Sjelden har en komiker v\u00e6rt s\u00e5 sterkt knyttet til en karakter som Arthur Arntzen var til Oluf Rallkatli. Og sjeldent har en revykarakter gjort s\u00e5 sterkt inntrykk p\u00e5 generasjoner av mennesker som han Oluf har gjort.<\/p>\n
\u201cBestemor hadde fire episoder med han Oluf p\u00e5 VHS, som vi selvsagt s\u00e5 \u00f8rten tusen ganga.\u201d sier min mann. Alle i hans generasjon har trolig en lignende historie. Det har jeg ogs\u00e5. <\/b><\/p>\n
Jeg husker ogs\u00e5 slitte VHS-opptak, som flere familier hadde spolt frem og tilbake p\u00e5 gjennom \u00e5r med felles latterkuler. Det er kanskje noe av det jeg husker klarest fra min ankomst til Norge og Finnmark som flyktning i 1993.<\/p>\n
Oluf var noe av det f\u00f8rste vi ble eksponert for, ettersom vi l\u00e6rte oss norsk. Han ble en overgangsrite i integreringen til \u00e5 bli nordlending, en n\u00f8dvendighet for \u00e5 forst\u00e5 dette folket som tok oss i mot.<\/p>\n
Det er nesten som om disse praktiske finnmarkingene pekte p\u00e5 Oluf og sa:<\/p>\n
\u201cHer e vi. Se p\u00e5 oss. Se kor arti vi e!\u201d<\/b><\/p>\n
Dette er v\u00e5rt spr\u00e5k. Slik er vi som folk – uforfalsket, direkte, glad i \u00e5 le.<\/p>\n
Jeg skj\u00f8nte \u00e6rlig talt lite av den tannlause mannen med skinnhua den gang. Dialekten var fremmed, humoren kulturelt og historisk betinget.<\/p>\n
Men han var lettflirt, han Oluf. Og det har ogs\u00e5 jeg alltid v\u00e6rt. Da ble det fort at jeg flirte fordi Arthur\/Oluf flirte.<\/p>\n
Og n\u00e5r man ler sammen med andre, kan vidunderlige ting skje. Humoristen er p\u00e5 sitt beste en formidler av sannhet som avsl\u00f8rer v\u00e5r felles menneskelighet. <\/b><\/p>\n
Humor er et skjold mot traumer. Humor letter byrdene v\u00e5re – forskning viser faktisk at latter utl\u00f8ser endorfiner og reduserer stresshormonet kortisol.<\/p>\n
Humor er ogs\u00e5 kultur – det usynlige nettet som holder oss sammen.<\/p>\n
Si \u00ab\u00c5 ellers har lensmainn det bra?\u00bb til en tilfeldig person i nord, og de vil trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet. De vil vite hva du snakker om. Noen vil til og med bryte ut i latter.<\/p>\n
Slik Arthur Arntzen gjorde det p\u00e5 det ber\u00f8mte opptaket av sketchen \u201cFarskapssaken\u201d fra 1983. Bruddet med karakteren Oluf, der Arntzen f\u00e5r tidenes latterkrampe, er noe alle har et minne om.<\/p>\n
Og de felles minnene i latter, blir sjeldnere og sjeldnere. De blir borte i en tid vi trenger dem mest. <\/b><\/p>\n
I en verden der humor absorberes i fragmenter p\u00e5 30 sekunder, og vi knapt har noen felles b\u00e5l \u00e5 sitte rundt, minner Oluf oss om de b\u00e5lene som ble en del av en hel identitet. De b\u00e5lene som hadde en felles kulturell kontekst.<\/p>\n
Og Oluf holdt p\u00e5 i flere ti\u00e5r! I dag hadde en skikkelse som Oluf v\u00e6rt n\u00e6r umulig \u00e5 gestalte. Folk som kan skape dem f\u00f8des en sjelden gang i historien.<\/p>\n
Det krever en finstemt menneskekjenner for \u00e5 skape en klovn som Oluf. S\u00e5 er det ikke slik at vi ikke har dyktige humorister i dag som skj\u00f8nner hva en klovn skal gj\u00f8re.<\/p>\n
Herman Flesvig og Kevin V\u00e5genes er kanskje det n\u00e6rmeste vi kan komme arvtakere til Arntzen – begge har et sterkt empatisk blikk og har skapt karakterer som gir nye perspektiver p\u00e5 samfunnet og individet.<\/p>\n
I sin tid krenket Oluf enkelte konservative folk som ikke likte at han drakk heimbrent og bantes. Ellers var Oluf en sjokkerende samlende skikkelse!<\/b><\/p>\n
Han var ogs\u00e5 misforst\u00e5tt som et negativ bilde p\u00e5 den late, fordrukne nordlending.<\/p>\n
Det er en kategorisk feil. Klovner er et virkemiddel. Oluf ble skapt fra et enormt varmt og empatisk sted i humoristens hode.<\/p>\n
Men han m\u00e5tte st\u00e5 utenfor det normale samfunnet, for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si ting som ingen andre kan si. Klovnen blir den som kan peke p\u00e5 det latterlige i oss selv, gj\u00f8re narr av autoriteter, avsl\u00f8re svakheter. For \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 le av oss selv.<\/p>\n
Men ogs\u00e5 for \u00e5 s\u00f8rge at vi ikke tar makta p\u00e5 altfor stor alvor.<\/p>\n
Arntzen var ikke en politisk satiriker i tradisjonell forstand – som for eksempel den engelske komikeren John Oliver. Oluf var f\u00f8rst og fremst en glad klovn. <\/b><\/p>\n
Men han var ogs\u00e5 en grunnleggende anti-elitistisk og anti-autorit\u00e6r type. Oluf var en ventil. Det er klovner ofte. Derfor elsket vi ham. Ikke fordi han var gjenkjennelig som en av oss – noe han trolig ogs\u00e5 var for mange nordp\u00e5.<\/p>\n
Men fordi han lot oss le av oss selv, v\u00e5re omstendigheter, samtidig som han pekte nese til maktmisbruk. Det er et universelt behov som bare en komiker kan oppfylle.<\/p>\n
Arthur Arntzen hadde en sjelden begavelse for maktkritikk og samfunnskommentar i form av humor som ikke var banal, politisk eller overtydelig.<\/p>\n
Oluf h\u00f8rer kanskje en fordums tid til.<\/p>\n
Men en Oluf hadde v\u00e6rt bra \u00e5 ha i dag ogs\u00e5. En som samler oss rundt b\u00e5let som identitetsb\u00e6rer – men ogs\u00e5 som v\u00e5pendrager.<\/p>\n
Latter er et v\u00e5pen og en vaksine – den vaksinerer oss mot selvh\u00f8ytidelighet, egen fortreffelighet. Den bekjemper andres krav om makt over v\u00e5r frihet. <\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Sjelden har en komiker v\u00e6rt s\u00e5 sterkt knyttet til en karakter som Arthur Arntzen var til Oluf Rallkatli.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":118288,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[36,14133,20,21,2268,24,25,15,19,669,22,23,17,18,13,30,28,29,14,1533,16,26,27],"class_list":{"0":"post-118287","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-art","9":"tag-arthur-arntzen","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-dod","13":"tag-featured-news","14":"tag-featurednews","15":"tag-headlines","16":"tag-hovedoppslag","17":"tag-humor","18":"tag-latest-news","19":"tag-latestnews","20":"tag-main-news","21":"tag-mainnews","22":"tag-news","23":"tag-no","24":"tag-norge","25":"tag-norway","26":"tag-nyheter","27":"tag-opinion","28":"tag-overskrifter","29":"tag-top-stories","30":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115752700669191437","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118287","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=118287"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118287\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/118288"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=118287"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=118287"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=118287"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}