{"id":116206,"date":"2025-12-18T07:31:48","date_gmt":"2025-12-18T07:31:48","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116206\/"},"modified":"2025-12-18T07:31:48","modified_gmt":"2025-12-18T07:31:48","slug":"eu-myker-opp-forbud-mot-forbrenningsmotorer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116206\/","title":{"rendered":"EU myker opp forbud mot forbrennings\u00admotorer"},"content":{"rendered":"

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima<\/a>.<\/p>\n

EU-kommisjonen foresl\u00e5r \u00e5 fjerne det planlagte forbudet mot nye biler med forbrenningsmotor fra 2035.<\/p>\n

\u2013 Vi har ikke sluppet opp p\u00e5 noe fra kurven for utslippskutt, men vi er n\u00e5 mer pragmatiske, sier visepresident St\u00e9phane S\u00e9journ\u00e9, som har ansvar for industri og konkurransekraft.<\/p>\n

Opprinnelig hadde EU-institusjonene blitt enige om at utslippene fra nye solgte personbiler skulle g\u00e5 i null fra 2035. Endringene n\u00e5 inneb\u00e6rer at utslippene fra eksosr\u00f8ret kun skal reduseres med 90 prosent.<\/p>\n

De siste 10 prosentene med utlippskutt skal kompenseres for gjennom bruk av lavkarbonst\u00e5l produsert i EU og alternative drivstoff.<\/p>\n

For \u00e5 oppn\u00e5 dette skal bilprodusentene kj\u00f8pe egne kreditter for \u00e5 finansiere bruken av b\u00e6rekraftig drivstoff. Disse kredittene skal skape utslippskutt som tilsvarer 3 prosent av utslipp i 2021.<\/p>\n

I tillegg kan produsentene f\u00e5 kreditter for bruken av gr\u00f8nt, europeisk st\u00e5l. Disse kredittene skal kompensere for 7 prosent av utslippene i 2021.<\/p>\n

Forslaget inneb\u00e6rer at ladbare hybrider og elbiler med forbrenningsbaserte rekkeviddeforlengere kan selges ogs\u00e5 etter 2035.<\/p>\n

Kommisjonens forslag inng\u00e5r i en bredere \u00abpakke for bilindustrien<\/a>\u00bb som skal sendes til behandling i Europaparlamentet og R\u00e5det.<\/p>\n

Kan ramme klimakutt<\/p>\n

Det er uklart hvilke konsekvenser endringene vil ha for oppn\u00e5elsen av EUs klimam\u00e5l om \u00e5 kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og 90 prosent innen 2040.<\/p>\n

Veitransport er den sektoren som har kuttet minst utslipp i EU siden 2005, og personbiler sto i 2025 alene for 13 prosent av alle klimagassutslipp. Det viser EUs\u00a0fremgangsrapport<\/a>\u00a0for klimahandling for 2025.<\/p>\n

Samtidig har EU-kommisjonen allerede utsatt innf\u00f8ringen av det nye kvotesystemet for transport, ETS 2, til 2028 og lovet nye tilpasninger av kvoteprisen.<\/p>\n

Elektrifiseringen av bilparken i Europa g\u00e5r tregt. Der hvor n\u00e6r alle nye biler i Norge er elektriske, var det i 2024 kun 14,5 prosent av nye biler i EU generelt som er elektriske.<\/strong><\/p>\n

Brudd med tidligere linje<\/p>\n

Bilsektoren er sentral i den europeiske \u00f8konomien. Den sysselsetter 2,6 millioner personer direkte og st\u00e5r for\u00a07 prosent<\/a>\u00a0av unionens brutto nasjonalprodukt.<\/p>\n

Kursendringen er dermed markant. S\u00e5 sent som h\u00f8sten 2024 gjorde EU-kommisjonen det klart at den ville forsvare 2035-vedtaket fullt ut. Argumentet var at et absolutt m\u00e5l var n\u00f8dvendig for \u00e5 gi tydelige signaler til markedet og investorer og for \u00e5 bygge opp en europeisk batteriindustri.<\/p>\n

Selv om flere land, blant dem Frankrike og Italia, den gang ba om st\u00f8rre fleksibilitet, avviste Kommisjonen b\u00e5de utsettelse og oppmykning. Ett \u00e5r senere er linjen en annen.<\/p>\n

Det som tidligere ble fremstilt som et ufravikelig klimam\u00e5l, behandles n\u00e5 som et industripolitisk virkemiddel som kan justeres.<\/strong><\/p>\n

Ogs\u00e5 Tyskland, der store deler av bilindustrien ligger, har v\u00e6rt en sterk p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 forbudet opphevet.<\/p>\n

Den tyske lederen av den konservative partigruppen i parlamentet, Manfred Weber, kunngjorde p\u00e5 en pressekonferanse med forbundskansler Friedrich Merz at han forventet at kommisjonen ville oppheve forbudet og \u00e5pne for fleksibilitet for bilindustrien.<\/p>\n

Saken har v\u00e6rt en kampsak for Weber, som regnes som en rival til den mer klimafokuserte kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen.<\/p>\n

Konkurranse fra Kina og USA<\/p>\n

Kommisjonen begrunner kursendringen med behovet for \u00e5 beskytte europeisk industri i en stadig mer krevende global situasjon. Handelskonfliktene med USA og Kina har tilspisset seg. Kinesiske bilprodusenter har rykket raskt frem p\u00e5 elbilmarkedet. Samtidig har USA svekket egne utslippskrav under president Donald Trump.<\/p>\n

\u2013 Denne pakken er en livline for Europas bilindustri, sier EU-kommisjonens visepresident St\u00e9phane S\u00e9journ\u00e9.<\/p>\n

Han peker p\u00e5 at Kommisjonen n\u00e5 tar i bruk alle tilgjengelige virkemidler: Regelverket forenkles. Utslippskravene gj\u00f8res mer fleksible. St\u00f8tteordninger skal i st\u00f8rre grad favorisere europeisk produksjon. Og det settes inn m\u00e5lrettede tiltak for innovasjon og investeringer.<\/p>\n

If\u00f8lge S\u00e9journ\u00e9 er m\u00e5let \u00e5 gjenreise Europas industrielle lederskap, samtidig som EU fortsatt skal v\u00e6re en p\u00e5driver i den globale klimaomstillingen.<\/p>\n

Seier for bilindustrien<\/p>\n

Forslaget ligger tett opp til kravene fra europeisk bilindustri og underleverand\u00f8rer. Bransjeorganisasjonen\u00a0Clepa<\/a>, som representerer leverand\u00f8rer til bilindustrien, har lenge advart mot at en ensidig satsing p\u00e5 rene elbiler vil flytte produksjon og arbeidsplasser ut av Europa.<\/p>\n

Clepa ansl\u00e5r at n\u00e6r en fjerdedel av EUs verdiskapning i bilkomponenter kan forsvinne innen 2030 dersom dagens politikk videref\u00f8res uendret. Rundt 350.000 arbeidsplasser st\u00e5r p\u00e5 spill, if\u00f8lge organisasjonen. Leverand\u00f8rene har etterlyst en mer teknologin\u00f8ytral klimapolitikk, der ladbare hybrider, rekkeviddeforlengere og karbonn\u00f8ytrale drivstoff f\u00e5r spille en rolle sammen med helelektriske l\u00f8sninger.<\/p>\n

\u2013 Det er et vippepunkt. Vi har dette \u00f8yeblikket der vi kan velge \u00f8konomisk vekst, som andre deler av verden har valgt, eller s\u00e5 kan vi fremskynde en kollaps, sa direkt\u00f8r i Stellantis, John Elkann til Politico i november.<\/p>\n

Selskapet hans eier en rekke bilmerker som produseres i Europa, som Citro\u00ebn, Fiat og Alfa Romeo, og har drevet en hard lobbykampanje de siste \u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 forbudet opphevet.<\/p>\n

Samtidig har kinesiskeide bilprodusenter som Volvo og Polestar uttrykt bekymring for at endringene vil f\u00f8re til f\u00e6rre klimakutt og svekke forutsigbarheten i bransjen.<\/p>\n

Flere lettelser f\u00f8r 2030<\/p>\n

Samtidig som pakken senker kravene, har kommisjonen ogs\u00e5 foresl\u00e5tt en st\u00f8ttepakke til batteriindustrien i Europa. Blant annet er det satt av 1,6 milliarder euro til investeringer under den s\u00e5kalte batteri-booster-pakken.<\/p>\n

Bilpakken inneholder ogs\u00e5 flere innr\u00f8mmelser f\u00f8r 2030.<\/p>\n

Bilprodusenter f\u00e5r st\u00f8rre fleksibilitet til \u00e5 fordele utslippskutt mellom \u00e5rene 2030 og 2032.<\/p>\n

For varebiler foresl\u00e5s 2030-kravet redusert fra 50 til 40 prosent utslippskutt, med henvisning til tregere elektrifisering i dette segmentet. Ogs\u00e5 reglene for tunge kj\u00f8ret\u00f8y justeres.<\/p>\n

P\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden foresl\u00e5r Kommisjonen bindende m\u00e5l for andelen null- og lavutslippsbiler i bedriftsfl\u00e5ter.<\/p>\n

Tanken er at firmabiler kj\u00f8res mer og raskere havner i bruktmarkedet og dermed kan gi raskere utslippskutt i hele bilparken. Samtidig skal ordningene i st\u00f8rre grad favorisere kj\u00f8ret\u00f8y laget i Europa.<\/p>\n

Forslaget g\u00e5r n\u00e5 videre til behandling i EU-r\u00e5det og -parlamentet.<\/p>\n

\"Jonas<\/p>\n

Les ogs\u00e5:<\/p>\n

Norsk industri f\u00e5r straffetoll<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima. EU-kommisjonen foresl\u00e5r \u00e5 fjerne det planlagte forbudet mot nye biler med…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":116207,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,279,62,30,28,29,223],"class_list":{"0":"post-116206","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-eu","11":"tag-naeringsliv","12":"tag-no","13":"tag-norge","14":"tag-norway","15":"tag-samferdsel"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115739410257365947","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116206","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116206"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116206\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/116207"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116206"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116206"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116206"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}