Vi sp\u00f8r en forsker for deg!<\/p>\n
Er det noe du lurer p\u00e5, send oss en e-post p\u00e5 epost@forskning.no. Vi velger ut de beste sp\u00f8rsm\u00e5lene og skriver en artikkel der vi sp\u00f8r en eller flere forskere om det du lurer p\u00e5. Blir ditt sp\u00f8rsm\u00e5l valgt ut, kan du velge mellom \u00e5 f\u00e5 tilsendt en forskning.no-kopp eller et forskning.no-handlenett.<\/p>\n
Alt det andre som feiler oss<\/p>\n
Du kjenner dem godt: Forkj\u00f8lelse, influensa, RS og covid, pluss et hav av andre luftveisinfeksjoner.<\/p>\n
For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor noen av oss rammes hardere enn andre, m\u00e5 vi dykke ned i hvordan immunsystemet fungerer og utvikler seg med alderen.<\/p>\n
\u2013 Her er det flere brikker, sier Thomsen.<\/p>\n
Han er professor i eksperimentell virologi ved K\u00f8benhavns Universitet og spesialist p\u00e5 luftveisinfeksjoner. <\/p>\n
For det f\u00f8rste er det det professoren kaller \u00abkroppskonstitusjonen\u00bb, og den blir d\u00e5rligere med alderen.<\/p>\n
Det skjer fordi mange eldre har \u00abkomorbiditeter\u00bb, som er et fint medisinsk ord for alle de sykdommene mange samler p\u00e5 seg med \u00e5rene.<\/p>\n
N\u00e5r eldre rammes av et vintervirus, kan det alts\u00e5 komme p\u00e5 toppen av andre sykdommer som hjerte-\/karproblemer, diabetes eller KOLS.<\/p>\n
\u2013 Den eldre er allerede svekket n\u00e5r viruset treffer, sier Thomsen.<\/p>\n
Det gj\u00f8r at vi med alderen f\u00e5r d\u00e5rligere evne til \u00e5 t\u00e5le det stresset en infeksjon p\u00e5f\u00f8rer kroppen.<\/p>\n
Men det er ikke hele forklaringen. <\/p>\n
Immunsystemet blir eldre<\/p>\n
Vi skal ogs\u00e5 en tur inn i immunsystemets indre. Her finner vi to deler:<\/p>\n
Det naturlige immunforsvaret har det Thomsen kaller en relativt \u00abstereotyp\u00bb og \u00abprimitiv\u00bb reaksjon p\u00e5 infeksjoner. Det vil si at det reagerer ganske likt uansett hva kroppen er smittet med.<\/p>\n
\u2013 Det naturlige immunforsvaret trenger ikke finjusteres noe s\u00e6rlig for \u00e5 fungere, sier han.<\/p>\n
Den andre delen av immunsystemet er det spesifikke, som best\u00e5r av B- og T-celler og som organiserer forsvaret etter det spesifikke viruset det skal h\u00e5ndtere. Dette er den \u00abmodellen\u00bb som brukes i vaksiner.<\/p>\n
Men b\u00e5de det naturlige og det spesifikke immunforsvaret svekkes n\u00e5r vi blir eldre.<\/p>\n
Mekanismene i s\u00e6rlig det naturlige forsvaret befinner seg ofte i selve overflatecellene i organene v\u00e5re, og det gjelder s\u00e6rlig i luftveiene.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r vi blir eldre, er ikke lungene lenger like godt utrustet til \u00e5 fungere som en f\u00f8rste forsvarslinje, forklarer Thomsen.<\/p>\n
Har mer erfaring med sykdom<\/p>\n
Og n\u00e5 kommer paradokset fra starten av artikkelen:<\/p>\n
Jo eldre vi er, jo flere virus har vi karet til oss gjennom livet. Immunsystemet v\u00e5rt kan alts\u00e5 si \u00abbeen there \u2013 done that\u00bb om de fleste virus n\u00e5r vi har n\u00e5dd en viss alder.<\/p>\n
Som Thomsen uttrykker det:<\/p>\n
\u2013 Kroppens immunologiske hukommelse blir st\u00f8rre og st\u00f8rre med alderen.<\/p>\n
Derfor skulle man tro at jo eldre vi blir, jo raskere kan vi kvitte oss med virus.<\/p>\n
Dessverre er ikke dette nok til \u00e5 kompensere for at immunsystemet generelt blir mindre fleksibelt, ja faktisk \u00abstivt\u00bb, som professoren uttrykker det. Dermed reagerer\u00a0 det langsommere p\u00e5 infeksjoner kroppen ikke har sett f\u00f8r.<\/p>\n
Thomsen forklarer at det er derfor de klassiske influensavaksinene erstattes med forsterkede vaksiner og h\u00f8yere dose til eldre.<\/p>\n
Hva kan voksne gj\u00f8re for \u00e5 styrke immunforsvaret?<\/p>\n
Generelt kan voksne if\u00f8lge Allan Randrup Thomsen pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 livsstilssykdommer som KOLS, hjerte-\/karsykdommer og diabetes, som gj\u00f8r oss mer s\u00e5rbare n\u00e5r vi skal bekjempe virusinfeksjoner.<\/p>\n
De vanlige helser\u00e5dene om \u00e5 unng\u00e5 r\u00f8yking, spise sunt og variert og trene, er alts\u00e5 bra for immunforsvaret.<\/p>\n
Det beste vi kan gj\u00f8re for \u00e5 beskytte oss mot smitte, er fortsatt r\u00e5dene fra korona\u00e5rene: Hold avstand, bruk h\u00e5ndsprit, nys i ermet \u2013 og kanskje det viktigste if\u00f8lge professoren: Bli hjemme fra jobb hvis du er syk, s\u00e5 du ikke smitter andre.<\/p>\n
Ten\u00e5ringer t\u00e5ler infeksjoner best\u00a0<\/p>\n
Men hva med barna? De burde vel v\u00e6re immunologiske mini-supermenn som kvitter seg med alle virus? Likevel renner det ut av begge nesebor i de fleste barnehager n\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Det er to ting som g\u00e5r litt mot hverandre n\u00e5r det gjelder barna, forklarer Thomsen.<\/p>\n
Det er ingen tvil om at barn fra ett\u00e5rsalderen stort sett har bedre immunforsvar enn eldre.<\/p>\n
Problemet er at de enn\u00e5 ikke har opplevd s\u00e5 mange infeksjoner som voksne. Derfor er barnas immunologiske hukommelse liten.<\/p>\n
Selv om de sm\u00e5 barnas naturlige immunforsvar er bedre, er det spesifikke p\u00e5 en m\u00e5te d\u00e5rligere. Derfor har sm\u00e5 barn hyppige luftveisinfeksjoner, omtrent seks til \u00e5tte ganger i \u00e5ret, mens voksne bare har to.<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 barn er mye mer utsatt fram til deres spesifikke immunforsvar l\u00e6rer de ulike virusene \u00e5 kjenne, forklarer Thomsen.<\/p>\n
Og s\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om i hvilken alder immunforsvaret er p\u00e5 sitt beste?<\/p>\n
Ledige stillinger<\/p>\n
Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n \u2013 Et stort barn i puberteten er i optimal tilstand n\u00e5r det gjelder \u00e5 reagere p\u00e5 infeksjoner. Alle organer er sunne og friske, immunforsvaret fungerer optimalt, og de har opparbeidet en rimelig god hukommelse fra tidligere infeksjoner, sier professoren.<\/p>\n Derfor hoster vi i m\u00e5nedsvis<\/p>\n Til sist vil professoren gjerne svare p\u00e5 hvorfor de fleste av oss helt vanlig sunne og friske voksne hoster videre i en evighet etter \u00e5 ha reist oss fra sykesenga.<\/p>\n Hvordan kan det ha seg?<\/p>\n I tillegg til v\u00e5rt stadig svakere immunforsvar etter hvert som vi blir eldre, kan infeksjoner klore seg fast av en enkel grunn: At det har oppst\u00e5tt vevskade som f\u00f8lge av infeksjonen, og den m\u00e5 leges.<\/p>\n \u2013 Det kan noen ganger ta tid hos voksne og eldre. Barn leges mye raskere, forklarer Thomsen.<\/p>\n \u00a9Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0originalartikkelen p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>.<\/p>\n Opptatt av helse, psykologi og kropp?<\/p>\n Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1766321476_372_2400201.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1766321476_568_2400202.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n