{"id":118142,"date":"2025-12-20T11:49:25","date_gmt":"2025-12-20T11:49:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/118142\/"},"modified":"2025-12-20T11:49:25","modified_gmt":"2025-12-20T11:49:25","slug":"innvandring-marian-hussein-norge-mot-2050-faerre-etnisk-norske-en-halv-million-flere-med-innvandrerbakgrunn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/118142\/","title":{"rendered":"Innvandring, Marian Hussein | Norge mot 2050: F\u00e6rre etnisk norske, en halv million flere med innvandrerbakgrunn"},"content":{"rendered":"\n

Etter at Arbeiderpartiet sier at de vil stramme inn innvandringspolitikken, kommer kritikken fra SV: \u2013 Det er overhodet ikke behov for en strengere innvandringspolitikk i Norge \u2013 heller tvert imot, mener SV-nestleder Marian Hussein, if\u00f8lge Klassekampen<\/a>.<\/p>\n

F\u00e5 varslinger for hver Nett p\u00e5 sak i Nettavisen-appen til iPhone <\/a>og Android<\/a>.<\/b><\/p>\n

Innvandringsdebatten er full av harde ord, og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vinne politiske poeng.<\/p>\n

Men uansett hva Marian Hussein (SV) og Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) sier, s\u00e5 vil den norske innvandrerbefolkningen \u00f8ke kraftig i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n

Hovedalternativet i befolkningsfremskrivingen til SSB er at den helnorske befolkningen – eller befolkningen uten innvandrerbakgrunn – faller med 8.000 de neste 25 \u00e5rene.<\/p>\n

Til sammenligning \u00f8ker befolkningen med innvandrerbakgrunn med 555.000 mennesker – til 1,8 millioner av en befolkning p\u00e5 totalt 6.1 millioner i 2050, if\u00f8lge befolkningsfremskrivningen til Statistisk sentralbyr\u00e5.<\/p>\n

Vi blir f\u00e6rre med helnorsk bakgrunn og flere med innvandrerbakgrunn. I grove tall \u00f8ker innvandrerbefolkningen fra 20 til 30 prosent av befolkningen p\u00e5 noen f\u00e5 ti\u00e5r.<\/p>\n

Og det som vokser aller mest, er gruppen av ikke-vestlige innvandrere fra Asia og Afrika.<\/p>\n

Det forandrer Norge, uansett om man vil det eller ikke.<\/p>\n

Hva skjer med syrerne og ukrainerne?<\/p>\n

Befolkningsframskrivningene til Statistisk sentralbyr\u00e5 er laget uten at vi vet hva som skjer med de rundt 50.000 syriske flyktningene og de over 100.0000 ukrainske flyktningene. Til n\u00e5 er erfaringen at sv\u00e6rt f\u00e5 flyktninger frivillig returnerer til sine hjemland, selv om sikkerheten blir styrket.<\/p>\n

Det er heller ikke uvanlig at folk som har asyl i Norge drar p\u00e5 ferie til hjemlandet.<\/p>\n

Nylig kom det frem at bare en promille av de syriske flyktningene har reist tilbake til Syria.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

50.000 syrere kom til Norge \u2013 48 har reist tilbake\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

H\u00f8yre vil tredoble pengest\u00f8tten for \u00e5 returnere<\/a>, mens Fremskrittspartiet ber om at regjeringen ikke fornyer oppholdstillatelsen til syrere<\/a> som ikke har permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.<\/p>\n

I Danmark og flere andre europeiske land l\u00f8fter h\u00f8yreorienterte partier forslag om remigrasjon \u2013 alts\u00e5 en form for tvungen hjemsendelse av flyktninger og asyls\u00f8kere uten statsborgerskap.<\/p>\n

Hvorfor blir det flere innvandrere?<\/p>\n

Til neste \u00e5r er det r\u00f8dgr\u00f8nne stortingsflertallet enige om \u00e5 kutte antallet kvoteflyktninger \u2013 alts\u00e5 folk med legitimt behov for asyl, kvalitetssikret av FN \u2013 til 100 personer. Det er lenge siden Jonas Gahr St\u00f8re sto p\u00e5 talerstolen p\u00e5 Arbeiderpartiets landsm\u00f8te og krevde 10.000 syriske flyktninger.<\/p>\n

Men hvordan kan det ha seg at innvandrerbefolkningen \u00f8ker og \u00f8ker, n\u00e5r nesten alle partiene p\u00e5 Stortinget har en streng og rettferdig innvandringspolitikk?<\/p>\n

Svaret er b\u00e5de h\u00f8yere f\u00f8dselsrater (i fjor f\u00f8dte innvandrerkvinner nesten 14.000 barn i Norge) og familiegjenforening, samtidig som vi f\u00e5r nye flyktningestr\u00f8mmer av personer som ikke drar tilbake til hjemlandet.<\/p>\n

\u2013 Ap dilter etter Frp<\/p>\n

Arbeiderpartiet vil stramme inn politikken gjennom \u00e5 stramme inn p\u00e5 familiegjenforening, kutte antallet kvoteflyktninger og \u00e5pne for \u00e5 sende asyls\u00f8kere til mottak i andre land.<\/p>\n

\u2013 Jeg synes det er en farlig dreining, og at Ap dilter etter Frp, sier Marian Hussein til Klassekampen.<\/p>\n

Samtidig som de r\u00f8dgr\u00f8nne krangler seg imellom, nekter stadig flere kommuner \u00e5 bosette flere asyls\u00f8kere. Selv landets rikeste kommune, Bykle, sier nei.<\/p>\n

SVs nestleder har selv bakgrunn fra Somalia, og er \u00e5penbart godt integrert i Norge som representant p\u00e5 Stortinget. Hun tror at en taus majoritet av nordmenn mener at vi trenger \u00e5 st\u00e5 opp for mennneskerettighetene, heller enn \u00e5 bygge en festning rundt landet og stramme inn p\u00e5 familiegjenforeninger.<\/p>\n

En t\u00e5legrense for integrering<\/p>\n

Jeg tror Marian Hussein tar grunnleggende feil i hva folk flest mener. N\u00e5r stadig flere kommuner har kommet til en grense for hva de makter av integrering, s\u00e5 g\u00e5r det ut over andre offentlige tjenester. Hvis SV hadde f\u00e5tt viljen sin, ville det utl\u00f8st et ramaskrik.<\/p>\n

Men SVs nestleder har rett i at nordmenn flest har et relativt positivt syn p\u00e5 innvandrere.<\/p>\n

Men n\u00e5 har stemningen snudd i flere unders\u00f8kelser fra IMDi og Statistisk sentralbyr\u00e5. Det tyder p\u00e5 at vi n\u00e6rmer oss en t\u00e5legrense for integrering, og den er det farlig \u00e5 bryte.<\/p>\n

\"Grafikk\"<\/p>\n

STEMNINGSSKIFTE: Holdninger til flyktningers og asyls\u00f8keres adgang til \u00e5 f\u00e5 opphold i Norge. B\u00f8r den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
\n Foto: Statistisk sentralbyr\u00e5\n <\/p>\n

Markant flere mener at innvandring ikke er bra for Norge. Det er ogs\u00e5 en \u00f8kning blant dem som ikke mener at innvandrere gj\u00f8r en nyttig innsats i norsk arbeidsliv og at de er en kilde til uttrygghet.<\/p>\n

Men: Flertallet er fortsatt relativt positive til b\u00e5de innvandrere og innvandring, viser tallene fra IMDi<\/a>.<\/p>\n

Negativ sosial kontroll og \u00e6resvold<\/p>\n

Problemer med integrering f\u00f8rer blant annet til arbeidsledighet og kriminalitet, der innvandrerbefolkningen er overrepresentert i flere kriminalitetstyper. Ser vi p\u00e5 beboere p\u00e5 norske krisesentre, er innvandrerkvinner i klart flertall \u2013 og slik har det v\u00e6rt i en \u00e5rrekke. Nesten 80 prosent oppgir at de har blitt utsatt for vold fra en med samme innvandringsbakgrunn.<\/p>\n

\"Grafikk\"<\/p>\n

INNVANDRERKVINNER: Blant folk p\u00e5 krisesentre, st\u00e5r innvandrerkvinner for over 60 prosent.
\n Foto: IMDI\n <\/p>\n

I 2023 hadde 35 prosent av alle beboere p\u00e5 krisesentre blitt utsatt for negativ sosial kontroll, og syv prosent hadde blitt utsatt for \u00e6resrelatert vold. Blant beboerne med innvandrerbakgrunn hadde elleve prosent blitt utsatt for \u00e6resrelatert vold \u2013 en \u00f8kning fra \u00e5tte prosent i 2022. Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste \u00e5rsakene til krisesenteropphold, viser en unders\u00f8kelse fra Bufdir<\/a>.<\/p>\n

Konklusjon:<\/b> Nordmenn flest er positive til \u00e5 hjelpe folk i n\u00f8d, men den sterke veksten i flyktninger fra Ukraina setter integreringen p\u00e5 pr\u00f8ve. Det kommer p\u00e5 toppen av b\u00f8lgen av syriske flyktninger som i liten grad har reist tilbake til hjemlandet etter at krigen er over. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at Norge finner effektive tiltak mot ukontrollert familiegjenforening og returnerer flyktninger n\u00e5r volden i hjemlandet er over. Ingen er tjent med at strikken strekkes for langt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Etter at Arbeiderpartiet sier at de vil stramme inn innvandringspolitikken, kommer kritikken fra SV: \u2013 Det er overhodet…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":118143,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-118142","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115751745450377469","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118142","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=118142"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118142\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/118143"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=118142"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=118142"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=118142"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}