{"id":116618,"date":"2025-12-18T15:20:15","date_gmt":"2025-12-18T15:20:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116618\/"},"modified":"2025-12-18T15:20:15","modified_gmt":"2025-12-18T15:20:15","slug":"kina-har-mer-enn-doblet-lakseimporten-i-ar-og-det-stopper-ikke-her","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116618\/","title":{"rendered":"Kina har mer enn doblet lakseimporten i \u00e5r. Og det stopper ikke her"},"content":{"rendered":"

Supersyklus st\u00f8vsuger markedet for r\u00e5varer.<\/strong><\/p>\n

2025 har vist den sterkeste globale tilbudsvekst av laks siden 2014. Det h\u00f8ye utbudet av fisk har bidratt til lavere salgspriser, men ogs\u00e5 bygget nye markeder. Den mest bemerkelsesverdige veksten har skjedd i det best betalende markedet: Kina.<\/p>\n

Kina har mer enn doblet sine kj\u00f8p av norsk laks fra 2024 til 2025. Kun tre land har kj\u00f8pt mer norsk laks i \u00e5r. At en s\u00e5 stor markedsakt\u00f8r \u00f8ker importen med mer enn 100 prosent p\u00e5 et \u00e5r, er mildt sagt oppsiktsvekkende. For \u00e5 sette det i perspektiv: Hvis Kina dobler igjen, vil landet utfordre Polen som Norges st\u00f8rste laksekunde.<\/p>\n

Men vil den sterke importveksten fortsette?<\/p>\n

\"\" Kinesiske flyselskaper henter fisk p\u00e5 Gardermoen. Foto: Wouter Severs\/OSCC\/Avinor<\/p>\n

Sweet spot<\/strong>
Volumet av r\u00e5varer et land konsumerer er, for det meste, en funksjon av to faktorer: Antall mennesker som bor i landet og deres inntekter. I relativt fattige land, med inntekt per capita under 4.000 dollar, g\u00e5r folks penger for det meste til mat, kl\u00e6r og tak over hodet, skriver de to Bloomberg-journalistene Javier Blas og Jack Farchy i boken \u201cThe World for Sale \u2013 Money, Power and the Traders Who Barter the Earth\u2019s Resources\u201d.<\/p>\n

\"\" iLaks-redakt\u00f8r Aslak Berge. Foto: Trine Forsland<\/p>\n

Fattige land har heller ikke midler til \u00e5 gj\u00f8re st\u00f8rre investeringer i r\u00e5vare-intensiv infrastruktur, som kraftverk og jernbane.<\/p>\n

Det samme gjelder rike land. S\u00e5 snart et land har inntekter per capita p\u00e5 18.000-20.000 dollar vil husholdninger bruke penger p\u00e5 tjenester som krever lite r\u00e5varer: Utdanning, helse og underholdning. Rike land har vanligvis allerede bygget mesteparten av den n\u00f8dvendige infrastruktur de trenger.<\/p>\n

Inni mellom dette spennet ligger ettersp\u00f8rselen etter r\u00e5varers \u201csweet spot\u201d. Kina n\u00e5dde dette punktet \u2013 BNP per capita p\u00e5 3.959 dollar i 2001. N\u00e5 st\u00e5r Kina med begge beina plantet i en voldsom supersyklus for r\u00e5varer.<\/p>\n

Supersyklus<\/strong>
En normal r\u00e5vare prissyklus er resultatet av et tilbudssjokk. Det kan v\u00e6re sviktende avlinger, gruvestenging eller sykdomsangrep, som rammer forsyningen av r\u00e5varer. Slike sykluser er normalt kortvarige. Prisene stiger, ettersp\u00f8rselen kj\u00f8les ned og markedet rebalanseres.<\/p>\n

Supersykluser er drevet av ettersp\u00f8rsel \u2013 og varer lengre. De inntreffer gjerne med perioder av industrialisering og urbanisering i den globale \u00f8konomien.<\/p>\n

Den f\u00f8rste moderne supersykel var den industrielle revolusjon i Europa og Amerika, den andre var global opprustning f\u00f8r andre verdenskrig, den tredje var gjenoppbyggingen av Europa og Japan p\u00e5 1950 og -60-tallet. Den fjerde kom ved \u00e5rtusenskiftet idet Kina og de \u00f8vrige BRIC-landene kom i en r\u00e5vare sweet spot.<\/p>\n

Mellom 1998 og 2018 sto BRIC (Brasil, Russland, India og Kina) pluss Indonesia, Mexico og Tyrkia for 92 prosent av \u00f8kningen i verdens metallkonsum, 67 prosent av \u00f8kningen i energikonsum og 39 prosent av \u00f8kningen i matkonsum.<\/p>\n

\"\" Sj\u00f8matmarkedet i Bejing. FOTO: N509FZ\/Wikimedia Commons<\/p>\n

I 1990 konsumerte Kina omtrent like mye kobber som Italia, om lag fem prosent av verdens ettersp\u00f8rsel. I 2000 konsumerte Kina n\u00e6r tre ganger mer kobber enn Italia. I 2017 sto Kina for halvparten av verdens ettersp\u00f8rsel etter kobber.<\/p>\n

Likeledes med olje. Frem til 1993 var Kina nettoeksport\u00f8r av olje. I 2001 var landets import 1,5 millioner fat per dag. I 2009 var dette niv\u00e5et tredoblet, og i 2018 var Kina verdens st\u00f8rste oljeimport\u00f8r \u2013 og kj\u00f8pte n\u00e6r ti millioner fat per dag. Det tilsvarer hele Saudi Arabias produksjon.<\/p>\n

Mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5<\/strong>
N\u00e5 har kineserne for alvor oppdaget og f\u00e5tt smaken p\u00e5 laks. If\u00f8lge Norges sj\u00f8matr\u00e5d har Kina (inkludert Hong Kong, som er egen tollregion) importert 94.062 tonn fersk laks fra Norge s\u00e5 langt i 2025.<\/p>\n

Det stopper ikke her. Industrikilder iLaks snakket med ser for seg en vesentlig vekst i det kinesiske laksemarkedet i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n

Hvor lenge kan denne supersyklusen vare?<\/p>\n

I 2024 var Kinas BNP per capita 13.300 dollar. Det er mye mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.<\/p>\n

\"\" Illustrasjonsfoto: Magda Ehlers<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Supersyklus st\u00f8vsuger markedet for r\u00e5varer. 2025 har vist den sterkeste globale tilbudsvekst av laks siden 2014. Det h\u00f8ye…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":116619,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-116618","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115741250509385018","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116618","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116618"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116618\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/116619"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116618"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116618"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116618"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}