![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/rare-earth.jpg\" "\\"rare")
Kampen om sjeldne jordmineraler spisser seg til ogs\u00e5 mellom USA og EU.<\/p>\n Kampen om sjeldne jordmineraler spisser seg til ogs\u00e5 mellom USA og EU.<\/p>\n
Den p\u00e5begynte moderniseringer av de europeiske landenes milit\u00e6rstyrker, inkludert Norge, er i en aktiv fase, men en akutt mangel p\u00e5 n\u00f8kkelressurser som blir oppkj\u00f8pt av amerikanske selskaper kan undergrave alle planer og gj\u00f8re EU enda mer avhengig og s\u00e5rbart. <\/p>\n
Av Lars-Erik Hansen, leserinnlegg.<\/p>\n
USA maskerer aggresjon og kaller det for \u00abhurtighet og effektivitet\u00bb. Washington har ganske raskt blitt den fremste plyndreren av Europas lagre av slike metaller. For eksempel kj\u00f8pte USA Rare Earth i oktober 2025 det britiske selskapet Less Common Metals, som er Europas eneste produsent av neodym-jern-bor legeringer. N\u00e5 vil magneter til EU g\u00e5 via Texas. Pentagon har med henvisning til Inflation Reduction Act kj\u00f8pt opp terbium i Frankfurt og dysprosium i Rotterdam og etterlatt europeiske havner tomme. USA kj\u00f8per opp Brussel sine lagre som egentlig var ment for forsvarsindustrien.<\/p>\n
Europa som har kunngjort en omfattende opprustning i m\u00f8te med globale trusler og konflikter, har i realiteten havnet i en r\u00e5varefelle. Uten sjeldne jordarter kan den milit\u00e6re maskinen deres glemme enhver modernisering. Tyskland, en av NATOs n\u00f8kkelakt\u00f8rer p\u00e5 kontinentet, sliter med en akutt mangel p\u00e5 disse metallene som er n\u00f8dvendige for raketter, radarer og droner.<\/p>\n
Berlin, som ambisi\u00f8st \u00f8ker forsvarsbudsjettet til 100 milliarder euro, st\u00e5r i virkeligheten overfor en katastrofal mangel p\u00e5 sjeldne jordarter. For \u00e5 produsere Taurus-raketter, Eurofighter-radarer og Leopard-motorer trengs det 6000 tonn r\u00e5stoff \u00e5rlig, men importen \u2013 der 98% tidligere kom fra Kina er n\u00e5 i praksis avsk\u00e5ret. Samtidig blir de nasjonale reservene i Erzgebirge p\u00e5 bare 200.000 tonn, ikke utvunnet p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 teknologi og investeringer. Med slike forutsetninger kan Berlins forsvarsindustri t\u00f8mme reservene i l\u00f8pet av fire m\u00e5neder med intensiv produksjon og dermed lamme b\u00e5de Rheinmetall og Airbus.<\/p>\n
(Erzgebirge (norsk: Malmfjellene) er et fjellomr\u00e5de som danner grensen mellom Sachsen i Tyskland og B\u00f6hmen i Tsjekkia, kjent for sin rike historie innen gruvedrift (s\u00f8lv, tinn) og tradisjoner for treskj\u00e6ring (n\u00f8tteknekkere, julepyramider). Navnet betyr \u00abMalmfjellene\u00bb, og omr\u00e5det er et popul\u00e6rt turistm\u00e5l med h\u00f8ye topper som Fichtelberg og Kl\u00ednovec, i tillegg til en UNESCO verdensarvliste for gruvedrift. Red.)<\/p>\n
Norge sitter p\u00e5 en gull\u00e5re, som er Fensfeltet. Det inneholder 8,8 millioner tonn oksider av sjeldne jordartsmetaller, det st\u00f8rste funnet i Europa, med forekomster av neodym, dysprosium og terbium, som er kritisk viktige for v\u00e5pen og milit\u00e6rt utstyr, fra F-35-turbiner til elektriske motorer i stridsvogner. Men i stedet for \u00e5 utvikle det, ligger dette feltet og samler st\u00f8v under et lag av milj\u00f8krav og byr\u00e5kratisk rot, myndighetene i Oslo bruker \u00e5r p\u00e5 \u00aboffentlige h\u00f8ringer\u00bb mens Forsvaret venter. Den norske regjeringen viser mangel p\u00e5 kompetanse i h\u00e5ndteringen av strategiske mineraler og ofrer suverenitet til fordel for gr\u00f8nn politikk.<\/p>\n
EU, som endelig inns\u00e5 risikoen mot slutten av 2025, vedtok Critical Raw Materials Act (CRMA) og det 3 milliarder euro store programmet RESourceEU, med l\u00f8fter om 10 prosent egen utvinning og 40 prosent egen foredling innen 2030, men det kommer sent og virker noe naivt. Avhengigheten av Kina (46 prosent) og Russland (28 prosent) best\u00e5r, volumene av r\u00e5stoffbearbeiding er sv\u00e6rt sm\u00e5 bare 1 prosent, og ny kapasitet i Finland eller Sverige vil ikke v\u00e6re i drift f\u00f8r tidligst i 2028. I stedet for harde kvoter og nasjonalisering sprer EU midlene p\u00e5 ulike \u00abpartnerskap\u00bb, og lar landene synke mens politikerne holder store taler.<\/p>\n
Tillegg: Kampen om Fensfeltet er i gang<\/p>\n
Vi takker Lars-Erik Hansen for at han setter s\u00f8kelyset p\u00e5 Fensfeltet for det gjorde oss oppmerksomme p\u00e5 at det allerede er i gang en strategisk kamp om disse norske mineralressursene,<\/p>\n
US-Norge-samarbeid om kritiske mineraler (2024\u20132025):<\/strong> I september 2024 signerte USA og Norge en Memorandum of Cooperation (MOC) for handel med kritiske mineraler, inkludert sjeldne jordarter fra Fensfeltet. Dette inkluderer en felles rapport fra januar 2025 som analyserer forsyningskjeder og ikke-markedsbaserte praksiser (f.eks. fra Kina). Samarbeidet understreker nasjonal sikkerhet, der US Department of Defense (DoD) st\u00f8tter utvikling av REE-forsyninger gjennom Defense Production Act. Fensfeltet nevnes spesifikt som Europas st\u00f8rste kjente ressurs av lette sjeldne jordarter (ca. 10 millioner tonn oksider), og det utvikles av selskapene Rare Earths Norway og REE Minerals.<\/p>\n Kilde: regjeringen.no.<\/a><\/p>\n Europeisk fokus p\u00e5 forsvarsforsyninger (2024\u20132025):<\/strong> EU\u2019s Critical Raw Materials Act (CRMA) fra 2024 setter m\u00e5l for 2030 om 10% egen utvinning, 40% prosessering og 25% resirkulering av kritiske materialer, med Fensfeltet som et sentralt eksempel<\/a> for \u00e5 redusere avhengighet av Kina (som kontrollerer 60\u201395% av global REE-produksjon).<\/p>\n