fjerne landskap. Men naturkrisen finnes ogs\u00e5 her hjemme. Den finnes i gr\u00f8ftekanten som ikke lenger blomstrer, i v\u00e5tmarkene som gradvis t\u00f8rrlegges, i skogholt som blir borte uten at det engang blir overskrifter. Det skjer s\u00e5 langsomt at vi knapt merker det fra \u00e5r til \u00e5r, men fort nok til at forskere varsler om alvorlige konsekvenser for b\u00e5de mennesker og natur. Dette forsvinningstrykket er Rogalands st\u00f8rste milj\u00f8utfordring.<\/p>\n
Dette skjer samtidig som Europa bygger ned natur i et ufattelig tempo, og Norge topper lista over land med mest nedbygd natur per person, if\u00f8lge NRK. N\u00e5 skal vi innf\u00f8re et nasjonalt naturregnskap som viser hva naturen faktisk betyr for oss. Det skal synliggj\u00f8re verdier vi i dag tar for gitt, som ren luft, rent vann, pollinering, flomdemping, rekreasjon og helse. Alt dette er tjenester naturen leverer kontinuerlig og gratis, men som mister kraft n\u00e5r naturen forsvinner.<\/p>\n
Derfor blir ogs\u00e5 regionalplanen for natur og klimaomstilling, som n\u00e5 er ute p\u00e5 h\u00f8ring<\/a> fram til 19. desember, s\u00e5 viktig for Rogaland. Dette er en mulighet for alle som bryr seg om naturen til \u00e5 sende inn sine innspill og p\u00e5virke kursen videre. I arbeidet med planen foreslo Venstre at Rogaland skulle sette som m\u00e5l \u00e5 bli naturn\u00f8ytralt innen 2030. I fylkesutvalget stemte H\u00f8yre, Ap, Frp og Sp ned forslaget<\/a>, men det endrer ikke behovet for et slikt m\u00e5l. Naturn\u00f8ytralitet betyr at naturtap ett sted m\u00e5 kompenseres med restaurering eller tilbakef\u00f8ring av natur et annet sted, slik at fylket ikke g\u00e5r i minus.<\/p>\n I dag er naturtapet i Rogaland s\u00e5 fragmentert og uoversiktlig at vi mangler et reelt bilde av hva som skjer. Nedbyggingen skjer gjennom mange sm\u00e5 vedtak, en myr som dreneres her eller en kantvegetasjon som fjernes der, og summen blir dramatisk. Uten naturn\u00f8ytralitet har vi ingen mekanisme som stopper den stille forsvinningen som p\u00e5g\u00e5r over hele fylket.<\/p>\n Rogaland er blant fylkene med st\u00f8rst utbyggingspress, og nettopp derfor trenger vi klare grenser og tydelig ansvar. Erfaringer fra andre fylker og kommuner viser at naturn\u00f8ytralitet gir mer forutsigbarhet for b\u00e5de utbyggere, lokalsamfunn og naturen selv. Det skaper bedre kunnskapsgrunnlag og reduserer konfliktniv\u00e5et i arealpolitikken.<\/p>\n Dette handler likevel ikke bare om \u00f8konomi og naturregnskap. Det handler om livskvaliteten v\u00e5r. Det handler om barn som fortsatt skal kunne finne rumpetroll i et vann som ikke er bygget igjen, eller h\u00f8re fuglesang i skogsomr\u00e5der som fortsatt finnes. Det handler om muligheten til \u00e5 kjenne igjen landskapet vi har vokst opp i, og vite at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re der for den neste generasjonen.<\/p>\n Vi kan fortsatt velge en annen vei. Med naturn\u00f8ytralitet som m\u00e5l kan Rogaland ta naturtapet p\u00e5 alvor og vise at utvikling og naturhensyn ikke er motsetninger, men to sider av samme ansvar.<\/p>\n Dette er grunnen til at Venstre kjemper for naturn\u00f8ytralitet. Vi mener naturen ikke skal v\u00e6re det som ofres hver gang en plan endres eller en vei tegnes opp. Vi mener at ansvar for natur er ansvar for mennesker, for fremtidige lokalsamfunn og for et Rogaland som fortsatt skal v\u00e6re rikt p\u00e5 liv. Venstre vil at fylket v\u00e5rt skal g\u00e5 foran og vise at det g\u00e5r an \u00e5 ta kloke valg f\u00f8r skaden er skjedd, ikke etterp\u00e5.<\/p>\n Vi l\u00e5ner naturen av generasjonene som kommer etter oss. De skal slippe \u00e5 sp\u00f8rre hvorfor vi lot den forsvinne. Og Venstre vil gj\u00f8re alt vi kan for at de heller skal kunne takke oss for at vi tok vare p\u00e5 den mens vi hadde muligheten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"N\u00e5r vi snakker om naturkrisen, tenker mange p\u00e5 Amazonas, isbreer og fjerne landskap. Men naturkrisen finnes ogs\u00e5 her…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":113399,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,15,22,23,156,650,13,30,28,29,14,1533,16,41,26,27],"class_list":{"0":"post-113398","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-meninger","17":"tag-natur","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-opinion","24":"tag-overskrifter","25":"tag-politikk","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115721019286640576","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/113398","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=113398"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/113398\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/113399"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=113398"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=113398"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=113398"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}