Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister f\u00f8r publisering.<\/p>\n
\u2013 Er 15 + 3 og 3 + 15 det samme?<\/p>\n
Rebekka Bj\u00f8rbekk utfordrer 2.-klassingene p\u00e5 Charlottenlund barneskole i Trondheim. Sju \u00e5r gamle Marie mener de to regnestykkene er det samme.<\/p>\n
\u2013 Men hvis jeg sier at Markus har 15 kr og jeg har 3 kroner, er det samme som at jeg har 15 kr og Markus har 3 kroner?<\/strong><\/p>\n I l\u00f8pet av den neste halvannen timen skal elevene utforske addisjon i fysiske oppgaver, enten alene eller i grupper.<\/p>\n Det er mye som har skjedd siden l\u00e6rer Rebekka selv var elev.<\/p>\n \u2013 Hovedforskjellen er at vi l\u00e6rte algoritmer og regler, n\u00e5 skal de oppdage det selv, sier hun.<\/p>\n To og to blir elevene sendt ut med klosser i klasserommet. Oda Lilja (7) og Per (7) g\u00e5r i gang med f\u00e5 finne ut om det er mulig \u00e5 snu om p\u00e5 stykker der man skal addere.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK<\/p>\n Overgangen fra tradisjonell, l\u00e6rersentrert tavleundervisning til elevsentrert, utforskende matematikk har skjedd gradvis over mange ti\u00e5r.<\/p>\n I en unders\u00f8kelse blant mattel\u00e6rere p\u00e5 4. trinn fra 2019, sa f\u00e6rre enn 3 av 10 at de forklarer ny matte eller forteller elvene hvordan man regner i de aller fleste timene.<\/p>\n I 2020 ble l\u00e6replanen oppdatert med m\u00e5l om at barna i st\u00f8rre grad skal kunne utforske matematikk. Dette har Rebekka Bj\u00f8rbekk drevet med siden hun tok l\u00e6rerutdanningen.<\/strong><\/p>\n \u2013 Jeg syns det er helt supert. Og det krever mye mer av oss enn det gjorde f\u00f8r. Da trengte du bare \u00e5 kunne reglene og presentere dem. <\/p>\n Klikk deg gjennom bildene for \u00e5 se hva hvordan mattetimen utfolder seg.<\/p>\n \u2190<\/p>\n Maia (7) bygger klosser og teller for \u00e5 utforske om rekkef\u00f8lgen har noe \u00e5 si n\u00e5r man legger sammen.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Elevene er vant til \u00e5 finne seg plasser rundt omkring i klasserommet. Sebastian (7) og Tomine (7) fant plass p\u00e5 hylla, som ogs\u00e5 fungerer som benk.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Rebekka samler elevene og h\u00f8rer om de er enige i at 15 + 3 og 3 + 15 er det samme.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Rebekka mener det krever bred matteforst\u00e5else av l\u00e6reren for \u00e5 geleide barna fra deres egne tanker mot noe de kan bruke senere.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Oda Lilja (7) og Lily (7) i ivrig lek med lapper som representerer enere, tiere og hundrere. <\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n N\u00e5r de har l\u00f8st de enkleste oppgavene, f\u00e5r de g\u00e5 over til noe vanskeligere. Marie (7) hjelper Lily med \u00e5 forst\u00e5 oppgaven.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Rebekka gir Maia (7) skryt. <\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Det er ikke alltid l\u00e6reren oppdager at noen elever har sittet en hel \u00f8kt uten \u00e5 forst\u00e5. Eller at hjelpen som gis fra eleven ved siden av er feil.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Rebekka m\u00e5 prioritere tiden hun bruker p\u00e5 de ulike barna. Noen klarer \u00e5 st\u00e5 i probleml\u00f8sningen lenge, mens andre trenger hjelp.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Det kan bli mye uro, og for \u00e5 f\u00e5 ut litt energi, tar Rebekka en pause med guttene midtveis i timen i form av en dans.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Rebekka godtar lyd og matematiske forstyrrelser, men bruker en del av tiden p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 barna til fokusere p\u00e5 oppgavene.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Rebekka tar en prat med Sebastian (7), Nathaniel (7) og Ageran (7). Hun vet ikke om den utforskende matematikken gir bedre l\u00e6ring enn de mer tradisjonelle metodene.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n Men hun merker at engasjementet i mattefaget er mye st\u00f8rre enn da hun selv var elev.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n \u2013 Alle koser seg i timen, smiler, flirer og har det artig. De jobber med faget, sier Rebekka.<\/p>\n Foto: Morten Waag\u00f8 \/ NRK <\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/p>\n \u2013 Ineffektivt<\/p>\n Utforskende undervisning er en del av en internasjonal trend som har m\u00f8tt kraftig motstand underveis.<\/p>\n Kritikerne peker p\u00e5 fallende resultater p\u00e5 internasjonale mattetester i land som tar i bruk denne undervisningen. Slik man ser i Norge.<\/p>\n Gruppa \u00abL\u00e6rere for evidensinformert undervisning\u00bb har over 3000 medlemmer p\u00e5 Facebook. De vil at staten skal ta hensyn til de siste ti\u00e5rene med forskning. De viser blant annet til at elevstyrt utforskning fungerer d\u00e5rligere enn l\u00e6rerstyrt undervisning.<\/p>\n \u2013 Det er ineffektivt, og mange utforskende metoder f\u00f8rer til misoppfatninger blant elevene. Noe som ikke er veldig overraskende all den tid metodene gjerne baserer seg p\u00e5 at elevene i stor grad skal l\u00e6re mer av hverandre enn av l\u00e6reren<\/p>\n Det sier Einar Gustafsson som er medlem i gruppa.<\/p>\n Mattel\u00e6rer og l\u00e6rebokforfatter.<\/strong>\u00a0Han mener utforskende matematikk ikke tar hensyn til hjernens begrensede kapasitet til \u00e5 ta til seg informasjon, og at l\u00e6reren m\u00e5 porsjonere ut ny kunnskap i sm\u00e5 biter i riktig rekkef\u00f8lge med mye repetisjon.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u00abUtforske\u00bb er det tredje mest brukte ordet i l\u00e6replanens m\u00e5l for matematikk p\u00e5 grunnskolen. Dette kommer etter \u00abeleven\u00bb og \u00abskal\u00bb. <\/p>\n Grafikk: Christoffer Vel\u00f8y\/Wordart.com \/ NRK<\/p>\n Han mener at det \u00e5 utforske \u00abfullstendig dominerer\u00bb m\u00e5lene som er satt for matematikkundervisning i den siste l\u00e6replanen. Det f\u00f8rer til betydelig svekkelse av elevenes kunnskaper og forst\u00e5else, if\u00f8lge ham.<\/p>\n \u2013 Selv om de utforskende metodene kan skape stort engasjement, er det ingen som har klart \u00e5 p\u00e5vise at de skaper mye l\u00e6ring. <\/strong><\/p>\n \u2013 For meg fremst\u00e5r det som at det \u00e5 oppn\u00e5 stort engasjement er viktigere enn \u00e5 oppn\u00e5 mye l\u00e6ring i et ideelt norsk klasserom. Dessuten er ikke dette noen motsetning, for i det lange l\u00f8p er det reell l\u00e6ring som f\u00f8rer til ekte engasjement, fortsetter Gustafsson.<\/p>\n Romantiske ideer<\/p>\n Matteprofessor Anna Stokke mener mange av de forestillingene som styrer utviklingen av mattefaget, er bygd p\u00e5 romantiske ideer.<\/p>\n \u2013 Mye av det er trosbasert, sier Stokke.<\/p>\n Professor i matematikk og podkastvert, Winnipeg Universitet.<\/strong>\u00a0Hun mener forskningen er tydelig p\u00e5 at direkte undervisning fra l\u00e6rer til elev\u00a0er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 barn i alle aldre til \u00e5 l\u00e6re matematikk p\u00e5.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2013 P\u00e5 sitt mest ekstreme er ideen at elever l\u00e6rer best n\u00e5r elevene oppdager ting selv, og at l\u00e6rere b\u00f8r v\u00e6re veiledere ved siden av i stedet for \u00e5 undervise elevene direkte, sier professoren.<\/p>\n \u2013 Problemet er at h\u00f8ykvalitetsforskning ikke st\u00f8tter disse ideene. De er basert p\u00e5 ideologi og ikke p\u00e5 evidens, sier Stokke<\/p>\n Anna Stokke driver podkasten \u00abChalk and Talk\u00bb. Det norskklingende navnet hennes kommer fra familietilknytning til Selbu i Tr\u00f8ndelag. <\/p>\n Foto: Cory Aronec \/ Winnipeg universitet<\/p>\n<\/p>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
Einar Gustafsson\n
<\/p>\n
\n
Anna Stokke\n
<\/p>\n