B\u00e6reevne p\u00e5 kritiske bruer og fysiske sikringstiltak p\u00e5 konkrete veiobjekter p\u00e5 riksveinettet st\u00e5r sentralt.<\/p>\n
Det er identifisert behov for \u00e5 oppgradere 14 kritiske bruer p\u00e5 fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Tr\u00f8ndelag, Troms og Vestland fylkeskommuner.<\/p>\n
I statsbudsjettet for 2026, som n\u00e5 er vedtatt i Stortinget, er det satt av 102 millioner kroner til en avgrenset \u00f8remerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for \u00e5 ruste opp disse bruene.<\/p>\n
Bakgrunnen er at veinettet m\u00e5 t\u00e5le mottak og transitt av allierte styrker som skal videre til Finland og Sverige. De to landene ble Nato-medlemmer i henholdsvis 2023 og 2024.<\/p>\n
I Nasjonal transportplan (NTP) pekes det p\u00e5 flere eldre bruer som er i ferd med \u00e5 n\u00e5 sin tekniske levealder, men hvor fremkommelighet for n\u00e6ringsliv og befolkning er viktig.<\/p>\n
Sv\u00e6rt mange av brutiltakene er p\u00e5 E6. Andre bruer som nevnes i NTP er p\u00e5 riksvei 92 An\u00e1rjohka, Kvalsund bru p\u00e5 riksvei 94 og Tindelva bru p\u00e5 E10.<\/p>\n
- \n
- Brua over An\u00e1rjohka i Karasjok i Finnmark kommune er en del av riksveg 92 fra Dorvonj\u00e1rga over til Garegasnj\u00e1rga i Finland. Dagens bru er fra 1958 og har skader. Brua er allerede prosjektert, og ELY Centre planlegger \u00e5 lyse ut kontrakten for byggearbeidet f\u00f8r nytt\u00e5r, opplyser Statens vegvesen<\/a>.<\/li>\n
- Kvalsund bru p\u00e5 riksvei 94 er en hengebru som krysser Kvalsundet mellom fastlandet og Kval\u00f8ya i Hammerfest kommune i Finnmark. Brua ble \u00e5pnet i 1977.<\/li>\n<\/ul>\n
E10 er pekt p\u00e5 som en viktig grensekryssende forbindelse med Sverige. Her legges det opp til utbedringer som skal sikre \u00f8kt milit\u00e6r mobilitet og bedre fremkommelighet for n\u00e6ringstransport.<\/p>\n
Kraft, digital infrastruktur og transport<\/p>\n
St\u00f8re-regjeringen presenterte 15. desember sin Plan for Norge<\/a> der et av hovedpunktene er \u00e5 styrke beredskapen. Regjeringen skal i 2026 utarbeide den f\u00f8rste langtidsplanen for sivil beredskap. Den vil fokusere p\u00e5 de tre kritiske samfunnsomr\u00e5der; kraftforsyning, digital infrastruktur og transport\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re Norge motstandsdyktig og styrke beredskapen er en av regjeringens prioriterte oppgaver i tida framover. Vi vil ha rask fremdrift, og disse tre omr\u00e5dene er prioritert. Dette er grunnleggende funksjoner i samfunnet, enten vi snakker om fredstid, kriser eller krig, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).<\/p>\n
Les ogs\u00e5: Hele Norge skal \u00f8ve p\u00e5 krig i 2026<\/a><\/b><\/p>\n
![\"NATO](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/20250522_trip-sg-no_0021.jpg\")
<\/p>\nMILIT\u00c6R MOBILITET: Natos generalsekret\u00e6r Mark Rutte p\u00e5 kj\u00f8retur i Norge i mai i \u00e5r.
\n Foto: NATO\n <\/p>\nSivilt og milit\u00e6rt<\/p>\n
P\u00e5 omr\u00e5det transport er alts\u00e5 milit\u00e6r mobilitet et viktig stikkord.<\/p>\n
\u2013 Her er det heldigvis snakk om dobbel bruk av investeringene. Det vi gj\u00f8r for \u00e5 opprettholde infrastrukturen i sivilt perspektiv betyr ogs\u00e5 mye i milit\u00e6r sammenheng, sier samferdselsministeren.<\/p>\n
\u2013 Det er startet et stort arbeid i Nasjonal transportplan 2025-2036. Sammen med Forsvaret skal vi f\u00e5 opp de viktigste tiltakene som skal prioriteres n\u00e5r det gjelder milit\u00e6r mobilitet. Mye handler om samhandling med v\u00e5re naboland Sverige og Finland, og helt konkret dreier det seg om \u00f8st-vest-forbindelsen, at vi skal kunne ta imot allierte styrker og at de raskt skal kunne komme videre til Sverige og Finland.<\/p>\n
![\"Milit\u00e6re](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/20200312inm_8476.jpg\")
<\/p>\nB\u00c6REEVNE: Tilstrekkelig b\u00e6reevne p\u00e5 kritiske bruer st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 agendaen i regjeringens planer for styrket beredskap. Grunnen er at veinettet skal t\u00e5le mottak og transitt av milit\u00e6re styrker i tilfelle krig. Bildet er fra Kjerringvikstraumen i Narvik og er tatt under Cold Response-\u00f8velsen i 2020.
\n Foto: Ina Ny\u00e5s Moe\/Forsvaret\n <\/p>\nOppgradering av Ofotbanen<\/p>\n
\u2013 Har dere en deadline?<\/p>\n
\u2013 Dette er et kontinuerlig arbeid, og mye er i gang. P\u00e5 jernbane satser vi for eksempel p\u00e5 krysningsspor p\u00e5 Kongsvingerbanen, som jo handler om transportlinjen mellom Oslo og Narvik. Vi har videre jobbet med planer for flere krysningsspor p\u00e5 Ofotbanen. Det betyr at den vil kunne ta st\u00f8rre og lengre transporter. For Ofotbanen er det videre snakk om oppgradering til 32,5 tonns akseltrykk. I statsbudsjettet som ble vedtatt p\u00e5 Stortinget denne uken ligger det ogs\u00e5 f\u00f8ringer for E14 i Tr\u00f8ndelag, en annen viktig forbindelse mellom \u00f8st og vest, sier Nyg\u00e5rd.<\/p>\n
\u2013 I prosentm\u00e5let Nato satte i sommer, er det snakk om 3,5 prosent av BNP til rene forsvarsutgifter og 1,5 prosent som kan v\u00e6re forsvarsrelaterte utgifter som infrastruktur. Kan de investeringene du snakker om her g\u00e5r inn i dette regnestykket?<\/p>\n
\u2013 Ja, noe kan regnes inn i 1,5 prosenten. Regjeringen har satt i gang et arbeid med dette. Vi skal finne ut hvilke type prosjekter som kan inng\u00e5. Transport er \u00e5penbart noe som peker seg ut, men det er for tidlig \u00e5 si om det betyr \u00f8kte budsjetter.<\/p>\n
Sentralt i EU-Nato-samarbeid<\/p>\n
B\u00e5de i EU og Nato snakkes det varmt om milit\u00e6r mobilitet. EU har lagt fram en strategi for milit\u00e6r mobilitet, Military Mobility Package 2025<\/a>, og Nato omtaler milit\u00e6r mobilitet som en hj\u00f8rnestein i Nato-EU-samarbeidet<\/a> og et viktig element i et bredere transatlantisk sikkerhetssamarbeid.<\/p>\n
\u2013 P\u00e5 dette EU-kartet er ikke Norge med enda, men vi jobber med det. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at det ikke oppst\u00e5r nye grensehindre bare fordi vi ikke er med i EU, sier Nyg\u00e5rd.<\/p>\n
EU vil ha et milit\u00e6rt mobilitetsomr\u00e5de innen 2027<\/p>\n
EU vil opprette et milit\u00e6rt mobilitetsomr\u00e5de innen 2027. Milit\u00e6r mobilitet beskrives ogs\u00e5 som en hj\u00f8rnestein i samarbeidet mellom EU og Nato.<\/p>\n
For \u00e5 kunne flytte en milit\u00e6rkonvoi p\u00e5 tvers av medlemslandene p\u00e5 f\u00e5 dager, erkjenner EU at de m\u00e5 ta skritt mot et \u00abmilit\u00e6rt Schengen\u00bb. Inspirasjonen hentes alts\u00e5 fra Schengen-avtalen for passfrihet og felles yttergrense, en avtale som i dag omfatter 25 EU-land og fire utenforland, Norge inkludert.<\/p>\n
19. november 2025 vedtok EU-kommisjonen Milit\u00e6rmobilitetspakken 2025. Her pekes det p\u00e5 n\u00f8dvendige tiltak for rask, koordinert og sikker forflytning av milit\u00e6rt personell og utstyr p\u00e5 tvers av EU.<\/p>\n
Pakken skal styrke Europas forsvarsposisjon ved \u00e5 bygge ned barrierer for milit\u00e6r mobilitet. Slike hindre kan v\u00e6re administrative, det kan handle om infrastruktur eller om kapasitet.<\/p>\n
Milit\u00e6rmobilitetspakken er utviklingen i n\u00e6rt samarbeid med Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS) og Det europeiske forsvarsbyr\u00e5et (EDA). Norge har v\u00e6rt assosiert medlem av EDA siden 2006.<\/p>\n
I EUs planer har fire korridorer for milit\u00e6r mobilitet prioritet, og det er identifisert 500 kritisk viktige prosjekter som skal st\u00f8ttes i langtidsbudsjettperioden.<\/p>\n
Kritisk infrastruktur med s\u00e5kalt doble bruksomr\u00e5der (milit\u00e6rt og sivilt) skal forbedres. Det dreier seg om havner, flyplasser, broer, tunneller og transportrelatert infrastruktur.<\/p>\n
EU og Nato er enige om at rask forflytning av personell, utstyr og forsyninger inn i og p\u00e5 tvers av Europa er uunnv\u00e6rlig for en troverdig avskrekking, effektiv kriserespons og fortsatt st\u00f8tte til Ukraina.<\/p>\n
Kilde: EU-kommisjonen<\/a> og Nato<\/a><\/p>\n
Les ogs\u00e5: Tyskland skal ruste opp for 600 milliarder kroner<\/a><\/b><\/p>\n
Vil du se neste video?<\/p>\n
- Kvalsund bru p\u00e5 riksvei 94 er en hengebru som krysser Kvalsundet mellom fastlandet og Kval\u00f8ya i Hammerfest kommune i Finnmark. Brua ble \u00e5pnet i 1977.<\/li>\n<\/ul>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Forvirret+Trump+2.jpg\")
<\/p>\n