{"id":116703,"date":"2025-12-18T16:57:24","date_gmt":"2025-12-18T16:57:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116703\/"},"modified":"2025-12-18T16:57:24","modified_gmt":"2025-12-18T16:57:24","slug":"vi-trenger-en-garderingsstrategi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116703\/","title":{"rendered":"\u2013 Vi trenger en garderingsstrategi"},"content":{"rendered":"

Den amerikanske dreiningen bort fra globalt sikkerhetsansvar tvinger Norge til \u00e5 tenke nytt om egen forsvars- og sikkerhetspolitikk. If\u00f8lge \u00d8ystein Tunsj\u00f8, professor i krigsstudier ved Forsvarets h\u00f8gskole, kan ikke Norge lenger ta USAs rolle som sikkerhetsgarantist for gitt. Svaret er heller ikke EU, men en langt mer n\u00f8ktern og hierarkisk \u00abgarderingsstrategi\u00bb.<\/strong><\/p>\n

Tunsj\u00f8 mener Norge n\u00e5 m\u00e5 forholde seg til at USA prioriterer Kina og Asia, og at Europa \u2013 inkludert Norge \u2013 kommer lenger ned p\u00e5 listen.<\/p>\n

\u2013 USA beveger seg i en retning der de i \u00f8kende grad prioriterer sine egne kjerneinteresser, sier han i en podkast med iNyheters Ole Asbj\u00f8rn Ness.<\/p>\n

Sm\u00e5statens problem<\/strong><\/p>\n

For Norge, som liten stat, er dette en krevende utvikling. Tunsj\u00f8 understreker at mye av norsk utenrikspolitikk etter krigen har v\u00e6rt bygget p\u00e5 multilaterale institusjoner og amerikansk tyngde i ryggen.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r forhandlinger foreg\u00e5r i multilaterale fora, er det lettere for sm\u00e5stater som Norge \u00e5 ivareta sine interesser, sier han.<\/p>\n

Han peker p\u00e5 havretten, FN-systemet og internasjonale avtaler som mekanismer som har fungert som maktutjevnere. N\u00e5r USA n\u00e5 beveger seg bort fra disse strukturene og heller mot bilaterale l\u00f8sninger, blir styrkeforholdet langt mer asymmetrisk.<\/p>\n

\u2013 Hvis Norge m\u00e5 l\u00f8se vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l bilateralt med langt mektigere stater, er det klart at det er krevende, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n

Garderingsstrategien<\/strong><\/p>\n

If\u00f8lge Tunsj\u00f8 er svaret ikke \u00e9n enkelt ny allianse, men en trinnvis strategi der Norge fors\u00f8ker \u00e5 dekke seg mot flere mulige utviklinger samtidig.<\/p>\n

\u2013 Jeg kaller det en garderingsstrategi, sier han.<\/p>\n

Den starter med det mest \u00e5penbare: Norge m\u00e5 styrke sitt eget forsvar betydelig. Dette er allerede vedtatt politisk, men Tunsj\u00f8 understreker at det er helt avgj\u00f8rende i en situasjon der amerikansk st\u00f8tte ikke kan tas for gitt.<\/p>\n

Deretter peker han p\u00e5 Norden.<\/p>\n

\u2013 Samarbeidet med Sverige og Finland er helt sentralt, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n

Med begge landene inne i Nato, mener han det ligger et stort potensial i \u00e5 bygge opp et tettere operativt og industrielt samarbeid i nordomr\u00e5dene.<\/p>\n

Storbritannia foran EU<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r Tunsj\u00f8 blir bedt om \u00e5 rangere Norges viktigste allierte i Europa, er han krystallklar p\u00e5 hvem som kommer \u00f8verst.<\/p>\n

\u2013 Storbritannia er Norges viktigste allierte i Europa, sier han.<\/p>\n

Begrunnelsen er f\u00f8rst og fremst geografisk og strategisk. Britene har en klar egeninteresse i Nord-Atlanteren, norskekysten og Barentshavet \u2013 interesser som sammenfaller tett med norske.<\/p>\n

Tunsj\u00f8 viser til at Storbritannia tenker helhetlig om Nord-Atlanteren, fra havbunnen og kritisk infrastruktur til sj\u00f8kabler, olje- og gassr\u00f8rledninger og milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n

\u2013 Britene ser hele norskekysten som strategisk viktig, helt opp til Barentshavet, sier han.<\/p>\n

Han trekker ogs\u00e5 frem det britiske konseptet \u00abAtlantic Bastion\u00bb, som handler om beskyttelse av undersj\u00f8isk infrastruktur mot sabotasje og hybride angrep. Dette, mener Tunsj\u00f8, viser at britene allerede gj\u00f8r det amerikanerne tidligere gjorde i norsk sikkerhetspolitikk.<\/p>\n

Et stadig tettere samarbeid<\/strong><\/p>\n

Forsvarsavtalen mellom Norge og Storbritannia er if\u00f8lge Tunsj\u00f8 langt mer enn symbolpolitikk. Den omfatter b\u00e5de materiellsamarbeid, felles utdanning, teknologioverf\u00f8ring og forh\u00e5ndslagring.<\/p>\n

\u2013 Det er snakk om alt fra marineinfanteri \u00f8remerket Norge, til samarbeid om fregatter, droner og situasjonsforst\u00e5else i nord, sier han.<\/p>\n

Dette gj\u00f8r Storbritannia til en mer relevant sikkerhetspartner enn b\u00e5de Frankrike og Tyskland, selv om ogs\u00e5 disse landene er viktige.<\/p>\n

\u2013 Tyskland vil alltid prioritere det kontinentale Europa og \u00f8st mot Polen og Russland. Mens Frankrike har interesser litt overalt, i Middelhavet, i Atlanteren og globalt, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n

Hvor havner EU?<\/strong><\/p>\n

I den norske debatten har flere tatt til orde for at Norge n\u00e5 b\u00f8r s\u00f8ke EU-medlemskap som svar p\u00e5 amerikansk tilbaketrekning. Det avviser Tunsj\u00f8 som et sikkerhetspolitisk svar.<\/p>\n

\u2013 EU er ikke en forsvarsorganisasjon, sier han.<\/p>\n

Han mener det er en feilslutning \u00e5 tro at EU kan erstatte Nato eller USA som milit\u00e6r sikkerhetsgarantist for Norge.<\/p>\n

\u2013 Jeg har ikke tro p\u00e5 at EU skal forsvare Norge milit\u00e6rt, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder \u00f8konomi og handel, erkjenner han at argumentene for EU-medlemskap kan v\u00e6re sterkere, gitt \u00f8kende blokkdannelser mellom USA og Kina. Likevel mener han Norges s\u00e6regne posisjon gir handlingsrom ogs\u00e5 uten fullt medlemskap.<\/p>\n

\u2013 Norge er i en s\u00e6rstilling, b\u00e5de geografisk og \u00f8konomisk, med petroleumsressurser og oljefondet, sier han.<\/p>\n

Nato m\u00e5 holdes i live<\/strong><\/p>\n

Selv om USA prioriterer Kina, mener Tunsj\u00f8 at Norges viktigste oppgave fortsatt er \u00e5 holde amerikanerne inne i Nato s\u00e5 lenge som mulig.<\/p>\n

\u2013 Vi kan ikke kutte av den grenen vi sitter p\u00e5, sier han.<\/p>\n

Europa vil trenge mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bygge opp tilstrekkelig milit\u00e6r kapasitet til \u00e5 st\u00e5 mer p\u00e5 egne ben. I mellomtiden er Nato fortsatt uerstattelig.<\/p>\n

\u2013 M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe tid, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n

Han advarer mot retorikk som avskriver Nato som d\u00f8dt eller irrelevant.<\/p>\n

\u2013 Hvis Nato kollapser n\u00e5, da har Putin oppn\u00e5dd mer enn han klarte p\u00e5 slagmarken i Ukraina, sier han.<\/p>\n

En n\u00f8ktern vei videre<\/strong><\/p>\n

Tunsj\u00f8 mener regjeringen i hovedsak har valgt riktig kurs ved \u00e5 kombinere \u00f8kte forsvarsbevilgninger, nordisk samarbeid og tettere b\u00e5nd til Storbritannia, samtidig som man fors\u00f8ker \u00e5 holde USA engasjert.<\/p>\n

\u2013 Det er en realistisk tiln\u00e6rming til en mer usikker verden, sier han.<\/p>\n

For Norge handler det n\u00e5 mindre om idealer og mer om \u00e5 posisjonere seg klokt i en tid der stormaktene prioriterer hardere.<\/p>\n

\u2013 Dette er ikke en situasjon Norge har valgt, men det er en situasjon vi m\u00e5 forholde oss til, sier \u00d8ystein Tunsj\u00f8.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den amerikanske dreiningen bort fra globalt sikkerhetsansvar tvinger Norge til \u00e5 tenke nytt om egen forsvars- og sikkerhetspolitikk.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":116704,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,279,24,25,7843,15,22,23,233,13,30,28,29,14,16,14065,188,865,26,27,50,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-116703","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-eu","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-geopolitikk","14":"tag-headlines","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-nato","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-oystein-tunsjo","25":"tag-russland","26":"tag-storbritannia","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories","29":"tag-usa","30":"tag-verden","31":"tag-world","32":"tag-world-news","33":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115741631774973810","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116703","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116703"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116703\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/116704"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116703"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116703"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116703"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}