Likevel har ikke amerikanerne samlet en stor nok styrke til \u00e5 kunne invadere og ta kontroll over et s\u00e5 stort land som Venezuela. Det betyr ikke at de ikke kan g\u00e5 til milit\u00e6rt angrep.<\/p>\n
Amerikanerne er til stede med en stor fl\u00e5testyrke som best\u00e5r av b\u00e5de USS Gerald Ford fra \u00abUS Navy\u00bb og USS Iwo Jima fra \u00abUS Marine Corps\u00bb som til sammen har en fl\u00e5te av fly og helikopter som er mange ganger st\u00f8rre enn flyv\u00e5penet til Venezuela.<\/p>\n
Kort fortalt er Venezuelas milit\u00e6re styrke minuskel. De har en h\u00e5ndfull operative F-16. Kanskje rundt ti Su-30 russiskbygde jagerfly. De har \u00e9n fregatt og \u00e9n gammel tyskbygd dieselelektrisk ub\u00e5t. De har en passe stor h\u00e6r, med manglende utstyr, trening og lederskap. Det er ogs\u00e5 h\u00f8yst usikkert om de ulike v\u00e5pengrenene er villige til \u00e5 g\u00e5 i kamp med amerikanerne.<\/p>\n
Med den n\u00e5v\u00e6rende kampgruppen amerikanerne har i Karibia kan de utslette omtrent alt av viktig utstyr i det venezuelanske forsvaret i l\u00f8pet av 48 timer. De vil med ren luftstyrke knekke ryggen p\u00e5 Venezuelas forsvar og sannsynligvis knuse deres vilje til \u00e5 sl\u00e5ss. Listen over angrepsm\u00e5l har nok eksistert i beredskapsplaner siden Venezuela truet med \u00e5 invadere nabolandet Guyana<\/a> for omtrent to \u00e5r siden, for \u00e5 dra Biden-administrasjonens oppmerksomhet bort fra Ukraina.<\/p>\n For \u00e5 ta kontroll trengs det likevel soldater p\u00e5 bakken. Sv\u00e6rt mange soldater for \u00e5 ta kontroll over et s\u00e5 stort land som Venezuela. Det er ikke mulig \u00e5 samle over natten. De soldatene de har i omr\u00e5det n\u00e5, er ikke nok. P\u00e5 1980-tallet gjorde USA to overraskende invasjoner i Grenada (1983)<\/a> og Panama (1989)<\/a>, men det var mye mindre geografiske omr\u00e5der som krevde mye mindre ressurser.<\/p>\n J\u00f8rn Sund-Henriksen<\/p>\n J\u00f8rn Sund-Henriksen var valgobservat\u00f8r i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 \u00e5r i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert p\u00e5 frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av n\u00e5v\u00e6rende tilgjengelig informasjon, med de farene for feilkilder det inneb\u00e6rer. <\/p>\n Avhengig av lokal st\u00f8tte<\/p>\n Det er mulig for amerikanerne \u00e5 bruke \u00abshock and awe\u00bb gjennom luftangrep og p\u00e5f\u00f8lgende landgang fra US Marines som kan forsterkes med flere avdelinger direkte fra USA. Men mest sannsynlig vil et eventuelt angrep skje i samarbeid med st\u00f8ttespillere i Venezuela. Det har de garantert.<\/p>\n Venezuela har tidligere v\u00e6rt en viktig alliert og handelspartner med USA. Selv om opposisjonen i hovedsak er i eksil, er det garantert velorganisert motstand inne i landet. Ogs\u00e5 blant tidligere milit\u00e6re ledere. CIA har garantert et godt kontaktnettverk i landet.<\/p>\n Det var ogs\u00e5 situasjonen i Irak i 2003, som mange sammenligner denne eskaleringen med. Den store forskjellen er at til forskjell fra Irak eksisterer her en legitim og samlet opposisjon til regimet. Denne opposisjonen vant ogs\u00e5 et valg i \u00e5r, som de ikke ble frar\u00f8vet. I Irak ble regimeendringen heiet fram av en eksilbevegelse omtrent uten legitimitet i hjemlandet.<\/p>\n Hvis Maduro faller, vil det sannsynligvis raskt kunne settes opp en fungerende regjering med legitimitet og evne til \u00e5 styre landet.<\/p>\n Hvorfor?<\/p>\n Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er uansett hvorfor Trump vurderer \u00e5 invadere og gjennomf\u00f8re regimeendring i Venezuela. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 vi slutte \u00e5 tro p\u00e5 at Trump er en \u00abfredspresident\u00bb. Han er en \u00abjegvilhafredsprisenpresident\u00bb som ikke er ideologisk opptatt av konseptet \u00abfred\u00bb ut over det.<\/p>\n I den grad Trump har ment noe om utenrikspolitikk gjennom \u00e5rene s\u00e5 var han motstander av b\u00e5de krigen i Afghanistan og invasjonen av Irak, siden han ikke s\u00e5 poenget med \u00e5 bruke masse ressurser p\u00e5 \u00e5 mislykkes med regimeendring. Derfor er det interessant at han tilsynelatende har en annen tiln\u00e6rming til Venezuela.<\/p>\n En \u00e5rsak kan v\u00e6re at Trump har en middelaldersk merkantil tiln\u00e6rming til global \u00f8konomi der kontroll over naturressurser som mineraler og olje er sentralt. Han mener det n\u00e5v\u00e6rende regimet har stj\u00e5let fra USA da de nasjonaliserte oljevirksomheten. I tillegg har Venezuela en type olje som passer til USAs oljeraffinerier, s\u00e5 det er ingen tvil om at mange kan tjene mye penger p\u00e5 regimeendring i Venezuela. Da er det n\u00e6rliggende \u00e5 tro at mye ogs\u00e5 vil tilflyte den notorisk korrupte Trump-familien.<\/p>\n Opptrappingen mot Venezuela er ogs\u00e5 et resultat av maktkampen posisjoneringen rundt Trump. Utenriksminister Marco Rubio er i stor grad tilsidesatt i forhandlingene med Russland om Ukraina. Der er Trumps forretningskompiser og svigers\u00f8nn sentrale. Venezuela-prosjektet er b\u00e5de personlig for Marco Rubio som vet at dette ogs\u00e5 vil vesentlig svekke regimet p\u00e5 Cuba. I tillegg er dette mer neokonservativ klassisk Bush\/Cheney\/Rumsfeld\/Wolfowitz-utenrikspolitikk, som vil gj\u00f8re comeback med en invasjon og posisjonere Rubio med hensyn til 2028, hvis det blir presidentvalg da.<\/p>\n Upopul\u00e6rt i Moskva<\/p>\n En interessant faktor i dette er at regimeendring i Venezuela vil v\u00e6re sterkt p\u00e5 tvers av Putins interesser. Cuba og Venezuela er blant landene som er viktigst for Russlands innflytelse i regionen. En region med mye antiamerikanisme og stort potensial for russisk p\u00e5virkning. Derfor vil det v\u00e6re veldig dempende for den voksende bromancen mellom Trump og Putin om USA pr\u00f8ver \u00e5 gjennomf\u00f8re en regimeendring.<\/p>\n Det vil derfor bli veldig interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva Putin vil gj\u00f8re for \u00e5 p\u00e5virke Trump i retning bort fra intervensjon i Venezuela eller hva reaksjonen fra Moskva blir om Trump trykker p\u00e5 knappen. Det kan v\u00e6re at dette er et tema som dukker opp i de p\u00e5g\u00e5ende diskusjonene om Ukraina.<\/p>\n Trump er uansett s\u00e5 kaotisk og uforutsigbar at \u00e5 forutse hva som vil skje videre vil v\u00e6re mer basert p\u00e5 gjetning enn analyse. Men jeg tror vi f\u00e5r se luftangrep mot fastlandet i Venezuela i l\u00f8pet av ny\u00e5ret, for \u00e5 \u00f8ke presset p\u00e5 Nicol\u00e1s Maduro og f\u00e5 han til \u00e5 flytte til Belarus.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Likevel har ikke amerikanerne samlet en stor nok styrke til \u00e5 kunne invadere og ta kontroll over et…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":117703,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-117702","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115747825077573580","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117702","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=117702"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117702\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/117703"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=117702"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=117702"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=117702"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}