Fra Nord-Afrika til S\u00f8r-Amerika, fra Kaukasus til Kina, fra Budapest til Bangalore, krymper rommet for frie ord. Og n\u00e5r ordene forsvinner, forsvinner ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00f8se konflikter med spr\u00e5k, ikke v\u00e5pen.<\/p>\n
Dette er den trusselen mot ytringsfriheten vi kjenner best. Den som er lett \u00e5 identifisere. Lett \u00e5 dokumentere. Lett \u00e5 ta avstand fra. <\/p>\n
Og ofte \u2013 lett \u00e5 plassere hos \u00abde andre\u00bb.<\/p>\n
Foto: Roar Hagen \/ VG<\/p>\n
Men i dag vil jeg snakke om en annen utfordring for ytringsfriheten \u2013 en som ikke f\u00f8rst og fremst handler om forbud og fengsler, men om hvordan offentligheten faktisk fungerer i \u00e5pne samfunn.<\/p>\n
For parallelt med at ytringsfriheten angripes utenfra, utfordres den ogs\u00e5 innenfra. <\/p>\n
Ikke gjennom lover og politi, men gjennom tempo, forenkling, forsterkende teknologi og stadig mindre rom for kompleksitet i den offentlige samtalen.<\/p>\n
Jeg lurer p\u00e5 om noe grunnleggende har endret seg i m\u00e5ten vi snakker sammen p\u00e5 \u2013 og i ikke minst: m\u00e5ten vi lytter p\u00e5.\u00a0<\/p>\n
Om vi fortsatt lytter for \u00e5 forst\u00e5, eller om vi oftere lytter f\u00f8rst og fremst for \u00e5 plassere, vurdere og d\u00f8mme.<\/p>\n
N\u00e5r jeg ser tilbake p\u00e5 \u00e5ret som har g\u00e5tt, er det dette sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stadig vender tilbake til. Ikke hva vi har ment. Ikke hva vi har publisert. Men hvordan vi har lyttet. Og om det \u00ab\u00e5 lytte\u00bb fortsatt oppfattes som en kjerneverdi.<\/p>\n
For det er ikke mangel p\u00e5 meninger som preger tiden v\u00e5r. Tvert imot.<\/p>\n
Det som mangler, virker det som, er viljen til \u00e5 unders\u00f8ke ferdig. Til \u00e5 lytte helt ut. Til \u00e5 fortsette \u00e5 lytte selv om du er uenig i det du h\u00f8rer. Til \u00e5 ta innover oss fakta og perspektiver som ikke passer helt inn i v\u00e5re egne forklaringer \u2013 f\u00f8r vi g\u00e5r videre.<\/p>\n
Vi reagerer raskt. Vi forenkler mer og mer. Og mest urovekkende, syns jeg: Vi velger forklaringer som er enten\u2013eller, svart eller hvitt, det gode mot det onde. <\/p>\n
Og i denne farten forsvinner nyansene. Ikke fordi de ikke finnes, men fordi de ikke f\u00e5r plass.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke bare om at dette skjer, men hvorfor.<\/p>\n
Har vi latt den ideologiske rullegardinen g\u00e5 s\u00e5 langt ned at alt som forstyrrer v\u00e5rt eget verdensbilde stenges ute?<\/p>\n
Har sosiale medier og techselskapenes algoritmer gravd s\u00e5 dype gr\u00f8fter at vi ikke lenger klarer \u00e5 komme oss opp av dem?<\/p>\n
Er det moralens pris \u2013 i et samfunn som krever svar p\u00e5 alt det vonde i verden?<\/p>\n
Eller har det alltid v\u00e6rt slik, bare forsterket i et tempo vi enn\u00e5 ikke helt har rukket \u00e5 forst\u00e5?<\/p>\n
Kanskje er svaret ikke enten\u2013eller.<\/p>\n
\u00c5ret som har g\u00e5tt har v\u00e6rt preget av sterke konflikter og sterke moralske krav. Kriger, massive folkerettsbrudd, overgrep og grov urett har krevd v\u00e5r oppmerksomhet og v\u00e5r stillingtagen. <\/p>\n
Vi forventes \u00e5 mene noe, publisere noe, reagere \u2013 helst umiddelbart.<\/strong><\/p>\n \u00c5 tie blir mistenkelig. \u00c5 n\u00f8le tolkes som et svik.<\/p>\n Og vi skal mene, ta stilling og si ifra. Men i dette klimaet settes ytringsrommet under press. For n\u00e5r frontene hardner og tempoet \u00f8ker, blir rommet for nyanser stadig trangere. <\/p>\n Nyanser vi trenger for \u00e5 forst\u00e5. <\/p>\n Stemmer forsvinner \u2013 ikke alltid fordi de knebles med makt, men fordi det ikke lenger finnes plass til mangfold og kompleksitet.<\/p>\n