Og n\u00e5 er vi farlig n\u00e6r et punkt der noe ryker.<\/p>\n
Det er ikke barna som skaper presset<\/p>\n
Det er ikke barna som stiller kravene. De vil bare spille, v\u00e6re sammen, mestre og trives.<\/p>\n
Det er de voksne! Foreldre med lange \u00f8nskelister og korte bidragslister. Foreldre som ikke melder seg, men alltid mener. Foreldre som forventer profesjonell drift \u2013 levert av mennesker som gj\u00f8r dette p\u00e5 fritiden.<\/p>\n
Men frivillighet er ikke en tjeneste.<\/p>\n
Frivillighet er en gave<\/p>\n
En gave av tid, varme, kompetanse og omsorg. En gave som skaper fellesskap, glede og trygghet.<\/p>\n
Men n\u00e5r de samme f\u00e5 skal b\u00e6re hele flokken, sprekker det.<\/p>\n
Jeg har sett det igjen og igjen i V\u00e5g: daglige ledere som brenner ut, sportslige ledere som sykmeldes, trenere som mister energien.<\/p>\n
Idretten t\u00e5ler mye \u2013 men den t\u00e5ler ikke \u00e5 miste ildsjelene.<\/p>\n
Og midt i dette: Anlegg som forfaller<\/p>\n
N\u00e5r Carlsen peker p\u00e5 \u00f8kt ansvar og stadig nye krav, er det \u00e9n ting han ikke sier h\u00f8yt: Anleggene v\u00e5re holder ikke lenger m\u00e5l.<\/p>\n
\u00c5pen <\/p>\n Agder ligger helt i bunn i landet p\u00e5 investering per innbygger i idrettsanlegg. Dette er barnas virkelighet. Dette er frivillighetens rammer. Og helt \u00e6rlig: Kommunen klarer ikke \u2013 og kommer ikke til \u00e5 klare \u2013 \u00e5 l\u00f8fte dette alene.<\/p>\n \u00abBare\u00bb en idrettsklubb? <\/a> <\/p>\n
\nDet merkes \u2013 ikke p\u00e5 papiret \u2013 men ute p\u00e5 feltet: Kunstgress som er lappet og ujevnt, baner som \u00f8ker skaderisikoen, garderober som burde v\u00e6rt revet for ti \u00e5r siden og treninger som avlyses fordi lysene ikke virker.<\/p>\n