Akademisk friet<\/p>\n
Akademisk frihet er i tilbakegang verden over. Det f\u00e5r unge akademikere og akademiske ledere i Norden og Baltikum til \u00e5 g\u00e5 sammen om krav til politikerne.<\/p>\n
\n Marte Haaland, leder av Akademiet for yngre forskere, og Tor Grande, NTNU-rektor og leder av Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det, advarer mot press p\u00e5 akademisk frihet i Norden.
\n Foto: Adrian Nielsen og Elin Iversen\n <\/p>\n
\u2014 Academic Freedom Index viser at akademisk frihet er i tilbakegang verden over. Selv i vestlige, europeiske land som vi ellers liker \u00e5 sammenligne oss med, ser vi en tydelig nedgang. Det viser at akademisk frihet kanskje ikke er noe vi kan ta for gitt, sier Marte Haaland, leder av Akademiet for yngre forskere (AYF) til Khrono.\u00a0<\/p>\n
Unge akademikere i Norden og Baltikum og universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5dene i Norden g\u00e5r i dag sammen om \u00e5 forsvare akademisk frihet. De to gruppene har signert hvert sitt opprop som de n\u00e5 g\u00e5r ut med.<\/p>\n
I en pressemelding uttrykker Akademiet for yngre forskere og Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det i Norge bekymring for hva som skjer med den akademiske friheten.\u00a0<\/p>\n
Blant annet er de bekymret for en \u00f8kende grad av politisk styring, som kan svekke vilk\u00e5rene for den akademiske friheten og fri forskning.<\/p>\n
<\/p>\n \nakademisk frihet\n<\/p>\n Akademisk frihet i fritt fall: \u2014 Kansellerings\u00adkultur p\u00e5 steroider<\/p>\n <\/a><\/p>\n Stiller tre krav<\/p>\n Unge akademikere i Norden og Baltikum stiller tre krav, der de mener politikerne b\u00f8r handle.\u00a0<\/p>\n Selv om situasjonen ikke er spesielt prek\u00e6r i Norden og Baltikum, er forskerne likevel oppmerksomme p\u00e5 utviklingen, sier Haaland:\u00a0<\/p>\n \u2014 Det var heller ikke alle som opplevde situasjonen som dramatisk i de landene der akademisk frihet n\u00e5 er kraftig svekket. Derfor er det viktig at vi verner om den akademiske friheten f\u00f8r den blir s\u00e5 presset at vi angrer p\u00e5 at vi ikke tok grep tidligere.<\/p>\n I Norge har SV foresl\u00e5tt \u00e5 grunnlovsfeste akademisk frihet.<\/a><\/p>\n I oppropet til akademiene for yngre forskere<\/a> i Sverige, Norge, Danmark, Estland, Finland, Litauen, Latvia og Polen viser de til den siste rapporten til Academic Freedom Index. Den viser at anslagsvis 3,6 milliarder mennesker lever i land hvor akademisk frihet er under press.\u00a0<\/p>\n Indeksen viser at akademisk frihet er i tilbakegang i land som Storbritannia, Nederland og \u00d8sterrike. Makt- og myndighetspersoner ut\u00f8ver stadig mer og i \u00f8kende grad upassende innflytelse over forskningen, heter det i oppropet.\u00a0<\/p>\n \u2014 Akademisk frihet og institusjonell autonomi er grunnsteiner i et velfungerende demokrati. Det er avgj\u00f8rende at universiteter og over hele verden st\u00e5r samlet i forsvaret av disse prinsippene, sier leder i Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det (UHR), Tor Grande.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n \nAKADEMISK FRIHET\n<\/p>\n SV foresl\u00e5r grunnlovsfestet fri forskning<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2014 Utilb\u00f8rlig politisk styring<\/p>\n Videre skriver akademiene at yngre forskere er s\u00e6rlig s\u00e5rbare n\u00e5r akademisk frihet svekkes.<\/p>\n \u2014 Vi har i mindre grad enn andre de trygge rammene som skal til for \u00e5 If\u00f8lge oppropet undergraver politisk innblanding b\u00e5de akademisk frihet og det \u00e5pne demokratiske samfunnet. Slik innblanding kan v\u00e6re at politikere bestemmer hva det skal forskes p\u00e5, hva som skal st\u00e5 p\u00e5 pensum, eller hvem som f\u00e5r uttale seg.\u00a0<\/p>\n \u2014 N\u00e5r vi er heldige og har blitt utdannet som forskere i et system med tilgang p\u00e5 frie midler til grunnforskning, blir vi sosialisert inn i en forst\u00e5else av at nysgjerrighets\u00addrevet forskning er viktig. Hvis denne typen finansiering ikke finnes, vil ikke neste generasjon forskere i samme grad oppleve at nysgjerrighets\u00addrevet forskning er prestisjefylt, sier Haaland.\u00a0<\/p>\n I stedet kan de bli kanalisert inn i prosjekter som i st\u00f8rre grad er direkte svar p\u00e5 politiske prioriteringer.\u00a0<\/p>\n \u2014 Det vil p\u00e5virke neste generasjons muligheter til \u00e5 drive fri forskning, sier Haaland.<\/p>\n <\/p>\n styring<\/p>\n Reagerer p\u00e5 \u00abvoksenkjeft\u00bb og mer detaljstyring. \u2014 Paradigme\u00ad\u00adskifte<\/p>\n <\/a><\/p>\n Innblanding og p\u00e5legg<\/p>\n Universiteter i Norge og Sverige, Rektorkonferansen i Island,\u00a0Sveriges universitets- och h\u00f6gskolef\u00f6rbund og rektorr\u00e5det for finske universiteter skriver i oppropet<\/a> at de er sv\u00e6rt bekymret for \u00f8kt press mot akademisk frihet og universitetenes autonomi over hele verden.\u00a0<\/p>\n De viser til politisk innblanding, sensur og p\u00e5legg om \u00e5 f\u00f8lge ideologiske m\u00e5l. I\u00a0lys av disse utfordringene oppfordrer de universiteter og relevante akt\u00f8rer om \u00e5:<\/p>\n Videre m\u00e5 politiske akt\u00f8rer avst\u00e5 fra \u00e5 gripe inn og begrense akademisk virksomhet, krever de i oppropet.\u00a0<\/p>\n\n
\nt\u00e5le br\u00e5 endringer i grunnleggende forsknings\u00admuligheter. Utilb\u00f8rlig politisk
\nstyring av forskningsfinansiering og begrensninger i mulighet til \u00e5 forske og
\nformidle fritt, undergraver neste generasjons muligheter til \u00e5 etablere seg og
\ndrive forskning av h\u00f8y kvalitet, sier Haaland.\u00a0<\/p>\n\n