{"id":117537,"date":"2025-12-19T15:27:39","date_gmt":"2025-12-19T15:27:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/117537\/"},"modified":"2025-12-19T15:27:39","modified_gmt":"2025-12-19T15:27:39","slug":"rudi-nikolaisens-listetopper-fra-musikkaret-2025","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/117537\/","title":{"rendered":"Rudi Nikolaisens listetopper fra musikk\u00e5ret 2025"},"content":{"rendered":"<p><strong>1. ROSAL\u00cdA \u00abLux\u00bb<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Popmusikk kan vel neppe gj\u00f8res mer ambisi\u00f8st og unikt enn hva spanske Rosal\u00edas har f\u00e5tt til p\u00e5 sitt fjerde album \u2013 og blant de f\u00e5 tilfellene hvor merkelappen \u00abmesterverk\u00bb ikke burde misforst\u00e5s som en overdrivelse.<\/p>\n<p>Albumet inneholder tekster p\u00e5 12 ulike spr\u00e5k, hvor kunstpop kombineres med klassisk musikk med den st\u00f8rste selvf\u00f8lge, noe som burde g\u00e5 helt greit n\u00e5r man har selveste London Symphony Orchestra med p\u00e5 laget, i tillegg til gjestebidrag fra blant andre Bj\u00f6rk og Pharrell Williams, bare for \u00e5 nevne noen.<\/p>\n<p><strong>2. STEREOLAB \u00abInstant Holograms On Metal Film\u00bb<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>I \u00e5r slapp endelig fransk-britiske Stereolab sitt 11. studioalbum, rolige 15 \u00e5r etter det forrige. L\u00e5tskriverne Tim Gane og L\u00e6litia Sadier har heldigvis ikke glemt gamle triks \u2013 og i tillegg l\u00e6rt noen nye \u2013 s\u00e5 bandets eksperimentelle popmusikk l\u00e5ter like friskt i 2025, som den gjorde under bandets storhetstid p\u00e5 90-tallet.<\/p>\n<p><strong>3. STEVEN WILSON \u00abThe Overview\u00bb<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Steven Wilson er kanskje best kjent som frontfigur i bandet Porcupine Tree, men han har ogs\u00e5 en rikholdig katalog med soloutgivelser, og slapp i \u00e5r sitt 8. album under eget navn.<\/p>\n<p>Jeg har alltid hatt et \u00f8mt punkt i hjertet for god, gammeldags progrock \u2013 selv om det kanskje ikke er sjangeren hvor jeg oftest oppdager nye favoritter i 20125. Dette er alts\u00e5 det hederlige unntaket, hvor \u00abThe Overview\u00bb endte opp som en av platene jeg har h\u00f8rt aller mest p\u00e5 i \u00e5r.<\/p>\n<p>4. KING GIZZARD &amp; THE LIZARD WIZARD \u00abPhantom Island\u00bb<img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Det er f\u00e5 band som kan m\u00e5le seg med australske King Gizzard &amp; The Lizard Wizard, i hvert fall n\u00e5r det kommer til produktivitet \u2013 som siden debuten i 2012 har klart \u00e5 produsere hele 27 studioalbum.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00abPhantom Island\u00bb er bandet kraftig utvidet med b\u00e5de strykere og bl\u00e5sere, s\u00e5 sjangermessig blir dette et lite stykke unna det psykedeliske uttrykket man gjerne forbinder bandet med \u2013 men det funker utmerket, og man kommer knapt n\u00e6rmere 70-tallets yacht-rock enn dette, uten \u00e5 bli fullstendig parodisk.<\/p>\n<p>5. BLOOD ORANGE \u00abEssex Honey\u00bb<img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Den britiske artisten, l\u00e5tskriveren og plateprodusenten Dev Hynes har opparbeidet seg en ganske imponerende CV i l\u00f8pet av karrieren, hvor samarbeid med alt fra Chemical Brothers til Mariah Carey kan nevnes.<\/p>\n<p>Dette er hans femte albumutgivelse under navnet Blood Orange, og det l\u00e5ter akkurat s\u00e5 velpolert og behersket som man burde forvente fra den kanten \u2013 samtidig som det ikke skorter p\u00e5 kreativt overskudd og finurlige detaljer som bryter opp et ellers ensrettet uttrykk.<\/p>\n<p>6. MARK PRITCHARD &amp; THOM YORKE \u00abTall Tales\u00bb<img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Radiohead-vokalist Thom Yorke har de siste \u00e5rene v\u00e6rt travelt opptatt med \u00e5 jobbe med alt annet enn Radiohead, ikke minst med trioen The Smile, som klarte \u00e5 presse ut to gode album i fjor.<\/p>\n<p>\u00c5rets utgivelse er et samarbeid med elektronikamusikeren Mark Pritchard, og resultatet er temmelig eksperimentelt, selv til Thom Yorke \u00e5 v\u00e6re. Det l\u00e5ter m\u00f8rkt, seigt og minimalistisk \u2013 men n\u00e5r albumtittelen er inspirert av Orwells \u00ab1984\u00bb, b\u00f8r man kanskje heller ikke forvente lystigheten selv.<\/p>\n<p>7. MARTA &amp; TRICKY \u00abOut The Way\u00bb<img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Tricky kan trygt kalles en de store pionerene innen trip hop, blant annet som medgrunnlegger av Massive Attack, som ofte regnes som det f\u00f8rste og mest definerende bandet innen denne sjangeren.<\/p>\n<p>Den polske vokalisten Marta Z\u0142akowska har samarbeidet med Tricky siden 2017, men det var f\u00f8rst i \u00e5r at et av deres album ble utgitt med hennes navn \u00f8verst p\u00e5 platecoveret. \u00abOut The Way\u00bb er uansett en temmelig dunkel aff\u00e6re, som gir sterke assosiasjoner til 80-tallets elektronika og post-punk. B\u00e5de m\u00f8rkt og trivelig, alts\u00e5.<\/p>\n<p>8. MICAH P. HINSON \u00abThe Tomorrow Man\u00bb<img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Til tross for \u00e5 ha gitt ut 13 album i l\u00f8pet av en dr\u00f8yt 20 \u00e5r lang karriere, har den amerikanske artisten Micah P. Hinson klart \u00e5 fly elegant under min musikkradar \u2013 helt frem til i \u00e5r.<\/p>\n<p>\u00abThe Tomorrow Man\u00bb har noe gjennomg\u00e5ende melankolsk og nostalgisk over seg, hvor stemningen kan beskrives som kald, m\u00f8rk og nesten litt Nick Cave-aktig, samtidig som l\u00e5tenes velorkestrerte arrangementer s\u00f8rger for \u00e5 gi albumet et varmt, modent og tidl\u00f8st lydbilde.<\/p>\n<p>9. JEFF TWEEDY \u00abTwilight Override\u00bb<img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Wilco-frontmann Jeff Tweedy har virkelig ikke ligget p\u00e5 latsiden da han skrev l\u00e5tene til sitt femte soloalbum, som inneholder intet mindre enn 30 l\u00e5ter, og med en spilletid p\u00e5 knappe to timer.<\/p>\n<p>\u00c5 gi ut et trippelalbum i spillelistenes tidsalder er i grunnen et ganske modig valg, hvor albumvis konsumering av musikk begynner \u00e5 bli en glemt kunst. Jeg f\u00f8ler likevel albumet forsvarer lengden, uten \u00e5 bli ensformig eller plaget av varierende l\u00e5tkvalitet.<\/p>\n<p>10. GOULDIAN FINCH \u00abSchizo\u00bb<img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/> <\/p>\n<p>Gouldian Finch er soloprosjektet til Martin Horntveth, kanskje aller best kjent som trommeslageren til Jaga Jazzist. P\u00e5 \u00abSchizo\u00bb er det heller ikke vanskelig \u00e5 h\u00f8re slektskapet til nevnte band \u2013 og kanskje spesielt albumet \u00abThe Stix\u00bb, hvor de elektroniske elementene utgj\u00f8r en betydelig rolle.<\/p>\n<p>Som tittelen muligens antyder, har albumet en god bredde av retninger og ideer, hvor det kan h\u00f8res ut som en Brecker Brothers-reinkarnasjon fra \u00abHeavy Metal Be-Bop\u00bb-perioden i det ene \u00f8yeblikket, til \u00e5 nesten kunne kvalifisere til nu-disco i det neste. Kjedelig blir det i hvert fall aldri.<\/p>\n<p>\u00c5rets tre beste konserter ISMISTIK<\/p>\n<p><strong>(Insomnia Festval \u2013 Bryggeriet Scene, 18.10.2025)<\/strong><br \/>\nN\u00e5r man skal oppsummere Troms\u00f8s klubbkultur i historisk kontekst, kommer man ikke utenom Bj\u00f8rn Torske, \u2013 en av milj\u00f8ets store pionerer p\u00e5 80-tallet, og blant de viktigste navnene innen skranglehouse-sjangeren i dag.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00e5rets Insomnia gjorde Torske et sjeldent konsertcomeback (og EP-release) med 90-tallsprosjektet Ismistik, hvor vi ble servert en sunn dose med punkete og n\u00e5del\u00f8s detroit-techno, hvor volumknotten var trygt plassert p\u00e5 niv\u00e5 11, og stemningen kanskje best kunne beskrives som en intimkonsert p\u00e5 et galehus.<\/p>\n<p>ENGLEBARN<\/p>\n<p><strong>(Rakettnatt \u2013 Kulturhuset, 30.08.2025)<\/strong><br \/>\nDet er ikke gitt at et lokalband \u2013 som rakk \u00e9n stakkars albumgivelse for over 20 \u00e5r siden, f\u00f8r de kastet inn h\u00e5ndkleet noen \u00e5r senere \u2013 med enkelhet skulle klare \u00e5 fylle storsalen p\u00e5 Kulturhuset i 2025, noe som ganske n\u00f8yaktig beskriver akkurat det Englebarn fikk til under \u00e5rets Rakettnatt.<\/p>\n<p>Nostalgifaktoren er nok det som gjorde denne konserten spesielt minneverdig, i tillegg til at man ikke altfor ofte ser godt voksne menn st\u00e5 og felle gledest\u00e5rer til 25 \u00e5r gammel goth-pop med tekster om karakterer fra tegneserien \u00abS\u00f8lvpilen\u00bb.<\/p>\n<p>HOOJA<\/p>\n<p><strong>(Sommernatt \u2013 Romsaa Arena, 14.06.2014)<\/strong><br \/>\nDuoen fra G\u00e4llivare leverte utvilsomt \u00e5rets merkeligste konsertopplevelse, og som fullstendig uventet seilte opp som en av \u00e5rets beste konsert\u00f8yeblikk for min egen del.<\/p>\n<p>Den ferske Sommernatt-festivalens fokuserer hovedsaklig p\u00e5 s\u00e5kalt \u00abpartymusikk\u00bb; et noe utskjelt sjangerspekter som ikke n\u00f8dvendigvis alltid treffer tverre og vanskelige musikkanmelderes ubegripelig sofistikerte og snobbete smaksl\u00f8ker spesielt godt.<\/p>\n<p>Men hvor ofte ser man egentlig konserter hvor jaktt\u00e5rn, sn\u00f8fresere og utstoppede elger p\u00e5 skinner utgj\u00f8r en h\u00f8yst naturlig del av showet? Ikke i n\u00e6rheten av ofte nok, viser det seg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"1. ROSAL\u00cdA \u00abLux\u00bb Popmusikk kan vel neppe gj\u00f8res mer ambisi\u00f8st og unikt enn hva spanske Rosal\u00edas har f\u00e5tt&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":117538,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[14123,71,2800,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-117537","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-arskavalkade","9":"tag-entertainment","10":"tag-feedback","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115746940087202714","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117537","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=117537"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117537\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/117538"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=117537"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=117537"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=117537"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}