{"id":117632,"date":"2025-12-19T17:52:23","date_gmt":"2025-12-19T17:52:23","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/117632\/"},"modified":"2025-12-19T17:52:23","modified_gmt":"2025-12-19T17:52:23","slug":"minneord-oluf-han-samlet-hele-norge-i-latter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/117632\/","title":{"rendered":"Minneord, Oluf | Han samlet hele Norge i latter"},"content":{"rendered":"\n

Arthur Arntzen: 10.05.1937 – 19.12.2025<\/b><\/p>\n

Han var tidenes humorsuksess i nord.<\/b> Elsket og omfavnet, folk flirte p\u00e5 seg brokk. Men dypt inne fantes det en usikker liten gutt.<\/p>\n

Arthur Arntzen ble k\u00e5ret til landets morsomste mann og mest popul\u00e6re person. Han skapte Oluf og fikk senere en eventyrlig suksess med boka og forestillingen \u00abDen ford\u00f8mte nordlendingen\u00bb.<\/p>\n

Alle kjente denne siden av Arthur Arntzen. Men de som kjente ham bedre, s\u00e5 ogs\u00e5 en tankefull og melankolsk person. Han bar med seg et s\u00e5rt barndomsminne som preget ham hele livet.<\/p>\n

Arthur Arntzen ble f\u00f8dt i et hus ved Holtveien p\u00e5 Troms\u00f8ya 10. mai 1937 som nummer tre av fire s\u00f8sken. Familien bodde i sm\u00e5 og trekkfulle husv\u00e6re, i ei hytte i Doktordalen, i ei nedlagt tyskerbrakke i Tromsdalen og i R\u00f8dstua, en liten og d\u00e5rlig kommunal bolig n\u00e6r Tromsdalselva.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Arthur Arntzen bodde sine f\u00f8rste \u00e5r i det lille huset nede p\u00e5 sletta i Doktordalen. Midt p\u00e5 60-tallet var han med p\u00e5 \u00e5 arrangere renn i Doktordalen. Bildet er trolig tatt rundt 1900. Foto: Thoralf \u00d8ien – PERSPEKTIVET MUSEUM<\/p>\n

Det spesielle barndomsminnet<\/b> stammer fra tyskerbrakka i Tromsdalen. Han ligger under filttepper fra krigen med hakekors og \u00f8rn og h\u00f8rer mora, Olga Marie Moshaug med r\u00f8tter i Spansdalen, streve med \u00e5 hogge hull i isen p\u00e5 vannb\u00f8tta. St\u00f8yende r\u00f8ster og r\u00e5 latter fra de andre beboerne i brakka trenger gjennom tynne plankevegger.<\/p>\n

Arthur Arntzen har fortalt om barndommen, blant annet i boka \u00abSm\u00e5karer under frostm\u00e5ne\u00bb som han skrev sammen med vennen og forfatteren Arvid Hanssen. Han fortalte om fattigdommen, om moras utrettelige kamp, om lus og om mangel p\u00e5 sko. Det var intet romantisk med et slikt liv og han avla sitt avholdsl\u00f8fte etter \u00e5 ha sett hva alkohol f\u00f8rte til i fattige familier.<\/p>\n

\"Eneste<\/p>\n

GUTTUNGEN: Her er det eneste bildet Arthur selv hadde av seg selv som liten gutt, ca 11-12 \u00e5r.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Vinteren 1949 s\u00e5 alt ekstra svart ut. Det n\u00e6rmet seg jul, og elleve\u00e5ringen Arthur opplevde at mora ikke visste sin arme r\u00e5d. Hun hadde ikke penger til innkj\u00f8p foran h\u00f8ytiden. Da banket det p\u00e5 d\u00f8ra. En pakke med skinke, p\u00e5legg, rosiner og godsaker fra Samvirkelaget ble levert. Bare en liten solidarisk h\u00e5ndsrekning, hvis de ville v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 ta imot, sa giveren. Gaven berget jula.<\/p>\n

Med fire \u00e5rs skolegang, og et sinn preget av fattigdommens belastninger, skulle Arthur Arntzen etablere sitt eget voksenliv.<\/p>\n

Unge Arthur ville tjene egne penger.<\/b> Han var \u00e6rendsgutt hos konsul Holmboe og senere hos slaktermester Aune. \u00c6rendsgutten Arntzen fartet rundt p\u00e5 en tungtr\u00f8dd sykkel med et brett til pakker foran. Ei tid var han handelsbetjent ved Troms Felleskj\u00f8p, i en periode dreng hos ishavsskipper og g\u00e5rdbruker Isak Isaksen i Balsfjord.<\/p>\n

En vakker og forelsket v\u00e5rdag st\u00e5r unge Arntzen st\u00f8ttet opp mot en husvegg i Troms\u00f8 og fl\u00f8rter med ei jente. Han har p\u00e5 seg den nye v\u00e5rfrakken som han har investert over 100 kroner i. Problemet er bare at jentas far nettopp har malt ytterveggen. Mens han holder armene rundt sin elskede Randi Bangsund, gnikker han stadig mer maling inn i frakken.<\/p>\n

Frakken m\u00e5tte kastes, men forholdet og ekteskapet var solid og varte. Den lille familien p\u00e5 to \u00f8kte med \u00e5rene til fem.<\/p>\n

\"Dato:<\/p>\n

ARTHUR OG RANDI: – Det hadde ikke v\u00e6rt mulig uten henne, sa Arthur. Paret giftet seg i 1962. P\u00e5 bildet feirer de Arthurs 70-\u00e5rsdagens p\u00e5 Rica Ishavshotell i 2007.
\n Foto: Lina Livsdatter\n <\/p>\n

I ungdommen ble han med i den frilynte ungdomsbevegelsen. I Tromsdalen hadde UL Freidig skaffet seg et ungdomshus med et velklingende navn \u2013 Bellevue. Milj\u00f8et her var sterkt knyttet til partiet Venstre.<\/p>\n

P\u00e5 Bellevue var han kinobestyrer og fikk tidlig et pluss i boka hos troms\u00f8ungdommen. Kinobestyrer Arntzen \u00e5pnet d\u00f8rene for Pussycats etter at Troms\u00f8 kommune hadde vendt tommelen ned for de langh\u00e5rede hippiene med den f\u00e6le musikken.<\/p>\n

I Tromsdalen hadde de ogs\u00e5 et fotballag med ambisjoner, TUIL. Arthur trente og trente og spilte kamp etter kamp. Han dr\u00f8mte om \u00e5 bli uhorvelig god, men dr\u00f8mmen viste seg vanskelig \u00e5 realisere.<\/p>\n

\"Fotball:<\/p>\n

FOTBALLSPILLEREN: Da byens presselag m\u00f8tte Troms\u00f8 Bylag var Arthur sentral. Med seg p\u00e5 laget fikk han b\u00e5de Roald \u00abKniksen\u00bb Jensen og Finn Seemann (t.h.).
\n Foto: Nordlys\n <\/p>\n

\u00abDet var st\u00f8rst iver og minst talent\u00bb, oppsummerte han selvironisk etter 40 \u00e5r og 500 A-lagskamper. Kanskje var det et plaster p\u00e5 s\u00e5ret at han fikk en pris for mest fair-spillende motspiller av Troms\u00f8 Idrettslag.<\/p>\n

Arntzen hadde i mange \u00e5r et sterkt forhold til Bod\u00f8\/Glimt. Etter den historiske cupfinaleseieren i 1975 skrev han en entusiastisk biografi om Harald Dutte Berg.<\/p>\n

Yrkesveien ble journalistikken. <\/b>Det var slett ikke noe han hadde dr\u00f8mt om, ikke engang tenkt en tanke om. Men venstrefolk knyttet til Bladet Troms\u00f8 s\u00e5 et talent i den unge mannen og utstyrte han med knallert og blokk. Debuten som pressemann var komplisert, han skulle samle nyhetsstoff og tegne annonser samtidig.<\/p>\n

Arntzen, med fire \u00e5rs folkeskole, gjorde det skarpt i journalistikken. Han ble \u00abkj\u00f8pt opp\u00bb av Lofotposten i 1964, p\u00e5 den tiden en gigant i nordnorsk presse. Men Lofotposten, som hadde levd godt p\u00e5 lofotfiskeres behov for nyheter, fikk t\u00f8ffere tider og m\u00e5 kutte kostnader. Det rammet hardt i Troms\u00f8 der journalistene Kjell Fj\u00f8rtoft og Arthur Arntzen m\u00e5tte slutte. Dagbladet overtok like godt begge to som reportere i nord.<\/p>\n

\"Unders\u00f8kelseskommisjonen<\/p>\n

JOURNALISTEN: Arthur Arntzen jobbet sammen med journalistkollega Kjell Fj\u00f8rtoft p\u00e5 Dagbladets Troms\u00f8-kontor. Her hilser de p\u00e5 Guri Abelsen – datter til skipperen p\u00e5 \u00abUtvik Senior\u00bb, under h\u00f8ringen i Unders\u00f8kelseskommisjonen etter forliset.
\n Foto: Ole \u00c5sheim\n <\/p>\n

Oluf-skikkelsen<\/b>, som skulle bli plattformen for Arthurs suksess som humorist, ble fabulert fram i ensomme nattetimer. Han skrev alltid om natta, bare avbrutt av tilbereding av livretten, semuljegrynsgr\u00f8t.<\/p>\n

Oluf ble framf\u00f8rt i det sm\u00e5 f\u00f8rst, med farens skinnlue som viktigste rekvisitt. Et samarbeid med NRK-mannen H\u00e5kon Karlsen l\u00f8ftet Oluf ut av samfunnshuset og ga ham et st\u00f8rre publikum. Folk flirte s\u00e5 de falt av stolene. Noe stort var p\u00e5 gang.<\/p>\n

Men de f\u00f8rste \u00e5rene var det atskillig motstand, har Arthur Arntzen forklart. Lokalavisene var fulle av innlegg om at Oluf skjemte oss nordlendinger ut med spr\u00e5ket og klesdrakten sin.<\/p>\n

De som kritiserte s\u00e5 ikke Oluf slik Arthur Arntzen gjorde: En som kan svare for seg, som kan ta rotta p\u00e5 dem som fortjener det og som kan t\u00f8rke det urbane kaldfliret ut av auan p\u00e5 bykaran, som han selv formulerte det.<\/p>\n

\"Arthur<\/p>\n

OLUF: Arthur Arntzen under sin egen Oluf-forestilling i KulturHuset i Troms\u00f8.
\n Foto: Yngve Olsen\n <\/p>\n

Bykaran sin humor har han ikke hatt sansen for.<\/b> I Troms\u00f8 hadde mye av humoren g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 sette utnavn p\u00e5 folk. Den folkelige humoren i bygdene syntes han var varmere og mer n\u00e6r menneskene.<\/p>\n

I motsetning til andre humorister som har hatt det artig p\u00e5 bekostning av samene, har Arntzen aldri villet g\u00e5 den veien. Det har blitt lagt merke til.<\/p>\n

\u00abNord-Norges fremste humorist og humorolog Arthur Arntzen har aldri spilt p\u00e5 det der med \u00abfinnan\u00bb og \u00abkomagan\u00bb. Det viser hans format som humorist og som menneske\u00bb, skrev tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga i Nordlys.<\/p>\n

Arthur Arntzen hadde et sterkt engasjement mot urettferdighet i samfunnet, noe som ble vektlagt da han ble sl\u00e5tt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.<\/p>\n

\"Arthur<\/p>\n

RIDDER: Arthur Arntzen mottar St. Olavs orden av dav\u00e6rende fylkesmann Leif Arne Hel\u00f8e i \u00e5r 2000.
\n Foto: Ole \u00c5sheim\n <\/p>\n

Arthur Arntzen skrev mange b\u00f8ker, rundt 25. Ved siden av de mange humorb\u00f8kene, sto det fram et forfatterskap av en helt annen type. Ett eksempel var boka om barndommen sammen med Arvid Hanssen. Ett annet er boka \u00abOg langsomt kom lyset\u00bb der Arntzen har satt tekster til vennen Kaare Espolin Johnsons bilder.<\/p>\n

En annen kunstner Arntzen satte stor pris p\u00e5, var dikteren Tor Jonsson. Interessen for denne diktningen ble vakt tidlig i livet. Han ga ut ei bok med utvalgte dikt av Jonsson.<\/p>\n

P\u00e5 fritida var Arntzen en ivrig friluftsmann, enten det var rypejakt p\u00e5 Helg\u00f8ya eller farting med b\u00e5t i fjordene.<\/p>\n

Arthur Arntzen var fotballspilleren som aldri ble veldig god, pressemannen med oppmuntrende ord til yngre kolleger, politikeren som satt noen \u00e5r i Troms\u00f8 kommunestyre for Venstre, forfatteren og humoristen med en eventyrlig suksess.<\/p>\n

\"Boklansering,<\/p>\n

FORFATTEREN: Det har kommet mange b\u00f8ker ut av Arthurs hender. Her er han sammen med sin faste illustrat\u00f8r Dagfinn Bakke under lanseringen av \u00abDen ford\u00f8mte nordlending\u00bb i Oslo.
\n Foto: Runar N\u00f8rstad\n <\/p>\n

Men bildet er ikke komplett<\/b> f\u00f8r vi ogs\u00e5 tar med den forretningsdrivende Arthur Arntzen. Oluf-b\u00f8kene, kassettene, forestillingene, videoene og alle de andre vellykkede prosjektene har gitt Arthur og hans familie store inntekter. Da han ble k\u00e5ret til \u00c5tti\u00e5renes Nordlending av Nordlys-leserne i 1989, var han like f\u00f8r blitt utropt til finansgeni i avisene.<\/p>\n

\u00abKemneren jubler. H\u00e5logaland Teater jubler. Banken jubler. Og hovedpersonene selv, han Oluf, kan grave ned heimebrentapparatet, g\u00e5 p\u00e5 polet og forlange den \u00f8verste hylla innpakket\u00bb, skrev Nordlys etter Arntzens og HTs stormsuksess med stappfulle Oluf-forestillinger h\u00f8sten 1989.<\/p>\n

Selv passet han p\u00e5 \u00e5 fleipe vekk de store pengesummene. \u2013 Finansgeni, kvinte han mellom to lattertokt da jeg m\u00f8tte ham til portrettintervju denne suksessh\u00f8sten, \u00ab\u00e6 e utropt til finansgeni i avisan! \u00c6, som kausjonerte for tre kompiser en gang \u2013 og betaler enn\u00e5!\u00bb<\/p>\n

Han klasket h\u00e5nda i l\u00e5ret, utst\u00f8tte en serie forpinte te-he-he-ti-hi-hi og t\u00f8rket vekk noen lattert\u00e5rer.<\/p>\n

\u00abFinansgeni! \u00c6 e det stikk motsatte, det vet jo alle. \u00c6 e en j\u00e5sskuk med pengene!\u00bb<\/p>\n

H\u00e5nda klasket i l\u00e5ret p\u00e5 ny, han hev hodet bakover i lenestolen og ristet ut tjo-ho-ho-tji-hi-hi. Det var nesten umulig \u00e5 jobbe. Fotografens linse dugget av lattert\u00e5rer og journalisten fikk mageknip.<\/p>\n

\"Arthur<\/p>\n

MANGE ANSIKTER: Arthur Arntzen var ikke bare latter og glede. Det var ogs\u00e5 alvor og melankoli.
\n Foto: Yngve Olsen\n <\/p>\n

Han hadde for s\u00e5 vidt rett, han hadde gjort noen mislykkede investeringer. Han satte penger i en fabrikk som lagde utend\u00f8rs persienner. Alt gikk glimrende, bortsett fra produktet. Persiennene hadde en vesentlig ulempe. De falt ned n\u00e5r sn\u00f8en kom.<\/p>\n

Han hadde ogs\u00e5 bak seg en ultrakort karriere som gatekj\u00f8kkeneier. Det ble konkurs etter f\u00e5 uker.<\/p>\n

Men dette var unntakene og slett ikke regelen. Regelen var at Arthur Arntzen var en pengemaskin. Han har solgt b\u00f8ker, LP-er og videoer med millionopplag. I tillegg kommer andre inntekter, fra oppdrag og forestillinger.<\/p>\n

Arthur Arntzen som humorist var et naturfenomen.<\/b> Ikke alt han sa var like morsomt i seg selv. Men det var m\u00e5ten han gjorde det p\u00e5, og den stemningen som oppsto \u2013 p\u00e5 scenen, ved det faste, daglige kaf\u00e9bordet eller i andre lag. Med sitt naturtalent for mimikk og rytme, utl\u00f8ste han den ene latterorgasmen etter den andre hos seg selv og tilh\u00f8rerne.<\/p>\n

Forkledd som Oluf med litt ekstra lesping, skinnhue, himlende \u00f8yer og en r\u00e5tten tanngard, var det ingen som kunne st\u00e5 imot, selv ikke hans medspillere p\u00e5 scenen, Asle Myrvoll og Tore Skoglund. Et ber\u00f8mt opptrinn fra et show med Skoglund som lensmann var typisk. Arntzen brakte sin makker til lattersammenbrudd gang p\u00e5 gang. Det, mer enn teksten i showet, ble det store underholdningspoenget.<\/p>\n

Arthur var sjener\u00f8s overfor akt\u00f8rer med mindre erfaring enn han selv p\u00e5 scenen. Han hjalp og st\u00f8ttet. Men i timene f\u00f8r han selv skulle opptre gikk han selv gjennom et personlig helvete. Hver eneste gang. Han var nerv\u00f8s inntil det sykelige. Hver eneste bidige gang, det hjalp ikke at han sa til seg selv at dette hadde han gjort f\u00f8r.<\/p>\n

Som ei krokodille med tannverk i hver eneste tann, sa en scenekollega om timene f\u00f8r forestilling.<\/p>\n

\"'Oluf'<\/p>\n

P\u00c5 HAN IGJEN: Arthur Arntzen ved sminkebordet f\u00f8r nok en forestilling. Nerv\u00f8siteten ble verre og verre med \u00e5rene.
\n Foto: Lasse Jang\u00e5s\n <\/p>\n

Idet Oluf-figuren n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt i popularitet i 1990, dukket det opp en kritiker. Han hevdet at TV-seerne s\u00f8rp\u00e5 lo av Oluf fordi han bekreftet tidlige tiders feilaktige inntrykk av nordlendingen.<\/p>\n

Kulturjournalist Odd S\u00f8nvisen i Nordlys var kritikeren. S\u00f8nvisen likte ikke at Oluf bannet over alle st\u00f8vleskaft p\u00e5 nasjonalt fjernsyn.<\/p>\n

\u00abHver eneste gang finske fjernsynsteaterforestillinger ble vist i Norge, ble finnene mobbet av sine norske naboer og arbeidskamerater, som nettopp trodde at finnene var slik de ble framstilt p\u00e5 TV. Slik kan Oluf ogs\u00e5 virke n\u00e5r han blir l\u00f8ftet fra ungdomslagsscenen i Rallkattlia og framf\u00f8rt i fri dressur i v\u00e5rt mest hardtsl\u00e5ende riksmedium\u00bb, skrev S\u00f8nvisen. Han anbefalte Arntzen \u00e5 lytte mindre til \u00abtribunebr\u00f8let\u00bb som har i seg \u00abet element av maktmisbruk og flertallsdiktatur\u00bb.<\/p>\n

Arntzen ble s\u00e5ret, han var rasende. N\u00e5r indremisjonskretsene p\u00e5 Vestlandet reiste sitt obligatoriske krav om umiddelbar avskaffing av banning, sex og overdreven munterhet hos Oluf eller Arntzen, fleipet han det bare bort. Men da det ble reist mer grunnleggende kritikk fra landsdelen, var det noe helt annet.<\/p>\n

Kritikken kom sv\u00e6rt overrumplende, ikke minst fordi S\u00f8nvisen var den som hadde skrevet forordet i programmet til teaterversjonen av forestillingen. De hadde ogs\u00e5 kjent hverandre i mange \u00e5r.<\/p>\n

\"Arthur<\/p>\n

OLUF: Det var debatt om spr\u00e5kbruken til Oluf i avisspaltene. Indremisjonskretsene reiste sitt obligatoriske krav om avskaffing av banning. Oluf fleipet han det bare bort.
\n Foto: Yngve Olsen\n <\/p>\n

Arntzen truet med \u00e5 legge Oluf-figuren p\u00e5 hylla for godt. \u00abOluf er ingen vulg\u00e6r p\u00f8bel! Og har du tatt m\u00e5l av deg til \u00e5 dra ham ned p\u00e5 det planet, skal jeg ved Gud love deg kamp. Jeg lar ikke deg eller andre uten videre besudle noe jeg har lagt ned s\u00e5 mye av mitt voksne liv i\u00bb, skrev Arntzen i et leserbrev.<\/p>\n

Det m\u00e5tte finstemt mekling til f\u00f8r krigen kunne avbl\u00e5ses. Den hadde omkostninger for begge parter. \u00abJeg mottok drapstrusler i postkassen og folk spyttet etter meg p\u00e5 gata. Jeg hadde r\u00f8rt ved en av folkets guder, det gj\u00f8r man ikke ustraffet\u00bb, skrev Odd S\u00f8nvisen et halvt \u00e5r etter.<\/p>\n

Humor er n\u00f8dvendig. <\/b>En frigj\u00f8rende latter kan snu enhver vanskelig situasjon, uttalte 80-\u00e5ringen og pensjonisten Arntzen i et intervju med Klassekampen i mai 2017. Uten humor, sm\u00e5potet og gudstrua hadde Nord-Norge v\u00e6rt avfolket.<\/p>\n

\u2013 Mister du evnen til \u00e5 glede deg over de sm\u00e5 ting, da kan du bare legge deg ned \u00e5 d\u00f8. Det er ogs\u00e5 nyttig \u00e5 vite at uansett hvilken vanskelig situasjon du er i, kunne det v\u00e6rt verre, uttalte 80-\u00e5ringen.<\/p>\n

Han var sikker p\u00e5 at verbale kilevinker, og st\u00f8yende latter, fra gode venner rundt det faste kaf\u00e9bordet i Troms\u00f8 hadde holdt ham i live i mange \u00e5r. \u2013 Dem e grusom, ingen legger en finger mellom, p\u00e5pekte han.<\/p>\n

Tjue \u00e5r tidligere, foran Arntzens 60-\u00e5rsdag, skjedde det noe interessant. Alt var klart for \u00e5 reise en bauta av Arthur og Oluf foran Kulturhuset i Troms\u00f8. Han hadde opplevd en voldsom suksess med sin forestilling \u00abDen ford\u00f8mte nordlendingen\u00bb. Ikke bare i nord, lattersalvene hadde runget like mye i de store byene s\u00f8rp\u00e5.<\/p>\n

Han hadde mottatt alle mulige slags priser og hedersbevisninger. Spellemannprisen, Folkehelseprisen, Komiprisen, Trivselsprisen, Leonard-statuetten -norsk revys h\u00f8yeste utmerkelse og mange andre. Av universitetsrektor Ole D. Mj\u00f8s hadde han til og med blitt knyttet til Universitetet i Troms\u00f8 i en 20 prosent stilling. Han var blitt flirolog, mente han selv.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

BYSTEN: Arthur Arntzen fikk sin byste ved Kulturhuset i Troms\u00f8 sentrum. Arthur hadde store kvaler da bysten ble avduket.
\n Foto: Yngve Olsen\n <\/p>\n

Men n\u00e5r det gjaldt bautaen av ham selv, var han i tvil. Tanken p\u00e5 \u00e5 bli hedret slik i levende live manet fram den usikre gutten.<\/p>\n

\u00abNoen s\u00f8vnl\u00f8se nattetimer var han tilbake i tyskerbrakka. Vinden r\u00f8sket i papplatene, fyller\u00f8ster runget. Lusa kr\u00f8p og rottene gnog\u00bb, skrev hans biograf Ivan Kristoffersen.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde store kvaler med \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 Torget da bysten av meg og Oluf ble avduket. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 talerstolen denne l\u00f8rdagen var det tyngste steget jeg har tatt i mitt liv, forklarte Arntzen til Nordlys.<\/p>\n

Slik kan hans \u00e5penhet om tvil, usikkerhet og belastende barndomsminner l\u00e6re oss noe viktig om livet. Selv den som framst\u00e5r s\u00e6rdeles vellykket, folkekj\u00e6r og suksessfull, kan ha sitt \u00e5 slite med. Glem ikke det. Takk, Arthur.<\/p>\n

Asbj\u00f8rn Jaklin<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Arthur Arntzen: 10.05.1937 – 19.12.2025 Han var tidenes humorsuksess i nord. Elsket og omfavnet, folk flirte p\u00e5 seg…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":117633,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,14133,20,21,24,25,15,22,23,692,13,30,28,29,14,14142,16,1510,26,27],"class_list":{"0":"post-117632","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-arthur-arntzen","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-minneord","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-oluf","24":"tag-overskrifter","25":"tag-story","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115747510557592090","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117632","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=117632"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117632\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/117633"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=117632"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=117632"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=117632"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}