Paradoksalt nok \u00f8ker ungdomsarbeidsledigheter i Norge.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor hva er det som skal til for \u00e5 f\u00e5 flere unge, og foreldrene deres, til \u00e5 se p\u00e5 snekkeryrket og andre praktiske fag som et smart valg?<\/p>\n
Ungdommene som liker h\u00e5ndverk og sl\u00f8yd, og som vil g\u00e5 videre med det p\u00e5 videreg\u00e5ende, kan f\u00e5 en arbeidshverdag der de ikke sitter stille bak en kontorpult. Hvis din ungdom trives best med praktisk arbeid, b\u00f8r hen tenke p\u00e5 \u00e5 velge VG1 bygg- og anleggsteknikk eller h\u00e5ndverk, design og produktutvikling. Da kommer det til \u00e5pne seg et hav av muligheter p\u00e5 andre \u00e5ret av videreg\u00e5ende, blant annet snekker-utdanning.<\/p>\n
\u00d8konomi er et argument mange foreldre undervurderer. En gjennomsnittlig student tar i dag opp rundt 457 000 kroner i studiel\u00e5n. Mens mange studenter lever p\u00e5 sparebluss og bygger gjeld p\u00e5 lesesalen, er snekkerl\u00e6rlingen i jobb fra dag \u00e9n. Over et livsl\u00f8p er dette et regnestykke som ofte sl\u00e5r i fav\u00f8r av fagutdanning, ogs\u00e5 \u00f8konomisk.<\/p>\n
I trevarebransjen l\u00e6rer ungdom et h\u00e5ndverk som kunstig intelligens ikke kan erstatte. Jobbene er lokale, produktene er fysiske og ettersp\u00f8rselen er stabil. Veien til \u00e5 starte noe eget er kortere enn i mange akademiske yrker, og stoltheten ved \u00e5 skape noe som faktisk brukes i folks hjem lar seg vanskelig automatisere. Norge trenger kloke hoder, men vi trenger hender enda mer.<\/p>\n
S\u00e5 til deg som st\u00e5r foran et utdanningsvalg eller til deg som er forelder: Det tryggeste valget fremover er kanskje ikke mastergraden. Det kan v\u00e6re \u00e5 velge et yrke som faktisk trengs. Og som ikke kan outsources, digitaliseres eller erstattes av en algoritme.<\/p>\n
\u00c5pen <\/p>\n \u00c5pen <\/p>\n Ikke alle kan bygge landet fra et klasserom <\/a> <\/p>\n
Det koster samfunnet mye \u00e5 ikke investere i bemanning <\/a> <\/p>\n