For et sykt musikk\u00e5r! Det trilles ut gylne nuggets i alle sjangere, og fra alle verdenshj\u00f8rner. Samtidig evner noen band og artister \u00e5 avle frem bastarder, av typen vi aldri har h\u00f8rt maken til.<\/p>\n
Og Norge, da! Hadde resten av landets virksomheter vist like mye kreativitet, skaperkraft og innovasjon som artistene \u2013 da kunne vi ha doblet oljefondet i rekordfart, og levd av \u00e5 skifte hverandres gitarstrenger i uoverskuelig fremtid.<\/p>\n
Her er mine 10 favorittalbum fra \u00e5ret som gikk (og ikke minst, spillelista med topp 75):<\/p>\n
1. ANNIE AND THE CALDWELLS \u00abCan\u2019t Lose My (Soul)\u00bb (Luaka Bop Records) <\/p>\n
Halleluja, rockenrolla! Denne familien fra tjukkeste Mississippi b\u00f8r f\u00e5 selv de mest inngrodde m\u00f8rkemenn til \u00e5 se musikklyset. Her oppst\u00e5r det en uforklarig magi midt inn treenigheten soul, gospel og blues. Matriarken Annie og flokken hennes borer seg dypt inn i sjelen \u2013 der h\u00e5p og livsglede er i konstant kamp mot nederlag og motl\u00f8shet.<\/p>\n
Musikken er intens som bare fy. Man blir sugd inn, og l\u00e5tene slipper ikke taket. Det er ingen pustepauser. Du st\u00e5r i stormens \u00f8ye til den viser n\u00e5de, og kompet fades ut. I tittelsporet gjennomg\u00e5r sangeren en 10 minutter (!) lang kamp for \u00e5 finne frelse og ly fra uv\u00e6ret. Som lytter blir man bare sittende p\u00e5 kanten av stolen og m\u00e5pe. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 2. DEATHHAMMER \u00abCrimson Dawn\u00bb (Hell\u2019s Headbangers Records) At denne duoen fra Hamar og Grimstad nyter kultstatus over hele kloden, synes jeg er helt naturlig. At Deathammer har klart \u00e5 holde det g\u00e5ende i 20 \u00e5r, uten \u00e5 kollapse i en p\u00f8l av blod, oppkast og nagler, er derimot totalt naturstridig. Image, tempo, Satan-fl\u00f8rt \u2013 alt er jo skrudd opp p\u00e5 maks her.<\/p>\n Folk m\u00e5 gjerne klistre p\u00e5 seg sitt mest overb\u00e6rende voksen-flir av s\u00e5nt, men selv om disse gutta aldri vil h\u00f8ste anerkjennelse hos andre enn metal-n\u00f8rds, og aldri vil tildeles stipend eller diplom fra Kulturr\u00e5det, utgj\u00f8r Deathhammer spydspissen innen en sjanger som aldri slutter \u00e5 v\u00e6re relevant. Dette er ikke parodi, men genuin\u00a0elsk\u00a0til fullblodsmetal, samt et brorskap som bare er vakkert. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 3. CURTIS HARDING \u00abDepartures & Arrivals: Adventures of Captain Curt\u00bb (Anti Records) Post-generasjon X har ikke v\u00e6rt n\u00e6rmere \u00e5 ha \u00abv\u00e5r egen\u00bb Stevie Wonder (ja da, jeg liker Michael Kiwanuka), enn Curtis Harding. I et dr\u00f8yt ti\u00e5r har denne kisen bemerket seg som en av v\u00e5r tids fremste soulsangere.<\/p>\n Samtidig er multitalentet fra Atlanta s\u00e5 mye mer: En totalpakke best\u00e5ende av\u00a0top notch\u00a0l\u00e5tskriver, musiker og produsent, attp\u00e5til med en tydelig musikalsk signatur. Trist musikk man kan danse til \u2013 det m\u00e5 v\u00e6re verdens vanskeligste \u00f8velse \u00e5 f\u00e5 dreisen p\u00e5. Riktig nok for alle andre enn Curtis Harding.<\/p>\n Her har vi et album med kun gode l\u00e5ter. Dette sies relativt ofte, men stemmer nesten aldri. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 4. DAX RIGGS \u00ab7 Songs for Spiders\u00bb (Fat Possum Records) Alle som har befunnet seg utenfor allfarvei i gulfstaten Louisiana, vet at det nattestid kan f\u00f8les som verdens m\u00f8rkeste sted. P\u00e5 dette albumet suger Dax Riggs oss ned i sumpa. Her pumpes vi full av okkulte besvergelser og forheksende melodier. Det er skummelt, men ogs\u00e5 uhyrlig spennende \u2013 noe man kan si om sv\u00e6rt lite annen musikk.<\/p>\n Om Josh Homme, David Eugene Edwards og Roky Erickson (R.I.P.) hadde delt en stor kopp med \u00abberoligende\u00bb, og plukket opp gitarene, kunne dette ha v\u00e6rt resultatet. Er det stoner-pop, oppned-gospel, drone-folk eller goth-blues? Aner ikke, men Satan jeg elsker det. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 5. NATALIE BERGMAN \u00abMy Home Is Not In This World\u00bb (Third Man Records) Det finnes altfor f\u00e5 kule artister. Altfor mange er enten dumme eller altfor fornuftige og \u00abkorrekte\u00bb. Begge deler er fette, peise boring \u2013 s\u00e5 heldigvis eksisterer Natalie Bergman.<\/p>\n Los Angeles-artisten med det skandinaviske navnet har en stemme som oser av nonchalant klasse. Det passer ypperlig, siden Bergman p\u00e5 sitt siste album blottlegger en seri\u00f8s 60-tallsfetisj. The Supremes og Dusty Springfield\u00a0trenger\u00a0ingen arvtaker, men Bergman tar jobben allikevel.<\/p>\n Heldigvis er denne musikken tidl\u00f8s. Det lukter aldri utg\u00e5tt p\u00e5 dato, men kul og meget kompetent ferskvare. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 6. CORY HANSON \u00abI Love People\u00bb (Drag City Records) Disse 11 l\u00e5tene er som en mild bris i pannebrasken, eller dagens f\u00f8rste kalde \u00f8l. Alt l\u00e5ter veldig ryddig, elegant og ikke minst pomp\u00f8st \u2013 p\u00e5 den\u00a0rette\u00a0m\u00e5ten. \u00abLou Reed\u00bb k\u00e5res herved til \u00e5rets lekreste ballade.<\/p>\n Han er en pussig potet, Cory Hanson. Den milde r\u00f8sten fra L.A. proklamerer her sin kj\u00e6rlighet for alle snodige skapninger, og alle deres tidvis usunne aktiviteter. Jeg mistenker at det er halvveis selvbiografisk.<\/p>\n Jeg plukker opp klare Harry Nilsson-vibber, og produksjonen l\u00e5ter jo som om den er gjort p\u00e5 70-tallet. Av mer moderne referanser, b\u00f8r alle fans av Father John Misty sin lett ironiserende crooning spisse \u00f8rene i Cory Hansons retning. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 7. JESSE DANIEL \u00abSon of the San Lorenzo\u00bb (Lightning Rod Records) Yee-haw, for faen! Ordentlig bra country som ogs\u00e5 er ordentlig country \u2013 og ikke noe urbant hipsteropplegg p\u00e5 cowboy-karneval \u2013 er noe jeg virkelig har savnet de siste \u00e5rene. Jesse Daniel er en historieforteller av den enkle, direkte typen. Det klassiske Bakersfield-soundet er musikkens basis, og ekkoet etter Merle Haggard og Dwight Yoakam h\u00f8res tydelig.<\/p>\n God countrymusikk speiler det beste og verste i mennesket. Kj\u00e6rlighet, sjalusi, eufori og tragedie. Det handler jo tross alt om livets landevei \u2013 og der f\u00e5r vindusviskerne ofte kj\u00f8rt seg. Jesse Daniel synger som en mann med svette rennende ut av cowboyhatten, og m\u00f8kk p\u00e5 st\u00f8vlene. Her er det frynser b\u00e5de p\u00e5 skinnjakken og nervene. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 8. GRANEM \u00abStore Ord\u00bb (Sheep Chase Records) Han er blant landets mest brutalt forbig\u00e5tte artister, Granem \u2013 eller Frode Granum Stang, som han egentlig heter. Urettferdig, men kanskje ikke helt ulogisk, skal sies. Dette er genuin outsider-musikk f\u00f8dt under m\u00e5nen, som ville v\u00e6rt totalt malplassert i \u00abrampelyset\u00bb.<\/p>\n Seks \u00e5r har g\u00e5tt siden mesterverket \u00abSolstreif\u00bb, og einst\u00f8ingen Granem har inntatt bandformatet. Musikken l\u00e5ter mer\u00a0rock\u00a0n\u00e5, og slekter p\u00e5 de m\u00f8rkere variantene av 80-tallets new wave. Resultatet er en fin, finurlig og uortodoks miks av folk og gothrock.\u00a0De sterke tekstene er et klisj\u00e9fritt dypdykk i vunnet og tapt kj\u00e6rlighet. Goth-folk spilt av godtfolk som Granem og kameratene hans \u2013 det trenger vi mer av. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 9. THE PRIZE \u00abIn the Red\u00bb (Goner Records) Noen ganger trenger man litt medvind i livet. At det lyser gr\u00f8nt. At et optimistisk langskudd g\u00e5r stang inn. At en kjenning spanderer en \u00f8l, og sl\u00e5r av en prat.<\/p>\n V\u00e5re australske venner i The Prize er lyden av denne medvinden. Vi trenger alle, som hovedregel, mer powerpop i livet \u2013 enten vi vet det, eller ikke. Det har faktisk v\u00e6rt et str\u00e5lende \u00e5r for denne \u00e5penbart tidl\u00f8se rocksjangeren, og The Prize popper seg galant opp i toppsjiktet av tabellen.<\/p>\n \u00c5 skrive gode l\u00e5ter er en kunst artistene\u00a0m\u00e5\u00a0beherske, for \u00e5 lykkes i denne sjangeren. The Prize blottlegger en gjennomg\u00e5ende bred kompetanse n\u00e5r det kommer til riff, hooks og refrenger p\u00e5 \u00abIn the Red\u00bb. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n 10. MORAX \u00abThe Amulet\u00bb (High Roller Records) P\u00e5 debuten under navnet Morax hoster Remi Andre Nyg\u00e5rd opp 40 minutter med m\u00f8rk, mollstemt moro \u2013 ogs\u00e5 med plenty av finesse, b\u00e5de i innhold og fremf\u00f8ring. Vestlendingen baller oss inn i en aura av ondskap allerede fra f\u00f8rste anslag.<\/p>\n Klassisk heavy metal som dette \u2013 med h\u00e5r p\u00e5 patronbeltet, og ei beinstilling bredere enn Grand Canyon \u2013 har blitt en utrydningstruet art i Norge. Lenge leve mangfoldet!<\/p>\n Soundet er av \u00abikkeno\u2019 fancy\u00bb-varianten. L\u00e5tene, ikke staffasjen, er i fokus. Og l\u00e5tene \u2013 de er fullstappet av blodfete riff. Flere lange og fine avslutningspartier byr p\u00e5 blodharry gitarharmonier. Aaah, verden trenger mer av dette. Les anmeldelsen her.<\/a><\/p>\n Topp tre konserter i 2025:<\/strong><\/p>\n BENJAMIN M\u00d8RK & ARVE HENRIKSEN: THE RIVERS \u2013 Verdensteatret 01.02.2025 (Nordlysfestivalen) <\/p>\n Les anmeldelsen her<\/a><\/p>\n DANIEL HERSKEDAL & ENSEMBLE NOOR \u2013 Amtmandens, 30.10.2025 (Troms\u00f8 World) <\/p>\n <\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n