{"id":117630,"date":"2025-12-19T17:51:16","date_gmt":"2025-12-19T17:51:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/117630\/"},"modified":"2025-12-19T17:51:16","modified_gmt":"2025-12-19T17:51:16","slug":"dette-betyr-eu-lanet-for-ukraina","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/117630\/","title":{"rendered":"Dette betyr EU-l\u00e5net for Ukraina"},"content":{"rendered":"

\u2013 Dette vil \u00e5penbart gi Ukraina en fordel i forhandlingene.
\nNorge skal ogs\u00e5 p\u00e5 banen med sine 85 milliarder kroner, i tillegg til
\nbidragene fra andre nasjoner. Jeg tror Ukraina vil f\u00e5 mer i 2026 enn i 2025, med en
\ngaranti for tydelig st\u00f8tte inn i 2027.<\/p>\n

Det sier Erlend Bj\u00f8rtvedt, r\u00e5dgiver, analytiker og daglig
\nleder i analyseselskapet\u00a0Corisk.<\/p>\n

Selskapet har sammen med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
\nutarbeidet\u00a0en
\nstudie<\/a>\u00a0som tar for seg betydningen for Europa ved b\u00e5de ukrainsk og
\nrussisk seier i Ukraina.<\/p>\n

\u2013 Det er ikke sikkert at krigen varer s\u00e5 lenge. Russland har
\ningen eksterne garantier, og spiser av sitt eget pensjonsfond, som snart er
\nt\u00f8mt. Det kan like fort bli Russland som bukker under, uten de \u00f8konomiske
\nressursene, sier Bj\u00f8rtvedt.\u00a0<\/p>\n

\"Erlend<\/p>\n

\n Erlend Bj\u00f8rtvedt, daglig leder og analytiker i analyseselskapet Corisk.
\n FOTO: Privat\n <\/p>\n

L\u00e5net<\/p>\n

185 av 210 milliarder euro tilh\u00f8rende den russiske sentralbanken befinner seg i form av fryste midler i Belgia.\u00a0<\/p>\n

Natt til fredag skrev EU-president Antonio Costa\u00a0p\u00e5 X<\/a>\u00a0at
\nen avtale om et l\u00e5n p\u00e5 90 milliarder euro til Ukraina var inng\u00e5tt.<\/p>\n

\u2013 Vi har en avtale. Beslutningen om \u00e5 stille 90 milliarder
\neuro til r\u00e5dighet til st\u00f8tte for Ukraina for 2026\u20132027 er godkjent. Vi
\nforpliktet oss. Vi leverte, skrev Costa.\u00a0<\/p>\n

90 milliarder euro utgj\u00f8r omtrent 1000 milliarder norske
\nkroner, eller omtrent et halvt norsk statsbudsjett.\u00a0<\/p>\n

EU-toppm\u00f8tet satt samlet hele torsdag og langt inn i natt
\ntil fredag f\u00f8r enigheten kom. To l\u00f8sninger ble diskutert: Enten bruk av
\nrussiske midler som ligger fryst i europeiske banker, eller \u00e5 ta opp et
\nfelles\u00a0EU-l\u00e5n, skriver NTB.<\/p>\n

Det f\u00f8rste alternativet m\u00f8tte motstand fra Belgia, der
\nmesteparten av de russiske pengene befinner seg. Landet frykter russisk
\ngjengjeldelse dersom pengene tas i bruk.<\/p>\n

Alternativ nummer to \u2013 \u00e5 gi Ukraina et l\u00e5n p\u00e5 90 milliarder
\neuro, ble redningsplanken. Dette krever imidlertid enstemmighet, og Ungarn
\nhadde tidligere sagt blankt nei til et slikt l\u00e5n. Men til slutt gikk det etter
\nat Ungarn, sammen med Slovakia og Tsjekkia, ikke trenger \u00e5 v\u00e6re garantister
\nfor\u00a0EU-l\u00e5net.<\/p>\n

<\/p>\n

Zelenskyj om EU-l\u00e5n: \u2013 Styrker virkelig v\u00e5r motstandskraft<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Russisk kompensasjon?<\/p>\n

Avtalen g\u00e5r blant annet ut p\u00e5 at\u00a0EU\u00a0fortsatt
\nbeholder de fryste russiske midlene til Russland har gitt Ukraina kompensasjon
\nfor krigen. Ukraina trenger ikke betale tilbake l\u00e5net til\u00a0EU\u00a0f\u00f8r
\nlandet har mottatt russisk kompensasjon, if\u00f8lge Friedrich Merz, forbundskansler
\ni Tyskland, skriver NTB.<\/p>\n

Hvis Russland ikke gj\u00f8r opp for seg etter krigen, blir midlene brukt for \u00e5 dekke l\u00e5net som\u00a0EU\u00a0har gitt til
\nUkraina, forklarer Merz videre.<\/p>\n

Uten ny finansiering ville Ukraina ha risikert \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 et
\nunderskudd p\u00e5 45\u201350 milliarder euro neste \u00e5r.<\/p>\n

Viktor Orban, statsminister i Ungarn, sier han allerede
\nanser pengene som tapt.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r Orb\u00e1n kaller dette tapte penger, tror han nok at EU
\naldri vil f\u00e5 pengene tilbake fra Ukraina fordi Russland ikke vil betale
\nkrigserstatning. At Russland ikke vil betale dette, betyr ikke n\u00f8dvendigvis at
\nRussland vinner krigen, sier Bj\u00f8rtvedt.<\/p>\n

\"Ungarns<\/p>\n

\n Ungarns statsminister Viktor Orban ville ikke ta del i EUs l\u00e5n.
\n FOTO: Yves Herman\/Reuters\/NTB\n <\/p>\n

Propagandasmil<\/p>\n

Vladimir Putins spesialutsending, Kirill Dmitrijev, skal ha
\nsagt at EU-toppm\u00f8tets beslutning er en seier for Russland, fordi l\u00e5net ikke tar
\ngaranti i fryste russiske midler.<\/p>\n

Bj\u00f8rtvedt kj\u00f8per ikke optimismen.<\/p>\n

\u2013 Det er propaganda. De er neppe s\u00e6rlig forn\u00f8yde med at
\nUkraina finansieres. Med denne l\u00f8sningen har man ikke r\u00f8rt de russiske midlene.
\nGarantien bak dette l\u00e5net er egentlig kun EUs eget budsjett, sier han.<\/p>\n

\u2013 Det at EU har tatt opp et l\u00e5n, gj\u00f8r at man fordeler byrden
\nmellom EU-landene. Mesteparten av tidligere europeisk st\u00f8tte har v\u00e6rt i form av
\nbilaterale bidrag, som har utgjort 80 prosent av bidragene.\u00a0<\/p>\n

Nordeuropeiske land
\nhar gitt langt mer enn s\u00f8reuropeiske land som Spania, Italia og Hellas.<\/p>\n

Han tror at l\u00e5net \u00f8ker mulighetene for \u00e5 finansiere Ukraina
\nn\u00e5r ikke bare noen f\u00e5 land bist\u00e5r.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r Russland uttaler seg positivt, fordi man i juridisk
\nforstand ikke har r\u00f8rt de russiske midlene, s\u00e5 betyr dette bare en utsettelse
\nav det politiske slaget om \u00e5 ta av de midlene. Det kommer uansett. EU kunne ha
\noverkj\u00f8rt Belgia, men man velger \u00e5 ikke gj\u00f8re det, p\u00e5peker\u00a0Bj\u00f8rtvedt.<\/p>\n

<\/p>\n

Putin: Tror ikke Ukraina er klare for fredssamtaler<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Statsapparatet<\/p>\n

Bj\u00f8rtvedt sier at man allerede har begynt \u00e5 ta beslag p\u00e5 de
\nrussiske pengene. Dette er fordi tidligere l\u00e5n til Ukraina har tatt sikkerhet i
\nrenteavkastningen p\u00e5 de russiske pengene, som ogs\u00e5 er fryste russiske midler.<\/p>\n

\u2013 Rent juridisk har man da krysset en grense, og jeg sp\u00e5r at
\nEU f\u00f8r eller siden vil ta hele steget og beslaglegge disse midlene, til fordel
\nfor Ukraina, mener Bj\u00f8rtvedt.<\/p>\n

EUs midler skal bidra p\u00e5 tre m\u00e5ter: Til milit\u00e6r st\u00f8tte, noe
\nhumanit\u00e6r st\u00f8tte, og en stor del som g\u00e5r rett i det ukrainske
\nfinansdepartementets statsbudsjett. Det best\u00e5r av l\u00f8pende sivile og milit\u00e6re
\nkostnader, som ogs\u00e5 kan brukes til v\u00e5pen.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det som er bra for den ukrainske \u00f8konomien er at
\nskatteinntektene \u00f8ker jevnt og trutt. Det var et kjempefall i brutto
\nnasjonalprodukt i 2022, etter invasjonen. Men etter det har skatteinntektene
\n\u00f8kt jevnt, sier han.<\/p>\n

Bj\u00f8rtvedt p\u00e5peker at Ukraina ogs\u00e5 i 2026 \u00e5pner for en mye
\nst\u00f8rre eksport fra sin egen v\u00e5penindustri.<\/p>\n

\u2013 Det er stor ledig kapasitet i ukrainsk milit\u00e6rindustri. De
\nproduserer under halvparten av det de kunne ha produsert. De kan ikke produsere
\nbare for \u00e5 produsere, de er avhengige av kunder.<\/p>\n

\"Ukraina<\/p>\n

\n Ukraina er i bedre stand enn f\u00f8r til \u00e5 produsere v\u00e5pen som droner.
\n FOTO: Genya Savilov\/AFP\/NTB\n <\/p>\n

Den plutselige og voldsomme pengebruken i 2022 f\u00f8rte ogs\u00e5
\ntil inflasjon. Fordelen for Ukrainas \u00f8konomi er at mer av deres egen
\nv\u00e5penproduksjon skjer ellers i Europa, for eksempel i Norge og Danmark.<\/p>\n

<\/p>\n

N\u00e5 er Stoltenbergs skattekommisjon klar \u2013 Eigil Knutsen blir leder<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Rapporten<\/p>\n

Rapporten, som Bj\u00f8rtvedt og Corisk har laget med NUPI, tar
\nh\u00f8yde for to mulige utfall. I utfall 2 ses det p\u00e5 kostnadene ved en ukrainsk
\nseier, som de konkluderer med at vil v\u00e6re langt billigere for Europa.<\/p>\n

Allikevel er ikke pengene i det nye l\u00e5net nok til \u00e5 sikre en
\nukrainsk seier.<\/p>\n

\u2013 Det m\u00e5 mer penger til for en seier for Ukraina. Garantien
\nfor l\u00e5net budsjetteres i EUs budsjett, ikke de individuelle medlemslandene.
\nDerfor vil medlemslandene ha det samme budsjettrommet til \u00e5 fortsette med
\nbilaterale bidrag til Ukraina.<\/p>\n

Bj\u00f8rtvedt mener at m\u00e5ten l\u00e5net er lagt opp p\u00e5 i
\nEU-budsjettet, \u00e5pner for st\u00f8rre st\u00f8tte til Ukraina enn i 2025.<\/p>\n

\u2013 Allikevel er det verdt \u00e5 huske at Europa er n\u00f8dt til \u00e5
\nveie opp for tidligere st\u00f8tte fra USA, som l\u00e5 p\u00e5 et sted mellom 35\u201340
\nmilliarder euro \u00e5rlig. For 2026 g\u00e5r det kun en milliard euro til Ukraina fra USA. Dette
\ner Europa n\u00f8dt til \u00e5 dekke, sier han.<\/p>\n

\"Enkelte<\/p>\n

\n Enkelte av Russlands regioner har kuttet hardt i b\u00e5de l\u00f8nn og oppstartsbonus for sine soldater, p\u00e5 grunn av pengemangel. Nettopp disse pengene har tidligere s\u00f8rget for en jevn flyt av rekrutter.
\n FOTO: Kirill Kudryavtsev\/AFP\/NTB\n <\/p>\n

\u2013 I beste fall vil Ukraina sammenlagt f\u00e5 litt mer enn i
\n2025, n\u00e5r ogs\u00e5 land som for eksempel Norge, Canada og Japan bidrar.
\nVerdensbanken bidrar ogs\u00e5 med penger. Dette er allikevel ikke nok for \u00e5 beseire
\nRussland.<\/p>\n

Bj\u00f8rtvedt estimerer at totalsummen til Ukraina vil havne p\u00e5
\net sted mellom 60\u2013100 milliarder, alt ettersom hvor stor st\u00f8tten fra
\nverdenssamfunnet blir.<\/p>\n

Rapporten estimerer at en mulig seier ville krevd bidrag p\u00e5
\n258\u2013419 milliarder euro i 2026, men fallende allerede i 2027 til 138\u2013243
\nmilliarder euro p\u00e5 grunn av krigsopph\u00f8r og reduserte kostnader til flyktninger.<\/p>\n

\u2013 Midlene i l\u00e5net er nok til at Ukraina vil kunne holde
\nfronten, men de vil ikke kunne rykke s\u00e6rlig mye fram, og Russland vil kunne
\nfortsette utmattelseskrigen. Det er allikevel ikke gitt at det er Russland som
\nholder lengst i den, mener Bj\u00f8rtvedt.<\/p>\n

<\/p>\n

Splittelsen internt i EU er bekymrende<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Stillingskrig<\/p>\n

\u2013 Ukraina har minst like stor utholdenhet som Russland i
\ndenne krigen, sier Bj\u00f8rtvedt.<\/p>\n

Han p\u00e5peker at frontene beveger seg like tregt som i f\u00f8rste
\nverdenskrig. Den lille bevegelsen i frontene som fant sted i sommer, kan knapt
\nsees p\u00e5 kartet.<\/p>\n

\u2013 Kan det i fremtiden bli aktuelt \u00e5 bruke de fryste
\nrussiske pengene allikevel?<\/p>\n

\u2013 Hvis det skulle forekomme en lokal kollaps av fronten og
\nrusserne stormer frem rundt for eksempel Kramatorsk eller rykker fort fram mot
\nZaporizjzja by, s\u00e5 tror jeg man vil ta av de russiske midlene for \u00e5 kunne
\nbevilge langt mer til Ukrainas forsvar.<\/p>\n

Bj\u00f8rtvedt understreker at dette vil skje i form av\u00a0\u00e5 ta sikkerhet i selve midlene for et nytt l\u00e5n, og ikke bare rentene, slik som tidligere.<\/p>\n

P\u00e5 denne m\u00e5ten slipper man \u00e5 ta midlene direkte.<\/p>\n

\"En<\/p>\n

\n En russisk soldat holder vakt ved atomkraftverket i Zaporizjzja. Kraftverket ligger p\u00e5 sydsiden av et elveleie. P\u00e5 andre siden av elven ligger Zaporizjzja by, som holdes av ukrainerne.
\n FOTO: AP\/NTB\n <\/p>\n

Siden det nye EU-l\u00e5net ikke tar sikkerhet i de russiske
\npengene, forutsetter ikke en slik handling en restrukturering av fredagens
\nl\u00e5n.\u00a0<\/p>\n

Derfor er diskusjonen om \u00e5 beslaglegge russiske penger mot
\nnorsk sikkerhet i oljefondet ikke helt d\u00f8d enda, om norske politikere skulle
\nbestemme seg for \u00e5 vekke liv i forslaget.<\/p>\n

\u2013 Hele l\u00e5net m\u00e5 budsjetteres i EUs budsjett. Jens
\nStoltenberg p\u00e5pekte dette under diskusjonen om norsk sikkerhet gjennom
\noljefondet tidligere: Et slikt l\u00e5n ville m\u00e5tte blitt kostnadsf\u00f8rt i
\nstatsbudsjettet. Dette er EU n\u00f8dt til n\u00e5, avslutter Bj\u00f8rtvedt.\u00a0<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Dette vil \u00e5penbart gi Ukraina en fordel i forhandlingene. Norge skal ogs\u00e5 p\u00e5 banen med sine 85…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":117631,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-117630","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115747507000393572","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117630","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=117630"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117630\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/117631"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=117630"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=117630"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=117630"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}