RIA<\/a>.<\/p>\n \u00abSKYGGEFL\u00c5TE\u00bb: I en video som Ukraina har offentliggjort kan man se sj\u00f8droner treffe det som skal v\u00e6re et russisk skip. Video: Security Service of Ukraine.<\/p>\n
– Vanskelig\t<\/p>\n
Statsviter og Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski tror Kreml igjen kan gj\u00f8re seg vanskelige i m\u00f8te med nye ukrainske krav.<\/p>\n
– 800 000 mann er kanskje ikke s\u00e5 omstridt. Men det andre, en multinasjonal styrke, kan bli mer vanskelig.<\/p>\n
– Russland har v\u00e6rt imot dette hele tida, og for at det skal ha en effekt m\u00e5 Russland g\u00e5 med p\u00e5 det. De har sikker innvendinger til mye av dette, sier Godzimirski til Dagbladet.<\/p>\n
Han avventer n\u00e5 Kremls reaksjoner.<\/p>\n
– Men Ryabkov sier Russland \u00f8nsker en avtale?<\/p>\n
– Det er en kjent forhandlingsstrategi, \u00e5 ikke avvise et forslag helt fra starten. S\u00e5 begynner sp\u00f8rsm\u00e5lene og innvendingene som g\u00e5r p\u00e5 detaljene.<\/p>\n
\u00abN\u00d8KKELPUNKT\u00bb: Den ukrainske byen Pokrovsk omtales som et \u00abn\u00f8kkelpunkt\u00bb for b\u00e5de Ukraina og Russland. Nye videoer fra begge sider reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som faktisk kontrollerer byen. Video: Telegram. Reporter: Nicolai Alcaniz. <\/p>\n
\u00abBlame game\u00bb\t<\/p>\n
Mandag skrev Nupi-forskeren en kronikk i Aftenposten der han stiller sp\u00f8rsm\u00e5lststegn ved Kremls insistering p\u00e5 at Ukraina skal gi fra seg omr\u00e5der i Donbas som landet fortsatt har kontroll over.<\/p>\n
– Vi snakker om Russland, et land som strekker seg over 11 tidssoner. Hvorfor skulle de egentlig trenge de 6000\u00a0kvadratkilometrene som Ukraina fortsatt kontrollerer?<\/p>\n
Godzimirski tror Russland kan bruke oppgivelse av Donbas som en del av et\u00a0\u00abblame game\u00bb, eller svarteper-spill, for \u00e5 f\u00e5 Ukraina til \u00e5 framst\u00e5 som urimelige i forhandlingene.<\/p>\n
– N\u00e5r russerne krever at Ukraina skal trekke seg ut av dette omr\u00e5det gj\u00f8r de det vanskelig for Ukraina.<\/p>\n
![\"Jakub](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83991118.webp\")
<\/p>\n
Jakub M. Godzimirski
\n Jakub M.
\n Godzimirski <\/p>\n
Nupi-forsker<\/p>\n
Ukraina har befestet store deler av omr\u00e5det. Ukrainernes store frykt ved \u00e5 gi opp omr\u00e5det er at det bereder grunnen for en ny invasjon om noen \u00e5r, p\u00e5peker forskeren.<\/p>\n
– Ukraina har investert mye tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 bygge forsvarsverk i omr\u00e5det. \u00c5 gi det opp ville v\u00e6rt det samme som \u00e5 forvente at Frankrike skulle gitt opp Maginotlinjen i 1940.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83990637.webp\" "\\"SNAKKET")
<\/p>\n
\n SNAKKET SAMMEN: Volodymyr Zelenskyj og USAs spesialutsending Steve Witkoff i Berlin mandag. Foto: Lisi Niesner \/ Pool Photo via AP \/ NTB\n <\/p>\n
\u00d8nsker avtale\t<\/p>\n
Nupi-forskeren mener Ukraina definitivt \u00f8nsker en avtale for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 kamphandlingene n\u00e5.<\/p>\n
–\u00a0Ukraina\u00a0er\u00a0definitivt\u00a0interessert\u00a0i en avtale. De\u00a0sliter\u00a0med \u00e5\u00a0forsvare\u00a0seg, og n\u00e5 etter samtalene i Berlin har de f\u00e5tt p\u00e5 plass en sikkerhetsgaranti\u00a0 som virker mer overbevisende enn den de fikk i 1994. <\/p>\n
Russlands reelle vilje til \u00e5 strekke seg er imidlertid mer usikker, mener Godzimirski.<\/p>\n
– For Russland handler dette mye om symbolpolitikk. De vil vise at de har\u00a0\u00abvunnet\u00bb fylkene Donbas, Kherson og Zaporizjzja. For Kreml handler det om \u00e5 tvinge viljen sin gjennom, samtidig som det kan gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 i gang et angrep.<\/p>\n
Ukrainsk motvilje til \u00e5 gi ifra seg resten av Donbas er noe russerne bruker opp mot Trump og hans forhandler Steve Witkoff, p\u00e5peker Godzimirski.<\/p>\n
– N\u00e5r forhandlingene stopper, kan de legge skylden p\u00e5 Ukraina.<\/p>\n
F\u00d8RSTE GANG: Ukraina skal ha angrepet en russisk ub\u00e5t med en undervannsdrone for f\u00f8rste gang. Video: SBU. Reporter: Vegard Kr\u00fcger<\/p>\n
– Forhandlingstaktikk\t<\/p>\n
Russland har konsekvent avvist tanken om europeiske soldater p\u00e5 ukrainsk jord, s\u00e6rlig soldater fra Nato-land.<\/p>\n
– Hvor reell er egentlig den multinasjonale styrken man ble enige om i Berlin?<\/p>\n
– Det kan v\u00e6re en del av en forhandlingstaktikk. Det med utenlandske styrker p\u00e5 ukrainsk territorie er noe man kan v\u00e6re villige til \u00e5 trekke tilbake. Det handler om \u00e5 gi og ta.<\/p>\n
Da Russland gikk til fullskala invasjon av nabolandet 24. februar 2022 var Vladimir Putin helt klar i sine krav om at de \u00f8nsket at Zelenskyj skulle fjernes som landets president, at Ukrainas h\u00e6r skulle bli svekket og at landet aldri skulle bli Nato-medlem.<\/p>\n
I Witkoff og Trumps 28-punkts fredsplan ble det foresl\u00e5tt en ukrainsk styrke p\u00e5 600 000 soldater, i Berlin ble 800 000 foresl\u00e5tt. Volodymyr Zelenskyj er fortsatt Ukrainas president.<\/p>\n
– Beslutningen\u00a0om \u00e5\u00a0invadere\u00a0i\u00a02022\u00a0ble\u00a0tatt\u00a0p\u00e5\u00a0et\u00a0helt\u00a0falskt grunnlag. Jeg\u00a0tror\u00a0Putin\u00a0trodde\u00a0Zelenskyj\u00a0ville\u00a0forsvinne, for eksempel ved \u00e5 flykte, sier Godzimirski.<\/p>\n
Nupi-forskeren p\u00e5peker ogs\u00e5 at konvensjonell milit\u00e6r doktrine tilsier at man m\u00e5 ha minst tre ganger s\u00e5 mange soldater enn den forsvarende part ved et angrep.<\/p>\n
– Dersom Ukraina har hundretusener av soldater, og sikkerhetsgarantier, kan det bli vanskelig for Russland \u00e5 angripe igjen, sier Godzimirski.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina er\u00a0\u00abvirkelig n\u00e6rme\u00bb en avtale om sikkerhetsgarantier. Ekspert tror Russland kan sette seg p\u00e5 bakbeina…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":115052,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,55,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27,489,50,412,186,488],"class_list":{"0":"post-115051","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-donald-trump","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-hovedoppslag","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-ukraina","28":"tag-usa","29":"tag-utenriks","30":"tag-vladimir-putin","31":"tag-volodymyr-zelenskyj"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115731695276952056","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115051","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=115051"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115051\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/115052"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=115051"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=115051"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=115051"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}