Det har behandlingen gjort for britiske Alyssa Taper, som var 13 \u00e5r da hun ble diagnostisert med akutt T-celle lymfobiastisk leukemi. Det er en sykdom som p\u00e5virker kroppens immunforsvar og kroppens som beskytter mot infeksjoner. Da Taper fikk diagnosen var det dystre utsikter for ten\u00e5ringen, og hun fikk beskjed om at sykdommen var uhelbredelig.<\/p>\n
\u2013 Kreftformen Alyssa fikk er sv\u00e6rt alvorlig, og uhelbredelig med tradisjonell kreftbehandling, forklarer Bratlie.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/b> Lager kroppens drapsmaskiner: – Lykkes vi, kan vi spare liv<\/a><\/p>\n \u2013 En medisinsk revolusjon<\/p>\n Hun har fulgt Taper siden hun fikk behandlingen, og har bes\u00f8kt forskeren som utviklet celleterapien som reddet livet hennes.<\/p>\n N\u00e5, tre \u00e5r senere, er Taper fremdeles kreftfri som f\u00f8lge av den banebrytende behandlingen.<\/p>\n \u2013 Behandlingen hun har f\u00e5tt er det ypperste innen moderne bioteknologi, og viser hvor stort potensial vi har til \u00e5 redde liv. Dette er bare begynnelsen p\u00e5 en medisinsk revolusjon.<\/p>\n I studien fikk ni barn og to voksne behandling med genredigerte immunceller. To tredjedeler av dem er fremdeles kreftfri etter tre \u00e5r. Da 13-\u00e5rige Taper fikk behandlingen, skapte hun overskrifter over hele verden. Bratlie mener man f\u00f8rst n\u00e5 kan sl\u00e5 fast at behandlingen var vellykket.<\/p>\n \u2013 Det store sp\u00f8rsm\u00e5let har hele tiden v\u00e6rt om effekten ville v\u00e6re varig. N\u00e5, tre \u00e5r etter, tyder alt p\u00e5 at hun er helt kvitt kreften.<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>\u2013 En varslet katastrofe<\/a><\/p>\n Genetisk programmering<\/p>\n Nettavisen <\/a>har tidligere skrevet om Car-T-behandlingen som brukes i Norge, og at flertallet av barn med leukemi som ikke responderer p\u00e5 annen behandling, blir friske av Car-T-behandling.<\/p>\n Det er likevel forskjeller mellom behandlingen britiske Taper har f\u00e5tt, og behandlingen man tilbyr i Norge. F\u00f8rstnevnte er en mer avansert behandling, forklarer Bratlie, og bruker en mer presis genteknologi.<\/p>\n \u2013 Det er rettet mot en ny diagnosegruppe, og behandlingen er fremstilt med nyere og mer avansert genteknologi kalt genredigering, fremfor \u00abgammeldags\u00bb genmodifisering. Det er ogs\u00e5 brukt donor-immunceller i stedet for pasientens egne immunceller.<\/p>\n Behandlingen foreg\u00e5r ved at man h\u00f8ster immunceller fra donorer, som deretter settes inn i de kreftsyke pasientene. Ved hjelp av baseredigering kan man skru av gener i donorcellene slik at de ikke angriper pasientens egne celler. P\u00e5 den m\u00e5ten kan donorcellene drepe kreftcellene i kroppen uten \u00e5 bli oppdaget og bekjempet av kroppens immunforsvar.<\/p>\n \u2013 Dette er genetisk programmering p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, sier Bratlie.<\/p>\n BANEBRYTENDE: Molekyl\u00e6rbiolog og strategisk r\u00e5dgiver i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie, h\u00e5per nordmenn kan f\u00e5 den nye Car-T-behandlingen i n\u00e6r fremtid. \u2013 Norge m\u00e5 henge med<\/p>\n Hun tror det er en stund til norske pasienter kan f\u00e5 muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve denne behandlingen.<\/p>\n \u2013 Behandlingen er p\u00e5 forskningsstadiet. Men det skjer veldig mye utvikling innen celleterapi, og jeg forventer at det kommer behandlingsmuligheter for en rekke ulike typer kreft og andre sykdomsomr\u00e5der, for eksempel autoimmune sykdommer.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/bratlie.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Martin Habbestad\n <\/p>\n