Hvert \u00e5r er det mange som er i samme situasjon, og vi har spurt Birgitte om hvordan hun opplevde den f\u00f8rste jula uten sin mamma, og hva hun l\u00e6rte p\u00e5 veien.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n – Mitt st\u00f8rste jule\u00f8nske er \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re sosial<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Vanskelig\u00a0\t<\/p>\n Birgitte var 29 \u00e5r og nygift da moren hennes d\u00f8de for 18 \u00e5r siden.\u00a0<\/p>\n Helt siden Birgittes foreldre skilte seg da hun var liten, hadde Birgitte feiret jul annet hvert \u00e5r i besteforeldrenes hus. Det var alltid Birgitte, mamma, mormor og morfar sammen.\u00a0<\/p>\n \u2013 Mamma sto for s\u00e5 mange av de gode barndomsminnene mine. Jeg hadde ikke s\u00f8sken, og hun hadde ikke s\u00f8sken, s\u00e5 da hun d\u00f8de ble det et stort tomrom. Det var en f\u00f8lelse av at den viktigste personen gjennom livet – hun som sto for s\u00e5 mye trygghet – forsvant.\u00a0<\/p>\n Birgitte var lenge i dyp sorg. Den f\u00f8rste julen var spesielt vanskelig.\u00a0<\/p>\n \u2013 Mormor var p\u00e5 sykehus den julen. Hun var ikke glad i julen etter at mamma d\u00f8de, men hun kom til oss noen timer p\u00e5 dagen p\u00e5 julaften og spiste med meg og mannen. S\u00e5 kom kvelden, og da tok jeg et spesielt valg, sier Birgitte, og fortsetter:\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg kjente at jeg trengte \u00e5 v\u00e6re i min egen sorg, i meg og mitt. S\u00e5 jeg valgte \u00e5 bli hjemme mens mannen min dro til sin familie.\u00a0<\/p>\n Birgitte var naturligvis ogs\u00e5 velkommen til svigerfamilien. Men hun forteller at hun trengte \u00e5 v\u00e6re alene akkurat den kvelden.<\/p>\n <\/p>\n – De l\u00f8p rundt i huset midt p\u00e5 natta<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Ble noe fint i m\u00f8rket\u00a0\t<\/p>\n S\u00e5 Birgitte hadde julekvelden alene i besteforeldrenes hus. Hun satt frem samme type mat og godteri som hun alltid hadde pleid \u00e5 spise med moren og besteforeldrene.\u00a0<\/p>\n \u2013 Ved midnatt drakk jeg litt vin, spiste julemarsipan og s\u00e5 p\u00e5 julegudstjenesten fra Roma p\u00e5 TV. Det var en fast tradisjon jeg og mamma hadde.\u00a0<\/p>\n \u2013 Hvordan f\u00f8ltes det \u00e5 gj\u00f8re det alene for f\u00f8rste gang?\u00a0<\/p>\n \u2013 Det var jo en m\u00e5te jeg tillot meg selv \u00e5 v\u00e6re i sorgen, og kjente etter hva jeg hadde behov for. Det tror jeg er viktig, at det er lov \u00e5 s\u00f8rge, sier hun, og legger til:\u00a0<\/p>\n \u2013 Og at det ogs\u00e5 er lov til \u00e5 ha det fint! Jeg tror mange kjenner p\u00e5 d\u00e5rlig samvittighet over at de ogs\u00e5 kan kjenne p\u00e5 glede n\u00e5r de s\u00f8rger. Man b\u00f8r tillate seg \u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re kjekke ting og \u00e5 kunne le.<\/p>\n \n DRO TIL PARIS: En glede i det vonde, forteller Birgitte. FOTO: Privat\n <\/p>\n \u2013 Klarte du \u00e5 kjenne glede den jula?\u00a0<\/p>\n \u2013 Ikke s\u00e5 mye p\u00e5 julaften. Men i romjulen det \u00e5ret reiste jeg og mannen min til Paris og ble der til over nytt\u00e5r. Det ble noe fint for meg i m\u00f8rket – noe \u00e5 se frem til, et sted \u00e5 \u00abflykte\u00bb til. Det var ogs\u00e5 en glede over \u00e5 planlegge og overraske mannen min med turen, for han hadde v\u00e6rt en fantastisk st\u00f8tte i tiden etter mamma d\u00f8de.<\/p>\n <\/p>\n \u00abVi f\u00e5r ikke liv i mamma\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n Nye tradisjoner\u00a0\t<\/p>\n Med \u00e5rene har Birgitte og mannen f\u00e5tt barn. Birgitte forteller at barna har endret hele jula til det bedre.<\/p>\n \u2013 Det \u00e5 se hvor mye de elsker jula og hvor mye glede de skaper rundt seg, det gj\u00f8r godt.\u00a0Jeg gleder meg like mye til julen som de gj\u00f8r, det er n\u00e5 en veldig fin tid.<\/p>\n I dag bor familien i besteforeldrenes hus. Der har de tatt med mange tradisjoner fra Birgittes mor, mormor og morfar: Familien ser alltid p\u00e5 s\u00f8lvguttene f\u00f8r julemiddagen. De dekker bordet med mormors servise og pynter med gamle nisser og juleroser i filt fra 60-tallet, slik mormoren gjorde hver julaften.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det har v\u00e6rt fint \u00e5 ta tilbake de tingene som minner meg om min barndomsjul. Det er en m\u00e5te \u00e5 f\u00f8le at de er litt med oss.<\/p>\n Birgitte tror det er viktig \u00e5 huske at livet alltid er i endring. Kanskje f\u00f8les det tomt, ensomt og trist n\u00e5, men kanskje vil livet v\u00e6re fylt med nye mennesker, nye barn og nye venner \u00e5 feire julen med om noen \u00e5r?\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg tror det er viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for noe nytt. At man kan skape nye minner og tradisjoner samtidig som man tillater \u00e5 kjenne p\u00e5 savn. Det er viktig \u00e5 lete etter lysglimt i det som kjennes m\u00f8rkt. Husk at ting blir bedre igjen, og fyll julen med gode ting som skaper glede!<\/p>\n Sorg p\u00e5 merkedager<\/p>\n Gunn Hege Huslende, sosionom og sertifisert coach for Endringsrommet AS, har uttalt til KK <\/a>at det er viktig \u00e5 v\u00e6re raus med deg selv n\u00e5r man s\u00f8rger.\u00a0<\/p>\n \u2013 Fors\u00f8k \u00e5 anerkjenne f\u00f8lelsene som kommer. God selvledelse handler om \u00e5 kjenne etter hva du trenger \u2013 og gi deg selv tillatelse til \u00e5 ta hensyn til det.<\/p>\n Sosionomen forklarer at for mange kan barna bidra til en form for normalitet i sorgen. S\u00f8kelyset p\u00e5 deres behov kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 holde fast i grunnleggende rutiner som s\u00f8vn, m\u00e5ltider og daglige gj\u00f8rem\u00e5l. Slike rytmer virker ofte stabiliserende i en tid som ellers er kaotisk.<\/p>\n \u2013 Behovet for \u00e5 snakke om det som har skjedd varierer fra person til person. Mange opplever st\u00f8tte i \u00e5 dele tanker med familie, venner eller profesjonelle. Andre har god hjelp av \u00e5 delta i en sorggruppe, slik Sonja har gjort, sier Gunn Hege Huslende, og poengterer at et er en styrke \u00e5 be om hjelp.<\/p>\n \u2013 \u00c5 skrive ned tanker og f\u00f8lelser kan ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 sortere, og kan gi f\u00f8lelsen av \u00e5 \u00ablegge fra seg\u00bb det som tynger.<\/p>\n Sosionomen sier videre at man i det f\u00f8rste \u00e5ret etter et d\u00f8dsfall m\u00f8ter h\u00f8ytider, merkedager og tradisjoner for f\u00f8rste gang i en ny situasjon. Det er helt normalt at disse dagene krever litt ekstra, og mange opplever at det er vanskeligst den aller f\u00f8rste gangen. Etter hvert finner man en ny m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5.\u00a0<\/p>\n D\u00f8dsfallet blir en erfaring man b\u00e6rer med seg, men det er ikke lenger en konstant belastning. Vi l\u00e6rer oss gradvis \u00e5 leve med savnet.<\/p>\n Vis mer <\/p>\n Lene trodde ten\u00e5ringsdatteren sov – s\u00e5 gikk hun inn p\u00e5 rommet hennes <\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Ta vare p\u00e5 deg selv\t<\/p>\n Birgitte tror ogs\u00e5 det er lurt \u00e5 prioritere \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv n\u00e5r man opplever sorg i jula.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det \u00e5 komme seg ut i dagslys og i naturen mens det er lyst gj\u00f8r godt for alle, men spesielt om en er nedfor. Treff folk som gir positivt p\u00e5fyll, prioriter egentid og egenpleie, r\u00e5der hun.\u00a0<\/p>\n Hun vet ogs\u00e5 at det er lett \u00e5 kjenne p\u00e5 at man sitter litt fast i sorgen de f\u00f8rste par \u00e5rene mens resten av verden g\u00e5r videre.<\/p>\n \u2013 Ikke alle forst\u00e5r kanskje ikke at det fortsatt er tungt, uten at det er med vond vilje. Da kan det ofte v\u00e6re fint \u00e5 dele med andre hvordan man har det, om det for eksempel f\u00f8les ekstra ensomt eller tungt i julen – i stedet for \u00e5 g\u00e5 med det alene, sier hun, og avslutter:\u00a0<\/p>\n \u2013 Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 v\u00e6re til bry eller gr\u00e5te i feil setting, folk vil en vel. Men noen ganger trenger de kanskje hjelp til \u00e5 forst\u00e5 hvordan man har det den f\u00f8rste tiden etter et d\u00f8dsfall.\u00a0<\/p>\n Hun avslutter:\u00a0<\/p>\n \u2013 S\u00e5 om julen er tung eller ensom for deg i \u00e5r, s\u00e5 husk at om et \u00e5r eller to kan mye ha endret seg i positiv retning. Mennesker du enn\u00e5 ikke har m\u00f8tt kan v\u00e6re en viktig del av livet ditt, og mye fint ligger foran deg.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83999516.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83996124.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/84019087.webp\" "\\"DRO")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/79672836.webp\" "\\"\u00abVi")
<\/p>\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83556344.webp\" "\\"Lene")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/79625667.webp\" "\\"Hver")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83851567.webp\" "\\"-")
<\/p>\n