{"id":118501,"date":"2025-12-20T21:41:46","date_gmt":"2025-12-20T21:41:46","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/118501\/"},"modified":"2025-12-20T21:41:46","modified_gmt":"2025-12-20T21:41:46","slug":"arthur-arntzen-er-dod-en-av-de-store-nordlendingene-i-moderne-tid-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/118501\/","title":{"rendered":"Arthur Arntzen er d\u00f8d: \u2013 En av de store nordlendingene i moderne tid"},"content":{"rendered":"<p>Kjetil Arntzen, ett av Arthur Arntzens tre barn, forteller til iTroms\u00f8 at han var til stede sammen med resten av den n\u00e6rmeste familien da hans far d\u00f8de p\u00e5 Otium fredag morgen 19. desember. Han ble 88 \u00e5r gammel.<\/p>\n<p>\u2013 Det var trist, men ogs\u00e5 fint at en sliten mann fikk fred. Han sovnet stille inn, mens vi alle var der sammen med ham.<\/p>\n<p>Han er glad for at han rakk fram f\u00f8r faren d\u00f8de.<\/p>\n<p>\u2013 Jeg bor i Harstad, s\u00e5 jeg kom med hurtigb\u00e5ten i g\u00e5r. Da var pappa litt mer med, s\u00e5 da fikk vi alle fortalt hvor glad vi er i ham, forteller Kjetil Arntzen.<\/p>\n<p>Han \u00f8nsker \u00e5 rette en stor takk til personalet p\u00e5 Otium, der Arthur Arntzen bodde de siste to \u00e5rene.<\/p>\n<p>\u2013 Jeg er utrolig takknemlig for alle de ansatte som har stelt s\u00e5 godt med ham disse \u00e5rene. Der f\u00f8lte han p\u00e5 en trygghet og varme. Jeg tror ogs\u00e5 de var preget av d\u00f8dsfallet hans. En sykepleier sa til meg at de brukte \u00e5 omtale ham som kompisen deres, forteller s\u00f8nnen.<\/p>\n<p>\u2013 En utrolig kapasitet<\/p>\n<p>Han minnes en pappa som hadde en enest\u00e5ende kapasitet, som han tror f\u00e5 andre er i besittelse av.<\/p>\n<p>\u2013 Vi barna har v\u00e6rt privilegerte p\u00e5 alle omr\u00e5der. Pappa har v\u00e6rt en figur \u00e5 se opp til. Han klarte kunsten \u00e5 balansere det \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen, med jobben som journalist og det \u00e5 stille opp for oss barna. Ogs\u00e5 da han ble bestefar s\u00e5 vi for en utrolig kapasitet han hadde til \u00e5 herje med barnebarna, samtidig som han tok seg tid til vennene siden rundt kaffebordet.<\/p>\n<p>Etter d\u00f8dsfallet fredag morgen har det if\u00f8lge s\u00f8nnen Kjetil str\u00f8mmet p\u00e5 med kondolanser, b\u00e5de p\u00e5 telefon og sms.<\/p>\n<p>\u2013 Det viser hva han har betydd for mange, og det varmer. N\u00e5 blir det ei litt annerledes jul, men samtidig er det fint at pappa slapp \u00e5 ha det vondt lenge, sier Kjetil Arntzen, f\u00f8r han legger til:<\/p>\n<p>\u2013 Pappa hadde det smilet, som bare kjennetegnet ham, helt inntil det siste.<\/p>\n<p>Arntzen er utvilsomt tidenes mest kjente troms\u00f8v\u00e6ring. Han ble f\u00f8dt i Troms\u00f8 10. mai 1937. Foreldrene var gruvearbeider Petter Berg Arntzen og Olga Marie Moshaug. Bortsett fra to \u00e5r i Gratangen, var oppveksten hans i Troms\u00f8. Fra 1948 i den s\u00e5kalte R\u00f8dstua i Tromsdalen.<\/p>\n<p>Vokste opp i fattigdom<\/p>\n<p>I boken \u00abSm\u00e5karer under frostm\u00e5ne\u00bb forteller Arntzen om en oppvekst i fattigdom og en d\u00e5rlig skolegang.<\/p>\n<p>If\u00f8lge <a href=\"https:\/\/nbl.snl.no\/Arthur_Arntzen\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">Store norske leksikon<\/a> fikk Arntzen i 1952 jobb som dreng p\u00e5 g\u00e5rden til ishavsskipperen Isak Isaksen.<\/p>\n<p>Arthur Arntzen jobbet som journalist fra 1960 til 1989, b\u00e5de i iTroms\u00f8, Lofotposten og Dagbladet. Han var ogs\u00e5 kommunestyrerepresentant for Venstre og engasjert i samfunnet rundt seg.<\/p>\n<p>Likevel er det helt klart hans rolle som humorist som har satt sine st\u00f8rste spor etter seg.<\/p>\n<p>Forfatteren og pressemannen Jonny Hansen har v\u00e6rt omgangsvenn med Arthur Arntzen siden tidlig ungdom, og forteller iTroms\u00f8 at han fikk den triste nyheten om Arntzens d\u00f8d fredag formiddag.<\/p>\n<p>Han sier at selv om det ikke kom som noen overraskelse at Arntzen n\u00e5 er d\u00f8d \u2013 \u00abhan var jo av en betydelig alder, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt syk de siste \u00e5rene\u00bb \u2013, s\u00e5 er det alltid trist og overraskende n\u00e5r noen g\u00e5r bort.<\/p>\n<p><strong>\u2013 Man kan kanskje si at det er en epoke som n\u00e5 er over.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Ja. Det er kanskje store ord \u2013 men jeg vil si at Arthur har v\u00e6rt en av de store nordlendingene i moderne tid, som faktisk har hatt stor betydning for liv og virke i nord. B\u00e5de mentalt \u2013 og ikke minst for folkehelsa, sier Hansen.<\/p>\n<p>Suksess<\/p>\n<p>Siden han var veldig ung var Oluf i Raillkattlia en del av han \u2013 og en karakter han dro fram, men f\u00f8rst i 1967 kom Arntzens f\u00f8rste bok karen med skinnlua. Den het \u00abHan Oluf\u00bb. \u00c5ret etter kom boka om kona \u00abHo Emma\u00bb, og etter det mange flere. I 1989 ble<\/p>\n<p>1989 ble teaterforestillinga \u00abOluf\u00bb spilt p\u00e5 H\u00e5logaland Teater. Det ble den st\u00f8rste publikumssuksess i teaterets historie og kom senere ogs\u00e5 som fjernsynsforestilling i NRK.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kjetil Arntzen, ett av Arthur Arntzens tre barn, forteller til iTroms\u00f8 at han var til stede sammen med&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":118024,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[14133,71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-118501","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-arthur-arntzen","9":"tag-entertainment","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115754072978939242","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118501","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=118501"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118501\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/118024"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=118501"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=118501"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=118501"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}