{"id":116349,"date":"2025-12-18T10:05:39","date_gmt":"2025-12-18T10:05:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116349\/"},"modified":"2025-12-18T10:05:39","modified_gmt":"2025-12-18T10:05:39","slug":"a-merke-ultraprosessert-mat-vil-oke-forvirringen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116349\/","title":{"rendered":"\u00c5 merke ultraprosessert mat vil \u00f8ke forvirringen"},"content":{"rendered":"\n

For kort tid siden ble h\u00f8yt inntak av ultraprosessert mat<\/a> og drikke uomtvistelig knyttet til h\u00f8yere risiko for en rekke helsefarer i en artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet<\/a> I kj\u00f8lvannet har debatten rast i medier, sosiale medier og p\u00e5 Stortinget: Hvorfor kan vi ikke bare merke disse matvarene, hvis de ikke er bra for oss?<\/p>\n

\u2013 Den n\u00e5v\u00e6rende klassifiseringen for hva som er ultraprosessert, skiller ikke mellom sunne og usunne produkter, sier forsker Ida Synn\u00f8ve Grini ved Nofima til NTB. <\/p>\n

I kategorien \u00abultraprosessert\u00bb havner fettreduserte meieriprodukter, som har de samme n\u00e6ringsstoffene som i de som ikke er fettredusert. Produkter tilsatt stoffer for \u00f8kt holdbarhet og grove industribakte br\u00f8dvarer havner ogs\u00e5 i kategorien \u00abultraprosessert\u00bb. <\/p>\n

\"GrovtGrovt hverdagsbr\u00f8d fra Rema 1000 er n\u00f8kkelhullsmerket og 61 prosent grovt p\u00e5 Br\u00f8dskala’n. Det ville imidlertid blitt klassifisert som ultraprosessert, om en slik merking skulle innf\u00f8res. Det er fordi det er tilsatt fettsyre for holdbarhet og C-vitamin. Foto: Rodrigo Freitas \/ NTB<\/p>\n

\u2013 Med den definisjonen er mer enn halvparten av matvarene i butikken ultraprosesserte, p\u00e5peker Grini, og mener debatten rundt ultraprosessert mat har sporet av. <\/p>\n

\u2013 Den gj\u00f8r oss forbrukere b\u00e5de bekymret og forvirret. Den har medf\u00f8rt at mange er blitt skeptisk til mat som har god n\u00e6ringsverdi, som for eksempel yoghurt, grovt br\u00f8d med fiber og fiskekaker med 80 prosent fisk og makrell i tomat p\u00e5 tube, sier hun.<\/p>\n

Ny definisjon p\u00e5 vei<\/p>\n

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommenterer debatten i en epost til NTB.<\/p>\n

\u2013 Dessverre er ikke begrepet \u00abultraprosessert mat\u00bb n\u00f8yaktig nok, Den type merking en del n\u00e5 tar til orde for, vil nok kunne forvirre den jevne forbruker mer enn den hjelper. Som med andre merkeordninger og r\u00e5d er det viktig at en eventuell merkeordning oppleves som relevant og oppn\u00e5elig for folk, sier Vestre.<\/p>\n

\"Laktose-Laktose- eller fettreduserte meieriprodukter med smakstilsetninger og kunstig s\u00f8tning anses som ultraprosessert. Foto: Emilie Holtet \/ NTB<\/p>\n

Norge samarbeider n\u00e5 internasjonalt for \u00e5 f\u00e5 en bedre og felles definisjon av hvilke ultraprosesserte matvarer vi burde redusere inntaket av. <\/p>\n

\u2013 B\u00e5de Verdens helseorganisasjon (WHO) og EUs matsikkerhetsmyndighet EFSA mener dagens Nova-klassifisering 4 m\u00e5 videreutvikles med hensyn til helseutfall. Et eksempel er den franske Siga-klassifiseringen, sier Grini i Nofima.<\/p>\n

Anbefaler kostr\u00e5dene<\/p>\n

Siga-indeksen<\/a> er mer detaljert enn Nova. Der gis bearbeidet mat en poengsum fra 1 til 100. Desto h\u00f8yere poengsum, desto h\u00f8yere ern\u00e6ringsmessig kvalitet og lavere bearbeiding. <\/p>\n

Inntil noe lignende er p\u00e5 bordet i Norge, p\u00e5peker Grini at det er en sv\u00e6rt god id\u00e9 \u00e5 f\u00f8lge de nasjonale kostr\u00e5dene. Forskningen viser nemlig at av de ultraprosesserte matvarene er det spesielt de med h\u00f8yt innhold av salt, sukker og fett som inneb\u00e6rer \u00f8kt helserisiko. <\/p>\n

\"MatvarerMatvarer som inng\u00e5r i de nasjonale kostr\u00e5dene. Flere av produktene havner i kategorien \u00abultraprosessert\u00bb selv om de er sunne. Foto: Amanda Pedersen Giske \/ NTB<\/p>\n

\u2013 De norske kostr\u00e5dene<\/a> er tydelige p\u00e5 hva som er sunt \u00e5 spise og hva som ikke er sunt \u00e5 spise <\/a> for \u00e5 forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. I kostr\u00e5dene er det anbefalt \u00e5 begrense inntaket av bearbeidede matvarer med et h\u00f8yt innhold av sukker, salt og mettet fett og \u00e5 spise mer r\u00e5varebasert, sier hun.<\/p>\n

Effekten av ultraprosessering<\/p>\n

En utfordring med ultraprosessert mat er at vi ikke vet nok om hva det er med selve prosesseringen som kan \u00f8ke risiko for uhelse. Forskerne \u00f8nsker \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dette. <\/p>\n

\u00c5tte forskningsprosjekter har nylig f\u00e5tt 97 millioner kroner i st\u00f8tte fra Forskningsr\u00e5det <\/a> til \u00e5 forske p\u00e5 blant annet sammenhengen mellom mat, milj\u00f8 og folkehelse. Forskningsprosjektet FoodLink fikk 12 millioner kroner av dette og skal i fire \u00e5r unders\u00f8ke hvordan typiske trekk ved ultraprosessert mat p\u00e5virker matatferden v\u00e5r.<\/p>\n

\"MatomgivelseneMatomgivelsene v\u00e5re minner oss stadig p\u00e5 at vi kanskje burde spise noe og unne oss noe raskt og enkelt. Foto: Terje Pedersen \/ NTB<\/p>\n

Seniorforsker innen sensorikk og forbrukerstudier ved Nofima, Paula Varela-Tomasco, sier de blant annet vil studere tekstur, graden av metthetsf\u00f8lelse og smakfullhet for typiske norske matvarer. <\/p>\n

Hun p\u00e5peker at ultraprosessert mat som loff og chips f\u00e5r en annen tekstur og blir lettere \u00e5 spise. Det er allerede p\u00e5vist at lettygget mat har kortere tid i munn og ford\u00f8yelsessystem, og den metter mindre enn mer kompakt mat, s\u00e5 vi vil spise mer.<\/p>\n

Fristelser i fleisen, hele tiden<\/p>\n

Varela-Tomasco sier de ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 ta opp at eksponeringen for fristende og usunn mat er ekstrem og kontinuerlig, sammenlignet med tidligere generasjoner. Selv om noe reklame er regulert, blir vi i hverdagen bombardert med p\u00e5minnelser om \u00abmat i farta\u00bb, gjerne p\u00e5 tilbud \u00e0 la \u00ab3 for 2\u00bb, eller influensere som tester snacks, mat og drikke i sosiale medier.<\/p>\n

\u2013 Alt blir en konstant p\u00e5minnelse om at du kanskje burde kose deg litt eller gripe sjansen til \u00e5 f\u00e5 i deg mat og drikke. Dette er noe vi ogs\u00e5 vil se p\u00e5 i v\u00e5rt prosjekt, \u00e5 kartlegge matomgivelsene v\u00e5re i Norge, fysisk og digitalt, og hvordan det p\u00e5virker oss, sier Varela-Tomasco<\/p>\n

Hun forklarer kort hvordan vi kom dit at usunn ultraprosessert mat ble s\u00e5 utbredt.<\/p>\n

\u2013 I mange \u00e5r har produsentene konkurrert i et marked med et stort utvalg av veldig god, velsmakende mat. Mange produsenter har valgt \u00e5 optimalisere produktene sine, slik at de skulle foretrekkes, sier seniorforskeren. <\/p>\n

Dermed ble det et grep \u00e5 tilsette smaksfremmere som salt, fett og sukker for bedre smak, og prosessere for \u00e5 gj\u00f8re maten mer lettspist, slik at man spiser mer enn strengt n\u00f8dvendig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"For kort tid siden ble h\u00f8yt inntak av ultraprosessert mat og drikke uomtvistelig knyttet til h\u00f8yere risiko for…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":116350,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,736,22,23,737,13,30,28,29,14,16,26,27,4455],"class_list":{"0":"post-116349","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-helse","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-mat","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-ultraprosessert-mat"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115740011810453016","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116349","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116349"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116349\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/116350"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116349"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116349"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116349"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}