Studenter reagerer p\u00e5 formuesveksten blant landets rikeste.<\/p>\n
Herman Helland-Brodtkorb (til venstre) og Elias Vadseth studerer begge statsvitenskap. Foto: Leon Hubrecht GeuzePublisert: Publisert: <\/p>\n
For mindre enn 20 minutter siden<\/p>\n
Kortversjonen<\/p>\n
Oppsummeringen er laget av AI-verkt\u00f8yet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister<\/p>\n
Vis mer <\/p>\n
Halvparten av landets befolkning har 0 kroner i <\/a>ligningsformue<\/a>ligningsformue<\/a>Det er den skattemessige verdien av det personen eier, minus gjeld..<\/p>\n Samtidig har den samlede verdien av nordmenns ligningsformuer doblet seg de siste ti \u00e5rene, og Norges \u00e9n prosent rikeste sitter alene p\u00e5 over 2.000 milliarder kroner i ligningsformue, viser E24s unders\u00f8kelser<\/a>.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r ulikhetene i samfunnet \u00f8ker, og den rikeste \u00e9n til fem prosentene skyter fra resten av befolkningen, blir det vanskeligere \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene man tidligere s\u00e5 for seg som oppn\u00e5elige \u2013 som kanskje faktisk var mulig p\u00e5 50-tallet, sier Elias Vadseth, student ved Blindern i Oslo, til E24.<\/p>\n <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Stor oversikt: Dette tjente 656 partnere i EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO i 2024<\/p>\n <\/a><\/p>\n Medstudent Herman Helland-Brodtkorb peker p\u00e5 boligmarkedet som en viktig faktor for formuesulikheten i landet.<\/p>\n \u2013 Det er en h\u00f8y terskel for en gjennomsnittlig borger \u00e5 komme inn i boligmarkedet, spesielt i de st\u00f8rre byene. Det er kanskje en enda h\u00f8yere terskel \u00e5 komme seg oppover i det markedet. Mange vanlige folk kommer seg aldri opp p\u00e5 det niv\u00e5et \u2013 de som sitter p\u00e5 formuen er jo ofte folk som allerede er inne, sier han.<\/p>\n \u2013 Helt katastrofe<\/p>\n P\u00e5 Blindern finner vi ogs\u00e5 studenten Karen Nitoiu W\u00f8lstad-Knudsen.<\/p>\n \u2013 Du har problemer med at de unge ikke klarer \u00e5 komme seg inn i arbeidsmarkedet. Ikke bare er det vanskelig \u00e5 bygge en formue, men du m\u00e5 kjenne noen som allerede er inne, sier hun.<\/p>\n I 2014 hadde rundt 2,8 prosent en ligningsformue over 3 millioner kroner. I 2024 har andelen \u00f8kt til 7,1 prosent. <\/p>\n Samtidig har andelen som har en formue mellom 500.000 og 1 million kroner g\u00e5tt ned fra 29 til 22,6 prosent, mens andelen som ikke har ligningsformue, har holdt seg omtrent uendret.<\/p>\n W\u00f8lstad-Knudsen har selv reagert p\u00e5 h\u00f8ye inntekter i staten. Hun peker blant annet p\u00e5 l\u00f8nnen til helsedirekt\u00f8rer, som har en gjennomsnittsl\u00f8nn p\u00e5 1,8 millioner kroner<\/a>, if\u00f8lge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet.<\/p>\n \u2013 Det er jo skattepenger, og det er helt katastrofe.<\/p>\n <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Stor oversikt: Dette tjente de 2.000 best betalte legene i 2024<\/p>\n <\/a>Ekspertene er splittet<\/p>\n Men hva er de faktiske konsekvensene av de rikes formuesvekst?<\/p>\n Professor emeritus Kalle Moene ved \u00d8konomisk institutt p\u00e5 Universitetet i Oslo har pekt p\u00e5 at store formuer gir betydelig beslutningsmakt, s\u00e6rlig n\u00e5r kapitalen er plassert i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n \u2013 Det er kanskje ikke helt riktig \u00e5 kalle det en dobling av makt, men det er en veldig kraftig makt\u00f8kning til de \u00e9n prosent rikeste, har Moene tidligere uttalt til E24. <\/p>\n R\u00f8dt og SV har ogs\u00e5 v\u00e6rt kritiske<\/a> til utviklingen og kaller det en varslet katastrofe.<\/p>\n Sivil\u00f8konom Mathilde Fasting i Civita mener p\u00e5 sin side at utviklingen ikke b\u00f8r tolkes s\u00e5 dramatisk.<\/p>\n \u2013 Noen m\u00e5 jo eie n\u00e6ringslivet. I Norge er det slik at hvis vi skal ha private eiere, m\u00e5 vi ogs\u00e5 akseptere at de vil ha formuer p\u00e5 papiret. Formuene deres vil befinne seg i n\u00e6ringsverdier, og n\u00e5r n\u00e6ringslivet g\u00e5r bra, vil verdiene \u00f8ke.<\/p>\n Ogs\u00e5 investorene Jens Rugseth<\/a> og Jan Petter Sissener<\/a> har tonet ned betydningen av formuesulikheten.<\/p>\n \u2013 Hadde vi tatt pengene til de superrike, hadde det ikke gjort de fattige rikere, har Sissener uttalt.<\/p>\n \u2013 Ville krevd radikal endring<\/p>\n Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyr\u00e5, er ikke overrasket over de voksende formuene blant landets rikeste.<\/p>\n For mange g\u00e5r mye av l\u00f8nnen til m\u00e5nedsbudsjettet, blant annet til boligkostnader, noe som gj\u00f8r en formue vanskeligere \u00e5 bygge opp.<\/p>\n Forsker ved Statistisk sentralbyr\u00e5<\/p>\n \u2013 De kan leve gode liv, selvf\u00f8lgelig, men det betyr at vanlige folk ikke greier \u00e5 ta inn p\u00e5 de aller rikeste. Det ville ha krevd en radikal endring i den \u00f8konomiske politikken, har forskeren tidligere sagt.<\/p>\n Han tror formuesulikheten trolig vil fortsette \u00e5 vokse i \u00e5rene fremover.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Studenter reagerer p\u00e5 formuesveksten blant landets rikeste. Herman Helland-Brodtkorb (til venstre) og Elias Vadseth studerer begge statsvitenskap. Foto:…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":118352,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-118351","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115753227878917574","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118351","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=118351"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118351\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/118352"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=118351"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=118351"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=118351"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Karen Nitoiu W\u00f8lstad-Knudsen reagerer p\u00e5 utviklingen. Foto: Leon Hubrecht Geuze<\/p>\n
Rolf Aaberge<\/p>\n