ET SPESIELT FORHOLD? USAs president Donald Trump og Storbritannias statsminister Keir Starmer under f\u00f8rstnevntes statsbes\u00f8k i UK i september 2025. Foto: Leon Neal \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n
USAs nye strategi for nasjonal sikkerhet er et dokument preget av store omprioriteringer, usammenhengende resonnementer og krasse formuleringer. Presidenten fremstilles som b\u00e5de fredsfyrste og krigsherre, men som strategi er dokumentet mangelfullt. <\/p>\n
Utenrikspolitisk forsker og kommentator<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Publisert: Publisert: <\/p>\n
For mindre enn 10 minutter siden<\/p>\n
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.<\/p>\n
Det er en opphopning av ulike taktikker, mer enn en overordnet strategi. Dette er ikke tilfeldig. Dokumentet <\/a>har en \u00e5penbar politisk funksjon. Trump s\u00f8ker \u00e5 berolige egne tilhengere, s\u00e6rlig de som er urolige for f\u00f8lgene av hans utenrikspolitiske engasjementer.<\/p>\n I s\u00e5 m\u00e5te kan det sammenlignes med Norges egen Nasjonale sikkerhetsstrategi<\/a> som for f\u00f8rste gang kom ut i mai. Dennes svakhet er at den mangler prioriteringsevne. Den har ambisjoner som overstiger Norges evner og ressurser. Mer av mangt, men ikke mindre av noe.<\/p>\n NSS-strategien bekrefter Maga-bevegelsens grunnverdier. Det blir slutt p\u00e5 neoliberal intervensjonisme, neoliberal migrasjonspolitikk og neoliberal globalisme. Sett i dette lys er det grunn til \u00e5 advare mot \u00e5 tillegge dokumentet st\u00f8rre strategisk vekt enn det faktisk har.<\/p>\n Likevel har teksten skapt betydelig uro i Europa. <\/strong><\/p>\n <\/p>\n Les ogs\u00e5<\/p>\n Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen: Kina l\u00f8per, vi rusler <\/p>\n <\/a> At USAs president i sin retorikk n\u00e6rmer seg Xi, Modi og Putins forestillinger om en multipolar verdensorden, er blant de mildere anklagene. The Economist beskriver det<\/a> som et \u00abi sannhet radikalt dokument\u00bb.<\/p>\n Europa er i ferd med \u00e5 avskaffe seg selv, hevder NSS. \u00abP\u00e5 lang sikt\u00bb, advarer den, \u00aber det mer enn sannsynlig at visse NATO-medlemmer senest innen noen f\u00e5 ti\u00e5r vil bli flertalls ikke-europeere.\u00bb Dette skaper \u00absynkende f\u00f8dselsrater og tap av nasjonal identitet og selvtillit.\u00bb<\/p>\n Mest bemerkelsesverdig er det at dokumentet entusiastisk heier fram \u00abpatriotiske\u00bb, dvs. hva hovedstr\u00f8msmediene stemplet som \u00abh\u00f8yreekstreme\u00bb partier i Europa, og erkl\u00e6rer at deres vekst i valg er \u00abkilde til stor optimisme\u00bb. <\/p>\n Reaksjonene fra europeisk hold var forutsigbart surmagede: Tysklands kansler Merz omtaler strategien som \u00abuakseptabel\u00bb, mens EUs r\u00e5ds\u00adpresident Costa betegner den som \u00abinnblanding\u00bb. \u00abDette kjenner vi oss ikke igjen i,\u00bb sa<\/a> utenriksminister Barth Eide. <\/p>\n Spesielt p\u00e5standene om at Europa gjennom masseinnvandring, sensur og innskrenket demokrati er p\u00e5 vei mot \u00absivilisatorisk selvutslettelse\u00bb \u2013 er en konklusjon som f\u00f8lger logisk fra visepresident J. D. Vances M\u00fcnchen-tale, men ikke fra Europas meningskorridor<\/a>.<\/p>\n Poenget enkelte overser, er at det er USA som er sikkerhetsleverand\u00f8ren. <\/strong><\/p>\n Det er da viktigere hva de mener om oss enn hva vi mener om dem. NSS kan ogs\u00e5 leses som en intervensjon \u2013hva Europa m\u00e5 fikse for at verdifelleskapet som underbygger alliansen skal best\u00e5.<\/p>\n Vi m\u00e5 ikke bli \u2018aftenpostske\u2019: Ikke alt som kommer fra Washington som kan avfeies som t\u00f8v. Europas globale betydning er, rent faktisk, avtakende. Andel av globalt BNP \u2013 er ned fra 25 prosent i 1990 til 14 prosent i dag. Storbritannia<\/a> og Frankrike<\/a> er n\u00e6r bankerott.<\/p>\n Tyskland \u2013 Europas industrielle lokomotiv \u2013 st\u00e5r i reell fare for avindustrialisering, ikke minst som f\u00f8lge av gr\u00f8nne energipriser som driver tungindustrien ut av landet. Dette er en f\u00f8lge av politiske veivalg. Slike realiteter er ikke avhengig av om avsenderen heter Trump.<\/p>\n Reaksjonene p\u00e5 NSS avsl\u00f8rer dessuten et grunnleggende europeisk problem: Mangel p\u00e5 handlekraft. De har ikke f\u00e5tt kontroll p\u00e5 innvandringen, overreguleringen og forsvarsevnen. Europas eliter taler og utreder, men effektiv handling uteblir ofte.<\/p>\n Fakta forblir fakta, ogs\u00e5 n\u00e5r de uttales av en politisk motstander. Slutten p\u00e5 den liberale verdensordenen og USAs uomstridte hegemoni er ikke Trumps p\u00e5funn, og heller ikke et resultat av russisk p\u00e5virkning, men en realitet.<\/strong><\/p>\n Den fremvoksende verdensordenen er multipolar \u2013 ikke fordi USA har blitt svakere, men fordi andre makter, s\u00e6rlig Kina, India og Russland, har styrket seg. Dessuten er USAs parhest, Europa, s\u00e5 svekket at vi ikke lengre er noen udelt attraktiv geopolitisk partner.<\/p>\n N\u00e5r Trump p\u00e5peker dette, er det i seg selv uttrykk for utenrikspolitisk realisme. Det inneb\u00e6rer heller ikke at USA er isolasjonistisk. Tvert imot fremmer han en oppdatert Monroe-doktrine som hevder USAs hegemoni p\u00e5 den amerikanske kontinent.<\/p>\n Den varslede tilbaketrekningen fra Europa springer derfor ikke kun ut av Maga-ideologi, men ogs\u00e5 av strategisk prioritering. <\/strong><\/p>\n Europas sikkerhetspolitiske avhengighet av USA er derfor f\u00f8rst og fremst et resultat av egne politiske valg. Det nye er at den amerikanske misn\u00f8yen n\u00e5 artikuleres uten omsv\u00f8p. I stedet for \u00e5 klage over \u2018tonen\u2019, kunne Europa med fordel reflektere over sine egne mangler. <\/p>\n Hva best\u00e5r egentlig det genuint europeiske bidraget til verdenspolitikken i? I EUs Sikkerhetsstrategi fra 2003 var ambisjonen klar: EU ville lede verden gjennom \u00abeffektiv multilateralisme\u00bb. Slik ble det ikke. <\/p>\n Europa tapte terreng til b\u00e5de USA og Kina.<\/strong> <\/p>\n Innen informasjonsteknologi har amerikanerne kommet s\u00e5 langt i forkant at vi har mistet dem av syne, og n\u00e5 st\u00e5r bilindustrien i fare for \u00e5 avvikles \u2013 dels fordi EU ville forby<\/a> forbrenningsmotorene som tyskerne er verdensledende p\u00e5.<\/p>\n I stedet for \u00f8konomisk vekst satset Brussel p\u00e5 sinnelagsetikk. Resultatet er \u2018industrid\u00f8dare\u2019 som Green Deal<\/a>, samt et vell av direktiver som rammer bedrifter og forbrukere. N\u00e5 har EU senket farten, uten \u00e5 justere kursen. Bensinmotoren fikk plutselig<\/a> galgenfrist. <\/p>\n Ursula von der Leyen fors\u00f8ker i sin andre periode p\u00e5 \u00e5 reparere skaden hun gjorde i sin f\u00f8rste. Aktsomhetsdirektivet<\/a> skal forenkles, klimam\u00e5lene nedjusteres, og forestillingen om \u2018myk makt\u2019, alts\u00e5 at verden vil etterligne Europa, tones ned.<\/p>\n Samtidig svarer EU med straffeb\u00f8ter<\/a> mot amerikanske teknologiselskaper \u2013 noe Washington oppfatter som handelshindrende. Trump-administrasjonen tolker dette som en fiendtlig handling. Som jo er ukokt i \u00f8yeblikket da v\u00e5r uunnv\u00e6rlige partner vurderer \u00e5 dumpe Europa. <\/p>\n Som i de fleste samlivsdramaer er skylden \u00e5 finne p\u00e5 begge sider. \u00d8nsket om \u00e5 bli forst\u00e5tt er gjerne sterkere enn viljen til \u00e5 forst\u00e5. Forholdet mellom Europa og USA trenger ikke ende i brudd, men dette forutsetter en mer realistisk forst\u00e5else av gjensidige interesser.<\/p>\n Ogs\u00e5 Trumps mest provoserende formuleringer b\u00f8r leses med analytisk distanse. Begreper som \u00absivilisatorisk selvutslettelse\u00bb er ment \u00e5 provosere og minner om konklusjonen p\u00e5 min egen Europatriologi<\/a>. <\/p>\nH\u00c5NDTRYKK. President Donald Trump og Frankrikes president Emmanuel Macron har blitt kjent for sine h\u00e5ndtrykk. Her fra et m\u00f8te i Egypt i oktober 2025. Foto: Evan Vucci \/ AP \/ NTB<\/p>\n
Foto: Mark Schiefelbein \/ AP \/ NTB<\/p>\n