{"id":116994,"date":"2025-12-18T23:54:21","date_gmt":"2025-12-18T23:54:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116994\/"},"modified":"2025-12-18T23:54:21","modified_gmt":"2025-12-18T23:54:21","slug":"eu-tetter-smutthull-i-karbontollen-tusenvis-av-importorer-rammes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/116994\/","title":{"rendered":"EU tetter smutt\u00adhull i karbon\u00adtollen \u2013 tusenvis av impor\u00adt\u00f8rer rammes"},"content":{"rendered":"<p>Artikkelen er sampublisert med <a href=\"https:\/\/www.energiogklima.no\/nyhet\/brussel\/eu-tetter-smutthull-i-karbontollen-tusenvis-av-importorer-rammes\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">Energi og Klima<\/a>.<\/p>\n<p>EU-kommisjonen vil stramme inn og utvide sin karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM), ogs\u00e5 kjent som karbontoll.<\/p>\n<p>Det ble klart p\u00e5 onsdag, da kommisjonen la frem implementerende rettsakter og en revisjon av ordningen.<\/p>\n<p>Det gj\u00f8r de etter \u00e5 ha konkludert med at dagens ordning har for mange smutthull. Den norske regjeringen, innlemmet frivillig CBAM i E\u00d8S-avtalen i fjor h\u00f8st, under dav\u00e6rende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).<\/p>\n<p>I ettertid har regjeringen og klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ogs\u00e5 pekt p\u00e5 smutthull, sammen med for eksempel Norsk Hydro.<\/p>\n<p>Endringene inneb\u00e6rer b\u00e5de en kraftig utvidelse av hvilke varer som omfattes, strengere krav til utslippsrapportering, og et midlertidig fond som skal skjerme europeisk industri mot karbonlekkasje.<\/p>\n<p>Karbontollen ble ogs\u00e5 forenklet i oktober gjennom den s\u00e5kalte omnibusen for b\u00e6rekraft. Da ble terskelen for rapporteringsplikige import\u00f8rer hevet til de som importerer 50 tonn eller mer. Dette medf\u00f8rte at 180.000 selskaper ikke lenger er omfattet av ordningen.<\/p>\n<p>Hindrer industrid\u00f8d<\/p>\n<p>CBAM er EUs viktigste handelspolitiske klimatiltak. Ordningen skal sikre at importerte varer ilegges en karbonpris tilsvarende den europeiske produsenter betaler gjennom EUs kvotesystem (ETS).<\/p>\n<p>Med dette vil unionen hindre at utslipp og industri flyttes ut av Europa n\u00e5r klimapolitikken strammes til.<\/p>\n<p>\u2013 Erfaringene fra overgangsfasen har vist at systemet var for kl\u00f8nete og hadde for mange smutthull, sa EUs klimakommiss\u00e6r Wopke Hoekstra p\u00e5 pressekonferansen om endringene.<\/p>\n<p>Forslaget om revisjon av CBAM er et viktig skritt mot et velfungerende CBAM. Det viser at Kommisjonen har lyttet til mange av bekymringene fra industrien. Likevel kreves det ytterligere analyser for \u00e5 forst\u00e5 den n\u00f8yaktige effekten av de foresl\u00e5tte endringene, skriver kommunikasjonssjef i Hydro, Halvor Molland, i en epost til Energi og Klima.<\/p>\n<p>Han er s\u00e6rlig forn\u00f8yd med at aluminiumskrap som kommer fra produksjon, n\u00e5 inkluderes. Men fremdeles gjenst\u00e5r aluminiumsskrap etter forbruk. Hvis det ikke inkluderes, \u00abvil halvparten av skraphullet forbli \u00e5pent og undergrave konkurranseevnen til europeisk industri\u00bb, skriver Molland.<\/p>\n<p>Utvides til 180 nye produkter<\/p>\n<p>Det mest omfattende grepet er at CBAM fra 1. januar 2028 foresl\u00e5s utvidet til rundt 180 nedstr\u00f8msprodukter, foredlede varer som produseres med mye st\u00e5l, aluminium og andre innsatsvarer. Det gjelder blant annet maskiner og husholdningsvarer. Som for eksempel vaskemaskiner.<\/p>\n<p>P\u00e5 forh\u00e5nd var det r\u00e5vareprodusenter for st\u00e5l, aluminium, hydrogen, sement og gj\u00f8dselprodusenter som var omfattet.<\/p>\n<p>Bakgrunnen er at dagens CBAM kun dekker grunnmaterialer som st\u00e5l og aluminium. Det har \u00e5pnet for at produksjon flyttes ut av EU for videreforedling, f\u00f8r ferdigvarer importeres tilbake uten karbonkostnad.<\/p>\n<p>If\u00f8lge EU-kommisjonen er 94 prosent av de nye produktene industrielle innsatsvarer med h\u00f8yt metallinnhold.<\/p>\n<p>Bransjenettstedet Carbon Pulse ansl\u00e5r at utvidelsen vil ber\u00f8re rundt 7500 import\u00f8rer, noe som illustrerer hvor bredt endringene sl\u00e5r ut i europeiske verdikjeder.<\/p>\n<p>Skrapmetall inn i beregningene<\/p>\n<p>Kommisjonen foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 tette et av de mest omtalte smutthullene i ordningen: behandlingen av industriskrap.<\/p>\n<p>I dag regnes omsmeltet metallavfall som oppst\u00e5r f\u00f8r sluttproduktet n\u00e5r markedet som utslippsfritt under CBAM. Samtidig betaler europeiske produsenter for utslippene gjennom EU ETS, fordi de allerede er priset inn i skrapmetallet.<\/p>\n<p>Dette har gitt produsenter utenfor EU mulighet til \u00e5 eksportere karbonintensivt aluminium til Europa uten CBAM-avgift.<\/p>\n<p>N\u00e5 foresl\u00e5r Kommisjonen at slikt skrap skal inng\u00e5 i CBAM-beregningene for st\u00e5l og aluminium, for \u00e5 sikre likebehandling.<\/p>\n<p>Strengere kontroll<\/p>\n<p>Endringene inneb\u00e6rer ogs\u00e5 skjerpede rapporteringskrav og kontrolltiltak. Import\u00f8rer som ikke kan dokumentere utslipp p\u00e5litelig, kan bli p\u00e5lagt ugunstige terskelverdier for CBAM-avgiften.<\/p>\n<p>Kommisjonen f\u00e5r ogs\u00e5 mer makt til \u00e5 gripe inn mot dokumenterte fors\u00f8k p\u00e5 omg\u00e5else og feilrapportering.<\/p>\n<p>Bakgrunnen er erfaringer fra overgangsfasen, der CBAM har v\u00e6rt i kraft som en ren rapporteringsordning siden oktober 2023. Import\u00f8rer som ikke leverer korrekte data, risikerer b\u00f8ter p\u00e5 50 euro per tonn CO\u2082.<\/p>\n<p>Samtidig har mange bedrifter slitt med \u00e5 tilpasse seg. En unders\u00f8kelse fra Deloitte viser at et flertall av spurte selskaper i Tyskland mangler oversikt over CBAM-kravene. Kommisjonen ansl\u00e5r de \u00e5rlige administrative kostnadene til rundt 27 millioner euro.<\/p>\n<p>Strid om str\u00f8m<\/p>\n<p>Flere sp\u00f8rsm\u00e5l gjenst\u00e5r. Ett gjelder indirekte utslipp fra str\u00f8mbruk i produksjonen av varer. For eksempel: Hvis st\u00e5l produseres med kullkraft, er de indirekte utslippene h\u00f8ye, men dette prises forel\u00f8pig ikke inn i CBAM-avgiften.<\/p>\n<p>Kommisjonen har bekreftet at slike utslipp kan inkluderes i CBAM i fremtiden. Men de knytter dette til en revisjon av en annen sak, ordningen for indirekte karbonkostnader. Det er dermed enn\u00e5 ikke besluttet at indirekte utslipp skal inkluderes fra 2026.<\/p>\n<p>Her st\u00e5r milj\u00f8organisasjoner og deler av industrien mot hverandre.<\/p>\n<p>Norsk Hydro advarer mot \u00e5 inkludere indirekte utslipp f\u00f8r Europas kraftsystem er tilstrekkelig avkarbonisert.<\/p>\n<p>\u00abDette mener vi er riktig tiln\u00e6rming. Det n\u00e5v\u00e6rende systemet i ETS for kompensasjon av indirekte karbonkostnader er en langt mer effektiv mekanisme mot karbonlekkasje\u00bb, sier kommunikasjonssjef Molland fra Hydro.<\/p>\n<p>Milj\u00f8prganisasjonen Bellona mener full inkludering er n\u00f8dvendig for at CBAM skal fungere etter hensikten.<\/p>\n<p>Det er essensielt for at mekanismen skal fungere, sier Francesco Lombardi Stocchetti, r\u00e5dgiver for b\u00e6rekraft i Bellona Europa.<\/p>\n<p>Gjennomslag for norske synspunkter<\/p>\n<p>For Norge er utfallet av justeringsprosessen s\u00e6rlig viktig. Regjeringen besluttet allerede i statsbudsjettet for 2025 at Norge vil innf\u00f8re CBAM som et frivillig samarbeid med EU, under den s\u00e5kalte \u00abprotokoll 31\u00bb i E\u00d8S-avtalen.<\/p>\n<p>Samtidig er tidspunktet for norsk iverksettelse fortsatt uavklart, og regjeringen opererer n\u00e5 med 2027 som m\u00e5l, alts\u00e5 et \u00e5r senere enn EU.<\/p>\n<p>Klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen ba kommisjonen om \u00e5 utvide CBAM til flere nedstr\u00f8msvarer, inkludere skrapmaterialer og standardisere metodene for \u00e5 beregne utslipp fra str\u00f8m i tredjeland.<\/p>\n<p>\u2013 Dette er viktig for \u00e5 hindre at produksjon flyttes ut av Europa for \u00e5 unng\u00e5 karbonkostnader, skrev han i innspillsbrevet sitt i august. N\u00e5 har han f\u00e5tt gjennomslag.<\/p>\n<p>M\u00f8ter motstand<\/p>\n<p>CBAM m\u00f8ter fortsatt sterk motstand fra handelspartnere som Kina, India og Brasil.<\/p>\n<p>Kina har bedt Verdens handelsorganisasjon vurdere ordningens lovlighet.<\/p>\n<p>Samtidig \u00e5pner Kommisjonen for fleksibilitet overfor \u00abbetrodde handelspartnere\u00bb, som Brasil. Dette frykter milj\u00f8bevegelsen og de gr\u00f8nne partiene i Europaparlamentet kan svekke ordningen.<\/p>\n<p><a class=\"group clear-both w-full !no-underline my-8 sm:my-12 bg-stone-50 dark:bg-brandStone-700 dark:text-brandNeutral-100 flex items-stretch flex-nowrap\" href=\"https:\/\/www.tu.no\/artikler\/ber-eu-se-mot-nord\/562786\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" class=\" object-cover h-full w-full transition-transform duration-700 ease-in-out group-hover:scale-[1.05] will-change-transform\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1686240723390_20230608_EP-151986A_EVD_321_MOBILE.jpg\"  alt=\"Urmas Paet h\u00e5per \u00e5 starte en debatt om hvordan Europa skal tilpasse seg de nye geopolitiske realitetene i nord. Han sitter i Europaparlamentet og har tidligere v\u00e6rt Estlands utenriksminister.\" loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Les ogs\u00e5:<\/p>\n<p class=\"group-hover:underline text-brandNeutral-900 dark:text-brandNeutral-100 mt-2 text-base sm:text-xl leading-5 sm:leading-6 font-bold\">Mener EU b\u00f8r friste Norge inn i unionen<\/p>\n<p><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima. EU-kommisjonen vil stramme inn og utvide sin karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM), ogs\u00e5 kjent&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":116995,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,279,24,25,15,537,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-116994","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-eu","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-industri","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115743271541370410","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116994","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116994"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116994\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/116995"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116994"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116994"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116994"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}