Og s\u00e5 har vi da jeg skulle servere det britiske folket (dvs. svigerfamilie) Norges stolthet: ribba. N\u00e6rmere Amundsens preserverte l\u00e6rs\u00e5le fra 1908 kommer man ikke. Det stykket der kunne ha t\u00e5lt nukle\u00e6re fisjoner og overlevd et nytt utbrudd p\u00e5 Krakatau. Selv for britene ble det vanskelig \u00e5 holde det h\u00f8flig rundt bordet.<\/p>\n
Eller da 24 desember<\/strong> ble feira st\u00e5ende i bagasjek\u00f8 p\u00e5 flyplassen. Etter en iskald natt sulten p\u00e5 betonggulvet ble det bekrefta at alt av julegaver, pepperkjeks, elgkj\u00f8tt og gl\u00f8gg var et eller annet sted mellom Gardermoen og Gatwick, med forventa levering kanskje f\u00f8r nytt\u00e5r.<\/p>\n Jeg skulle ogs\u00e5 overraske min mor med \u00e5 hjelpe til med romjulsmiddag da jeg var liten. Det sto nydelig torsk p\u00e5 menyen, og jeg har (som halvt s\u00f8rlending) f\u00e5tt inn med morsmelka at fisk skal vaskes godt. Jeg satte i gang med Zalo, oppvaskkost og urokkelig p\u00e5gangsmot. Det ble p\u00f8lse den dagen.<\/p>\n En av de lykkeligste<\/strong> som barn var da det sto et rattakebrett i s\u00f8lv i sn\u00f8en p\u00e5 julaften. Det var helt hinsides hvor glad jeg ble. Alt anna kom i skyggen. Romjula var en stor sn\u00f8fest med konstant blaute votter og knuste pepperkjeks i lomma. Den urokkelige gleden jakter jeg enn\u00e5 p\u00e5, og mener at staten b\u00f8r arrangere akedager for voksne som velferdstiltak.<\/p>\n Men jul har ogs\u00e5<\/strong> v\u00e6rt vondt. S\u00e5 ufattelig vondt.<\/p>\n Jeg l\u00e5 sammenkr\u00f8ka i umenneskelige smerter p\u00e5 legevakta p\u00e5 julaften. Nok en gang m\u00e5tte jeg bare vente p\u00e5 at kroppen gjorde jobben med \u00e5 f\u00e5 ut det som hadde v\u00e6rt en s\u00e5 etterlengtet del av meg i nesten fire m\u00e5neder. Jeg husker ikke stort fra den natta. Det som fortsatt sitter ifra den jula og\u00a0i mange m\u00f8rke \u00e5r etter er fortvilelsen. En dyp, \u00f8deleggende f\u00f8lelse av verdil\u00f8shet. Som kvinne. Som menneske. Jeg klarte ikke det andre tar for gitt, det mest naturlige av alt og som for mange definerer juleh\u00f8ytiden; feiring av en nyf\u00f8dt baby. For \u00e5 toppe det hele og sparke en som bokstavelig talt allerede l\u00e5 nede proklamerte statsministeren for hele Norge at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 lage barn.<\/p>\n Empati er dyrekj\u00f8pt, Erna. Den kommer ikke uten \u00e5 ha v\u00e6rt i den kalde, degraderende s\u00f8rpa sj\u00f8l.<\/p>\n H\u00f8ytider uthever<\/strong> p\u00e5 godt og vondt de opplevelsene som former oss som mennesker. Det gjorde noe med meg for hva en jul kan v\u00e6re en p\u00e5minnelse om. Det kan ta lang tid \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 tro at juletr\u00e6r, glitter og krumkaker kan by p\u00e5 gode opplevelser.\u00a0Jeg l\u00e6rte p\u00e5 vondeste vis at jeg aldri skal vurdere et menneskes verdi for samfunnet ut ifra fertilitet, kontokredibilitet eller CV.<\/p>\n Adventstida derimot! <\/strong>F\u00f8rgleden begynner \u00e5 seile opp som den aller st\u00f8rste gleden.<\/p>\n Der kj\u00f8rer jeg n\u00e5 p\u00e5 ganske hardt. G\u00e5r mot puristene som mener at treet skal inn lillejulaften og gl\u00f8gg kun inntas p\u00e5 julemarked. Det er lys, Chris Rea og pepperkakedeig fra november. Vanvittige planer om \u00e5 lage ostekake med pepperkakebunn og mandarinlokk, hjemmelaga eplekrydderdrikk, produsere julepynt og mestre takkebakst. F\u00e5r ikke til noen av delene, men st\u00e5r p\u00e5 mens karamellen brenner og r\u00f8dk\u00e5len surner. Det er en uskyldighet over f\u00f8rjulstida som gj\u00f8r at den blir mindre skummel og det er mer rom for fritolkning enn jul 2.0 med perfeksjon som undertone overalt.<\/p>\n For i en tid hvor alt skal v\u00e6re nydelig, s\u00e5 er det lett \u00e5 forst\u00e5 for de som ikke har 2,4 barn, E-Jaguar (Volvo er ut), jobb og hund at jula blir en for sterk p\u00e5minnelse om egen status. Statistikken viser oss tydelig at for hjelpelinjer og sykehus s\u00e5 er jul den travleste, der alt fra skilsmisser til selvmord \u00f8ker i omfang. Rundt om 200 000 barn i Norge bor i hjem med voksne som h\u00e5ndterer jula med alkohol, der adventskalenderen for poden blir en nedtelling til vonde netter.<\/p>\n Foto:<\/strong> Morten Antonsen \/ Adresseavisen Anette Syvertsdatter Carr <\/p>\n Ern\u00e6ringsr\u00e5dgiver, idrettsfysiolog og spaltist i Adresseavisen<\/p>\n Og om ikke lenge<\/strong> s\u00e5 skal halve Norge p\u00e5 slankekur, treningstur, pulverkur eller topptur i det 2026 ringes inn. Det er lett \u00e5 bli desillusjonert og oppgitt over hva vi i Norge egentlig holder p\u00e5 med. Hva blir det store neste byggeprosjektet som g\u00e5r milliarder i minus? Hvilken p\u00e5virker vinner et eller annet nisseprogram? Hvem skal mest ned i vekt p\u00e5 16 ukers trim for kjendiser?<\/p>\n Finnes det en motsats?<\/p>\n Jeg har med tida landa p\u00e5 takknemlighet som drivkraft og motgift.<\/p>\n Takknemlig for sn\u00f8 der jeg bor. For at jeg ogs\u00e5 i \u00e5r kan gi noen gaver, og at min mor klarer seg bra. For mat p\u00e5 bordet. For helt fantastiske kolleger som har lekt rampenisse og innkapsla PC-en min i pynt. For et helsevesen som ikke sp\u00f8r om forsikringsstatus hvis armene knekker p\u00e5 isen. For at den 15 \u00e5r gamle Skodaen trekker p\u00e5 fire hjul igjen. Og for at jeg f\u00e5r v\u00e6re (geriatrisk) mor p\u00e5 mirakul\u00f8st vis.<\/p>\n Det blir jul. P\u00e5 v\u00e5rt vis.<\/p>\n \u00d8nsker dere alle ei tid med ro, lys og trygghet.<\/p>\n
\n Anette Syvertsdatter Carr slikka sjokoladepapiret p\u00e5 Gjevillvasshytta etter at k\u00e5lrotstappa med rosiner var fort\u00e6rt som eneste matkilde. Hun hadde glemt at Turistforeninga sin hytte i Gjevilvassdalen var ubetjent.
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n
\n N\u00e5r det har v\u00e6rt m\u00f8rkt, har turer ut gitt litt lys (mentalt og p\u00e5 netthinna).<\/p>\n
\n Men jul har ogs\u00e5 v\u00e6rt vondt. S\u00e5 ufattelig vondt, skriver Anette Syvertsatter Carr.<\/p>\n <\/p>\n