Musikk\u00e5ret 2025 har v\u00e6rt et sedvanlig sterkt et for undertegnede, med en jevn str\u00f8m av bra plater, som har kommet fortl\u00f8pende hele \u00e5ret, supplert med masse konserter, som jo er den optimale ferskvaren, og beste m\u00e5ten \u00e5 oppleve musikk med, sammen med andre folk.<\/p>\n
Gleder meg dessuten til \u00e5 saumfare andres lister etter skiver jeg forel\u00f8pig ikke har h\u00f8rt, som vil gi ytterligere flere kick. Uansett hvor mye man f\u00f8lger med, er det ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 glipp av masse bra. Akkurat den erkjennelsen er s\u00e6rs viktig, om man \u00f8nsker \u00e5 utvide tilfanget av grom vellyd.<\/p>\n
Her er det som er undertegnedes favoritter fra \u00e5ret vi snart legger bak oss. Det n\u00f8dvendige forbeholdet er at det selvsagt kan komme ut noe plater helt p\u00e5 tampen.<\/p>\n
Spotify-liste her. Tidal nederst. Listene inneholder de ti skivene (lagt \u00f8verst, kronologisk), men inneholder totalt en hel haug med l\u00e5ter (fra veldig hard rock til veldig nedp\u00e5 soul) som er slengt over i l\u00f8pet av \u00e5ret, av musikk for enhver god smak.<\/p>\n
Nederst i saken er ogs\u00e5 mine tre st\u00f8rste konsertopplevelser.<\/p>\n
1. DAX RIGGS \u00ab7 songs for Spiders\u00bb (Bright Shadow\/Fat Possum) <\/p>\n
Hva som er nummer \u00e5tte eller tolv (og som dermed er inne eller ute av lista), avhenger av dagsform og l\u00f8se tilfeldigheter, men pallplassene pleier \u00e5 v\u00e6re enklere. For meg var det aldri noen tvil n\u00e5r det kom til nummer \u00e9n. Det var kollega Helge Skog som anmeldte skiva her p\u00e5 berget<\/a>, den heldiggrisen, men det er virkelig bare \u00e5 slenge seg p\u00e5 her.<\/p>\n Plata er vanskelig \u00e5 plassere i noen bestemt b\u00e5s, men det er vel rock i \u00e9n eller annen form, der et helt ellevilt m\u00f8rkt og d\u00f8dsorientert tekstunivers skinner sammen med seige, gode og l\u00e5ter som blander alt fra det man i sin ville kalt stoner, og noe gotisk blues og folkrock David Eugene Edwards ville nikket samstemt til.<\/p>\n Mektig, m\u00f8rkt, desperat og vakkert p\u00e5 \u00e9n og samme gang. Som om Jason Molina skulle bestemt seg for \u00e5 lage et nytt Black Sabbath.<\/p>\n Samtidig hviler det mange lag med \u00f8mhet over dette albumet, som gj\u00f8r de narkotisk avhengighetsskapende l\u00e5tene lettere \u00e5 svelge i lengden, ikke minst med tanke p\u00e5 en lyrikk som ville vekket de kompetitive genene til Townes Van Zandt til live. \u00c5rets skive med klar margin, dette.<\/p>\n 2. ADAM LYTLE \u00abAltars\u00bb (AL) Newyorkeren Adam Lytle gikk jeg dessverre glipp av ved forrige korsvei, som var debuten \u00abThis Is the Fire\u00bb (2023), ei skive gitt ut p\u00e5 eget selskap som s\u00e6rlig nikket distinkt til Leonard Cohen (mer melodi\u00f8s, og s\u00e5 m\u00f8rk stemme som Leo, selvsagt). Med nylonstrenggitar og et ganske orkestrert sound, var det ikke ulikt det Tindersticks bedrev p\u00e5 sine tre f\u00f8rste plater.<\/p>\n I \u00e5r kom Brooklyn-mannen tilbake med oppf\u00f8lgeren, og han skuffer ikke. Sammen med produsent Jonathan Schenke (mest kjent for \u00e5 ha jobbet med Parquet Courts) har han denne gang spilt inn ei skive med et mer dogmatisk utgangspunkt, der materialet mer eller mindre er spilt inn live, forsiktig backet av en trio, der kjemien, har v\u00e6rt ment \u00e5 bli til underveis i studio.<\/p>\n Det h\u00f8res. Skiva er sv\u00e6rt organisk i soundet, der man nesten h\u00f8rer intensiteten i l\u00e5tenes tekster og melodilinjer dirrer i bakgrunnen. I en andre fase av innspillingen har de s\u00e5 hentet inn flere andre feinschmeckere til \u00e5 legge p\u00e5 diverse krydder i form av mer piano, perk og gitarer.<\/p>\n Det l\u00e5ter helt uts\u00f8kt. Bare \u00e5 sjekke ut. Og h\u00f8re gjerne begge platene hans n\u00e5r du f\u00f8rst er i gang. Ren honning og balsam for b\u00e5de kropp og sjel, dette, men ogs\u00e5 med noe av den bakenforliggende galskapen som duver i kulissene p\u00e5 de beste skivene til Scott Walker.<\/p>\n 3. CIVIC \u00abChrome Dipped\u00bb (ATO Records) Den forrige skiva, \u00abTaken by Force\u00bb, var det beste jeg h\u00f8rte av musikk i 2024, og som ble beh\u00f8rig anmeldt her hos oss, med en sjelden sekser<\/a> p\u00e5 terningen. P\u00e5 denne oppf\u00f8lgeren var de knapt til \u00e5 kjenne igjen, selv om det er en sannhet med visse modifikasjoner.<\/p>\n De har ikke begynt med hipp hop, elektronika eller jazzfunk, se det skulle tatt seg ut, men maler ut l\u00e5tene med en st\u00f8rre palett og bredere pensel enn tidligere. de er ikke lenger \u00abbare\u00bb et energisk punkrockband, men har likevel beholdt energien og stinget i l\u00e5tene. Og skiva bare vokser og vokser.<\/p>\n Det mollstemte \u00e5pningssporet, \u00abThe Fool\u00bb, er et bra eksempel p\u00e5 begge deler. Ved f\u00f8rste gjennomlytting, passerte den uten \u00e5 hekte seg fast, mens den n\u00e5 er en l\u00e5t jeg sliter med ikke \u00e5 sette p\u00e5 repeat. Kassegitarene som ligger under er s\u00e6rs effektive, der de mer funker som perk under den urt\u00f8ffe traktorbassen.<\/p>\n Det er alts\u00e5 ingen grunn til panikk. \u00abFem om dagen\u00bb i CIVICs univers l\u00e5ter fortsatt som at er n\u00e6rmere \u00f8l, \u00f8l, sigaretter og fuzzpedaler enn gr\u00f8nnk\u00e5l og granatepler.<\/p>\n CIVIC er, heldigvis, et band som fortsatt er \u00e5 regne med. Og denne skiva er et perfekt eksempel p\u00e5 at det l\u00f8nner seg \u00e5 gi plater mer tid, og ikke skippe-konkludere hastig og flyktig, noe som er p\u00e5 grensen til d\u00e5rlig gjort, og s\u00e5gar og respektl\u00f8st, b\u00e5de overfor bandet og din egen, kulturelle berikelse.<\/p>\n 11 l\u00e5ter p\u00e5 37 minutt forteller oss ogs\u00e5 at bandet ikke har blitt et pretensi\u00f8st, s\u00f8kende og dronene progband. Takk og lov at s\u00e5nt som dette fortsatt lages. Konserten deres under Buktafestivalen ville ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 en personlig topp 10 for \u00e5ret.<\/p>\n 4. BONNIE \u00abPRINCE\u00bb BILLY \u00abThe Purple Bird\u00bb (Domino) Dette var ei skive som bare seilte forbi meg da den kom. Jeg var helt ekstatisk fan av omtrent alt det denne mannen gjorde p\u00e5 nittitallet, og f\u00f8rste halvdel av 00-tallet. Han gikk fra noen veldig b\u00f8yde og noks\u00e5 skridde plater, under flere forskjellige navn og konstellasjoner, og til \u00e5 lage musikk av den riktig s\u00e5 tilgjengelige sorten.<\/p>\n Da Johnny Cash covret hans \u00abI See a Darkness\u00bb, ble hans publikum mangedoblet over natta. Fortjent nok, men da platene etter dette slet med \u00e5 feste seg hos meg.<\/p>\n Denne plata er rett og slett helt uimotst\u00e5elig vakker. Will Oldham, som han heter, synger s\u00e5 skj\u00f8rt og fint, og plata er produsert s\u00e5 perfekt at det er lett \u00e5 g\u00e5 seg vill i panegyriske metaforer som beskriver skj\u00f8nnhet s\u00e5 kraftig som skiva faktisk fortjener. Gjestelista her er uendelig lang, men dette er og blir et album som f\u00f8rst og fremst er Will Oldhams eget, og der l\u00e5tskriveren trer mer fram i lyset enn han har gjort p\u00e5 lenge.<\/p>\n Og er simpelthen l\u00e5ten \u00abIs My Living in Vain\u00bb \u00e5rets vakreste? Det er lett \u00e5 rope et umiddelbart \u00abJa, for helvete!\u00bb, hadde det bare ikke v\u00e6rt for at ei ung dame trekker det lengste str\u00e5et her. Og hun er neste p\u00e5 lista. Men sjekk ut dette helt enest\u00e5ende vakre albumet fra verdens kuleste prins, som penser s\u00f8ml\u00f8st mellom folk, vise og country. Helt knall.<\/p>\n 5. KEN POMEROY \u00abCruel Joke\u00bb (Rounder)
\n LURING: Han poserer med kassegitar p\u00e5 pressebildene sine, men det er betydelig mer tr\u00f8kk i denne karen enn i s\u00e5nn cirka 28.000 visesangere til sammen.
\n Foto:<\/strong> Press\/DAX Riggs official<\/p>\n <\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n