Sannelig. Denne uken var det 250 \u00e5r siden Jane Austen ble f\u00f8dt. Det ble beh\u00f8rig feiret, i mange andre land enn forfatterens hjemland, Storbritannia.<\/p>\n
Hvorfor er begeistringen s\u00e5 stor, hvorfor varer den ved? Tja, for \u00e5 svare p\u00e5 et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l, kan vi for eksempel se n\u00e6rmere p\u00e5 \u00e5pningen av Austens mest ber\u00f8mte roman, \u00abStolthet og fordom\u00bb fra 1813. Ikke den ber\u00f8mte, ironiske \u00e5pningssetningen \u2013 \u00abDet er en allment anerkjent sannhet at en ungkar i besittelse av en pen formue, n\u00f8dvendigvis trenger en kone.\u00bb<\/p>\n
Se like gjerne p\u00e5 dialogen som f\u00f8lger rett etterp\u00e5, mellom ekteparet herr og fru Bennet, foreldre til fem d\u00f8tre, inkludert hovedpersonen Elizabeth. Oversetter er Merete Alfsen.<\/p>\n
<\/p>\n
UUTHOLDELIG: Mrs Bennet, spilt av Alison Steadman i BBCs serie fra 1995, gj\u00f8r livet vanskelig for hele familien.<\/p>\n
Foto: Topfoto<\/p>\n
\u00abKj\u00e6re Bennet,\u00bb sa hans frue til ham en dag, \u00abhar du h\u00f8rt at Netherfield Park omsider er utleid?\u00bb <\/p>\n
Mr. Bennet svarte at det hadde han ikke.<\/p>\n
\u00abJo da,\u00bb repliserte hun, \u00abfor mrs. Long har nettopp v\u00e6rt her, og hun fortalte det.\u00bb<\/p>\n
Mr. Bennet svarte ikke.<\/p>\n
\u00abVil du ikke gjerne vite hvem leietageren er?\u00bb utbr\u00f8t hans kone ut\u00e5lmodig.<\/p>\n
\u00abDu vil fortelle meg det, og jeg har ikke noe imot \u00e5 h\u00f8re det.\u00bb<\/p>\n
Det var oppfordring god nok.<\/p>\n
\u00abDu skal vite, vennen min, at mrs. Long sier at Netherfield er leid ut til en ung, formuende mann fra Nord-England; at han var her p\u00e5 mandag i firspent vogn for \u00e5 se p\u00e5 huset, og ble s\u00e5 begeistret at han straks gjorde avtale med mr. Norris; at han skal overta huset f\u00f8r Mikkelsmess, og at noen av tjenestefolkene kommer alt i neste uke.\u00bb<\/p>\n
\u00abHva heter han?\u00bb<\/p>\n
\u00abBingley.\u00bb<\/p>\n
\u00abEr han gift eller ungkar?\u00bb<\/p>\n
\u00ab\u00c5, ungkar, vennen min, ungkar! En rik ungkar, med fire eller fem tusen i \u00e5ret! Er det ikke storartet for sm\u00e5pikene?\u00bb<\/p>\n
<\/p>\n
LESENDE KVINNE: En ansatt ved Jane Austen-huset i Chawton i S\u00f8r-England poserer med en f\u00f8rsteutgave av \u00abStolthet og fordom\u00bb.<\/p>\n
Foto: Reuters<\/p>\n
\u00abHvordan det? Hva har det med dem \u00e5 gj\u00f8re?\u00bb<\/p>\n
\u00abKj\u00e6re Bennet,\u00bb svarte hans kone, \u00abat du kan v\u00e6re s\u00e5 dum! Du m\u00e5 da skj\u00f8nne hva jeg har i tankene, at han kan gifte seg med en av dem!\u00bb<\/p>\n
\u00abEr det i den hensikt han flytter hit?\u00bb<\/p>\n
\u00abHensikt! Sludder, hvordan kan du si noe s\u00e5nt? Men det er h\u00f8yst sannsynlig at han kan komme til \u00e5 forelske seg i en av dem, og derfor m\u00e5 du avlegge visitt straks han har flyttet inn.\u00bb<\/p>\n
\u00abDet ser jeg ingen grunn til. Du og sm\u00e5pikene kan g\u00e5, eller du kan sende dem alene. Det er kanskje det beste, for ettersom du er like pen som noen av dem, risikerer du at mr. Bingley liker deg best.\u00bb<\/p>\n
\u00abDu smigrer, vennen min. Jeg var riktignok ganske pen en gang, det skal sies, men jeg vet godt at jeg ikke er noe s\u00e6rlig lenger. N\u00e5r en kvinne har fem voksne d\u00f8tre, b\u00f8r hun slutte \u00e5 tenke p\u00e5 sitt eget utseende.\u00bb<\/p>\n
\u00abDet kan jo hende hun ikke har noe s\u00e6rlig utseende \u00e5 tenke p\u00e5.\u00bb<\/p>\n
<\/p>\n
VERDENSSTJERNE: Colin Firth ble verdensber\u00f8mt etter \u00e5 ha spilt Mr Darcy i BBCs \u00abStolthet og fordom\u00bb.<\/p>\n
Foto: Everett Collection<\/p>\n
Hva er det egentlig som skjer her?<\/p>\n
For det f\u00f8rste er dette en scene som kan minne om et skuespill eller et TV-manus, og da en slags situasjonskomedie. For det eneste leseren f\u00e5r tilgang til, er replikkene. Er herr og fru Bennet i sin egen stue? P\u00e5 soverommet? I hagen? Ingen vet. Her dveles det ikke ved interi\u00f8rer, landskap eller sinnsstemninger. Det er bare replikker som kommer tett i tett, noe som gj\u00f8r at teksten jager fremover, uten pauser eller hvileskj\u00e6r.<\/p>\n
Dette er for \u00f8vrig typisk for Austen. Historiene hennes forbindes gjerne med statelige herreg\u00e5rder og vandringer langs idylliske landeveier eller p\u00e5 pent t\u00e5kelagte bakketopper. <\/p>\n
Men disse skildringene stammer i liten grad fra henne selv. De kommer fra nev\u00f8en hennes, som skildret den engelske landsbygda som en idyll i sin bok om tanten, som kom ut kort etter hennes d\u00f8d. Og det kommer fra de tallrike filmene og TV-seriene basert p\u00e5 romanene. Austen selv bryr seg lite om den slags. Hun er opptatt av hva som skjer mennesker imellom.<\/p>\n
<\/p>\n
F\u00d8RSTE BILDE: Netflix kommer snart med sin nye versjon av \u00abPride and Prejudice\u00bb.<\/p>\n
Foto: LUDOVIC ROBERT \/ Netflix<\/p>\n
For det andre er det en samtale mellom to parter der den ene er ironisk og den andre ikke. Og der du, leseren, som skj\u00f8nner hva dette dreier seg om, havner i et slags forbund med den ironiske parten. <\/p>\n
Mr Bennet tror selvf\u00f8lgelig ikke at Mr Bingley flytter til omr\u00e5de for \u00e5 finne seg en kone, eller at han kommer til \u00e5 like Mrs Bennet bedre enn d\u00f8trene. Det er heller ikke slik at han ikke skj\u00f8nner hva kona mener n\u00e5r hun sier at innflytteren kan v\u00e6re en lykke for d\u00f8trene deres. Han gj\u00f8r narr av henne, og hennes intense giftekniving p\u00e5 d\u00f8trenes vegne. Hun mestrer ikke hans ironi, og svarer som om sp\u00f8rsm\u00e5lene var oppriktig ment.<\/p>\n
For det tredje er Austens m\u00e5te uhyre effektiv. Allerede etter \u00e5 ha lest halvannen side vet du ganske mye om ekteparet Bennet og livet de lever. I tillegg til innsikten du har f\u00e5tt i ekteskapet deres, vet du at Mrs Bennet er opptatt av penger og status \u2013 hun og mrs. Long har merket seg at nykommeren reiser i vogn med fire hester foran. <\/p>\n
Du vet at de har fem ugifte d\u00f8tre, og at Mrs Bennet er opptatt av \u00e5 f\u00e5 dem gift. Straks etter f\u00e5r du vite litt om barna, og spesielt at datteren Elizabeth er farens favoritt, noe Mrs Bennet ikke liker.<\/p>\n
<\/p>\n
INSPIRASJON: Jane Austen har inspirert utallige coverversjoner, parodier og lekende versjoner av romanene, som \u00abPride and Prejudice and Zombies.\u00bb<\/p>\n
Foto: Quirk Books<\/p>\n
Mange er de som har falt for \u00abStolthet og fordom\u00bb p\u00e5 grunn av den gnistrende kj\u00e6rlighetshistorien i romanen, mellom Elizabeth og den rike, men gretne Mr Darcy. Men n\u00e5r Austens romaner er ubestridte klassikere, har det \u00e5 gj\u00f8re med mange ting. En av dem trer frem p\u00e5 de f\u00f8rste sidene av \u00abStolthet og fordom\u00bb. <\/p>\n
Austen er kvikk og lett \u00e5 lese. Du rutsjer inn i handlingen. Plutselig st\u00e5r du der, omgitt av oppdiktede skikkelser, og de trer tydelig frem for deg. <\/p>\n
Mange av dem er direkte latterlige. Og i dette er det ogs\u00e5 noe befriende ved Austen. Hun er i salongene, p\u00e5 dansegulvene, opptatt av hvordan folk opptrer og, ofte, utleverer seg. Hvordan er det egentlig \u00e5 v\u00e6re den pomp\u00f8se presten Mr Collins, som klarer \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de selvtilfreds og sosialt t\u00e5pelig? <\/p>\n
Det trenger vi ikke bry oss om. Vi kan bare studere, i fryd og skrekk, hva som skjer i et rom n\u00e5r et sosialt neshorn som ham l\u00f8per l\u00f8psk og krasjer inn i alle glasskap, uten at han skj\u00f8nner at det er det som skjer. Det er til tider putelesing, hvis noe s\u00e5nt finnes.<\/p>\n
<\/p>\n
OVERMODIG: Emma Woodhouse, her spilt av Anya Taylor-Joy, leser ikke rommet.<\/p>\n
Foto: UIP \/ UIP<\/p>\n
Noe av det som gj\u00f8r \u00abStolthet og fordom\u00bb s\u00e5 elsket, er at det er s\u00e5 lett \u00e5 se verden gjennom \u00f8ynene til den skarpe Elizabeth. Men i andre romaner utsetter Austen heltinnene sine ogs\u00e5 for sin s\u00e6regne harselas. Emma Woodhouse i \u00abEmma\u00bb er smart, men barnslig selvsikker, og leser ikke rommet riktig. Catherine Morland i \u00abNorthanger Abbey\u00bb er naiv og melodramatisk, og tilb\u00f8yelig til \u00e5 tro at verden er som en av r\u00f8verromanene hun leser. <\/p>\n
Fanny Price i \u00abMansfield Park\u00bb er kuet av sine rike slektninger. N\u00e5r det er sagt, kunne \u00abMansfield Park\u00bb kanskje hatt noe av appellen til \u00abStolthet og fordoms\u00bb appell dersom Austen hadde latt Fanny ende opp med en karismatiske og grensel\u00f8se Henry Crawford i stedet for dydsm\u00f8nsteret hun til sist gifter seg med. <\/p>\n
Men slik skulle det ikke g\u00e5, for prestedatteren Austen passer alltid p\u00e5 at umoral straffer seg, gjerne med den verste av alle skjebner: Et ulykkelig ekteskap.<\/p>\n
<\/p>\n
STADIGE FILMATISERINGER: Den forel\u00f8pig siste versjonen av \u00abEmma\u00bb hadde Anya Taylor-Joy og Johnny Flynn i hovedrollen.<\/p>\n
Foto: UIP<\/p>\n
Ikke for det. Ulykkelige ekteskap kan ramme hvem som helst. Som Mr Bennet. Slik avsluttes samtalen han har med sin kone i f\u00f8rste kapittel:<\/p>\n
\u00abDu nyter \u00e5 terge meg. Du har ingen medlidenhet med de stakkars nervene mine.\u00bb<\/p>\n
\u00abDer tar du feil, vennen min, jeg har stor respekt for nervene dine. De er gamle venner av meg. Jeg har h\u00f8rt deg snakke om dem i tjue \u00e5r, minst.\u00bb<\/p>\n
Alt dette sier noe om en forfatter som har et eget skr\u00e5blikk p\u00e5 verden. Hun skriver om kj\u00e6rlighet og ekteskap, men driver ikke med f\u00f8leri. Hun lever i en verden der ekteskap er blodig alvor. <\/p>\n
En ung kvinnes evne til \u00e5 tiltrekke seg en solid mann, kan avgj\u00f8re om hun f\u00e5r et liv i \u00f8konomisk trygghet, eller henvist til \u00e5 bli en barnl\u00f8s tante som m\u00e5 leve p\u00e5 andre slektningers n\u00e5de. Men nettopp dette, at det st\u00e5r s\u00e5 mye p\u00e5 spill, gj\u00f8r ogs\u00e5 at mennesker blir desperate, anspente. Og ofte komiske. Anstrengelsene for \u00e5 f\u00e5 til frierier og ekteskap er b\u00e5de til \u00e5 le og gr\u00e5te av.<\/p>\n
<\/p>\n
SUKSESS: Emma Thompson vant Oscar i 1996 for manuset til \u00abFornuft og f\u00f8lelser\u00bb. Hun spilte i filmen sammen med Kate Winslet.<\/p>\n
Foto: REUTERS<\/p>\n
Men det er ogs\u00e5 til \u00e5 d\u00e5ne av. For oppi satiren og ironien lever jo ogs\u00e5 den sanne kjemien, romantisk og erotisk, i Jane Austens romaner. Det spraker av samtalene mellom Lizzy og Mr Darcy, og mellom Emma Woodhouse og Mr Knightley. Det er sm\u00e5, verbale dueller mellom oppeg\u00e5ende menn og kvinner som utfordrer hverandre i en verden der altfor mange er opptatt av \u00e5 snakke hverandre etter munnen. <\/p>\n
Denne deilige dobbeltheten er ogs\u00e5 noe av dette som holder Austens romaner i live. Som gj\u00f8r at de er elsket av ten\u00e5ringer s\u00e5 vel som akademikere, at de har frydet publikum i over to hundre \u00e5r.<\/p>\n
Du kan le sammen med forfatteren av alle de t\u00e5pelige tingene folk gj\u00f8r. Men det hele ville v\u00e6rt kaldt og t\u00f8rt om det ikke ogs\u00e5 var mulig \u00e5 la seg rive med av kj\u00e6rligheten. For den er der, den ogs\u00e5, overveldende og uimotst\u00e5elig, ogs\u00e5 i en verden som synes fast bestemt p\u00e5 \u00e5 redusere kj\u00e6rlighet til en investering.<\/p>\n
Publisert<\/p>\n
20.12.2025, kl. 12.06<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Sannelig. Denne uken var det 250 \u00e5r siden Jane Austen ble f\u00f8dt. Det ble beh\u00f8rig feiret, i mange…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":118141,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-118140","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118140","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=118140"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118140\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/118141"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=118140"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=118140"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=118140"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}